mandag 31. desember 2012

Nyttårsønske for privatistene

Vi er snart 6 år inn i Kunnskapsløftet - og en del av dette handler om eksamen. I norsk skal eksamenskandidatene kunne bruke hjelpemidler, men i praksis gjelder ikke det mange privatister.  I Oslo plasseres de gjerne i en idrettshall uten tilgang til stikkontakter. De får gjerne bruke pc-en de har med seg (så lenge batteriet varer). Men de må ta høyde for at den siste timene må brukes innføring for hånd. For digital innlevering eller muligheter for utskrift byr ikke Oslo kommune på.
Nyttårsønske - at også privatister får bruke pc på eksamen i norsk (og gjerne andre fag også)! Så vanskelig kan vel ikke dette være?

Litt om datasikkerhet


Mange av oss bruker ulike tjenester på nettet som krever en innlogging. Ofte er de linket med vår epost, slik at hvis vi glemmer passord eller brukernavn kan få tilgang til tjesten ved å sende oss med lenke slik at vi kan få logget oss inn. Kjempepraktisk! Problemet er at hvis uvedkommende får tilgang til eposten vår, vil de også kunne endre brukernavn og passord på alle tjenestene vi bruker (Twitter, Instagram, Youtube, Flickr, Tumblr, Facebook, Spotify osv).
Derfor har Google innført et system med 2 lag med sikkerhet.  (2 step verification). I innstillingene til Google-kontoene kan man registrere mobiltelefonen slik at uvedkommende som har fått snusen i ditt brukernavn og passord, ikke får logget seg inn fra en "fremmed maskin". Hvis jeg logger meg inn på gmailen fra en maskin som jeg vanligvis ikke bruker, registrerer Google dette, og sender meg en SMS med en kode. I tillegg til brukernavn og passord må jeg så bruke koden. Hackerne må med andre ord ikke bare stjele brukernavnet og passordet ditt - de må også stjele mobiltelefonen.
Les mer om dette her.

Godt nyttår til alle mine lesere!

onsdag 26. desember 2012

Eksamenspåmelding

Eksamenspåmelding skjer på privatistweb.no i januar for våreksamen og i september for høsteksamen (sjekk nærmere dato for ditt fylke!). Du må ha visakortet klart, ikke vent til siste dag!

Mange eksamenssteder er lite flinke til å tilrettelegge for at du kan bruke datamaskin til eksamen. Sjekk med eksamenskontoret i din fylkeskommune om de kan tipse deg om eksamenssteder der dette er lagt til rette for. Kanskje du kan ta eksamen i nabofylket hvis det gjør at du slipper å skrive for hånd?

I norsk for videregående skole er det ulike fagkoder for norsk selv om eksamenen er lik. Vi bruker eksamenskodene når vi melder oss på til eksamen.

Har du bakgrunn i yrkesfag og bygger så på med fag for å få studiekompetanse tilsvarende 3. påbygg, er det andre koder enn om du har gått på studieforberedende program.

Hovedmål
NOR1211 (NOR1231 hvis du har bakgrunn i yrkesfag)

Sidemål
NOR1212 (men NOR1232 hvis du har bakgrunn i yrkesfag)

Muntlig
NOR1213 (men NOR1233 hvis du har bakgrunn  i yrkesfag)

Kilde: http://grepwiki.udir.no/index.php?title=20110527:_Nye_fagkoder_for_Vg3_p%C3%A5bygging_til_generell_studiekompetanse_i_norsk,_samisk_og_finsk (lastet ned 26.12, 2012)


Vil du vite mer om skriftlig og muntlig eksamen i norsk? 

Kjøp Norsk på 30 dager. Det er en håndbok for privatister som tar norsk på egenhånd, men vil også være nyttig for elever.
Du kan kjøpe boka her (det er en ebok, papirutgaven kommer først i april. Eboka koster 99 kroner og papirutgaven vil koste 199.- kroner)


søndag 25. november 2012

Vær forberedt!

Sjekk boka Norsk på 30 dager. Det er en håndbok for privatister som tar norsk på egenhånd, men vil også være nyttig for elever.
Du kan kjøpe boka her 

Hei!
Jeg så filmen din ang norsk eksamen på vimeo. Jeg lurer på om du har noen tidligere gitte eksamens oppgaver for norsk skriftlig du kunne sendt meg? Har eksamen på tirsdag og hadde vært fint om jeg kunne fått sett noen gamle oppgaver. Jeg har prøvd på udir.no, men man trenger visst et passord for å få tilgang.

Mvh E.


E. har delvis rett, en kan finne oppgavene, men tekstvedleggene er som hovedregel ikke lagt ut. Grunnen er copyright. Utdanningsdirektoratet har ikke skaffet seg de nødvendige rettighetene for å legge tekstene åpent ut på nett. Men en kan likevel finne selve oppgavene. Og når en har dem, vil en også i noen tilfeller selv kunne finne tekstene (altså det som står i de såkalte vedleggene) ved å google litt. En kan også - hvis en går innom en videregående skole - høre om en kan få eksamensheftene fra de siste eksamene. Skolene har som regel et lager av dette. 
For hovedmål, se her.
For sidemål, se her.

Så til muntlig eksamen, kan man bli spurt om å gjøre rede for  det såkalte "fordypningsemnet" hvis man er privatist?

Det du kan bli spurt i, skal ha forankring i kompetansemålene i læreplanen. Og der står det blant annet:

"Du skal ....gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne"

Noen privatister vil da oppleve at de har forberedt seg godt på dette, og så ikke få anledning til å presentere resultatet, og omvendt, noen har ikke gjort noe som helst med det og så oppleve at de blir spurt om akkurat fordypningsemnet.  Andre igjen har forberedt seg, og får så anledning til å presentere hovedpunktene i sitt fordypningsemne på eksamen.  Min konklusjon er at du som privatist, ikke kan forutsette at fordypningsemne ikke blir noe du kan spørres om på muntlig eksamen. 

onsdag 14. november 2012

Læreverk?


Jeg får mange spørsmål på elevbloggen min, Victoria spør:

Jeg skal ta eksamen i norsk som privatist på videregående nivå og har ikke noe norsk bøker å lese i.
Lurte på om du vet hvor jeg kan finne norsk bøker på dette nivået,hadde satt stor pris på rask tilbakemelding.


Aller først, norsk for vgs tar utgangspunkt i læreplanen, lærebøker er bare en hjelp, men man kan også finne det meste av teoristoffet på www.ndla.no.
Det er ikke sikkert nærmeste bokhandel har lærebøkene inne slik at man kan bla i dem, grunnen er at skolene som oftest kjøper inn bøkene til sine elever. Men man kan uansett få bestilt og hentet bøkene der, om man ikke bruker www.haugenbok.no som er min favorittbokhandel på nett. De leverer superraskt!

Mange elever/privatister vil ønske seg trykte lærebøker blant annet ettersom NDLA har dårlig utvalg på tekster (sakprosa og skjønnlitteratur) selv om de er gode på resten av teoristoffet. Ellers synes jeg Wikipedia har gode og oversiktelige artikler som dekker mange læreplanmål. Hva med å lage en egen Wiki hvor dere selv skriver og kompilerer fagstoff. Man kan jo også skanne inn tekster fra ulike kilder og legge dem i Evernote. Bruk gjerne kameraappen til Evernote til dette.

Lærere og elever vil sikkert være uenige om hvilke læreverk er gode. Jeg kjenner best Spenn (Cappelen) og Signatur (Samlaget) for påbygg.  Men det er andre verk som f.eks. Panorama (Gyldendal) og Tema (Samlaget. Aschehoug har dessuten et verk som heter Nettopp norsk for påbygg.
Påbyggsbøkene dekker læreplanmålene for Vg2 og Vg3 (studiespes.)

Jeg tillater meg også å minne om min egen bok som handler om å gi deg viktige studieferdigheter og teknikker i forhold til digitale verktøy. 

Skal jeg sammenlikne to verk, Spenn og Signatur - så er Signatur ganske enkelt og oversiktelig, noen vil si at man har forenklet litt for mye, men hvis man er privatist så er det kanskje et ok valg. Skal man gjøre det svært godt i norskfaget, hadde jeg likevel valgt læreverk som er skrevet for det studieforberedende programmet som Spenn eller Panorama. I tillegg - se hva NDLA har. De har mye videomateriale og er gode f.eks. på dialekter.

(Jeg legger denne posten på lærerbloggen min også, kanskje noen lærere vil kommentere det jeg har skrevet - dette er jo bare min mening :-) )


Jeg har skrevet boka Norsk på 30 dager som fremfor alt er er en håndbok for privatister som tar norsk skriftlig og muntlig på egenhånd, men vil også være nyttig for elever. Der finner du lenker til nettleksjoner m.m. som ligger som videoer på nett
Du kan kjøpe boka her, pris 149 kroiner
Nå kan du også kjøpe Norsk på 30 dager med fokus på hvordan forberede seg til til norsk muntlig. Du kan kjøpe og laste ned boka her.

mandag 5. november 2012

Eksamensoppgaver for språklige minoriteter

(Oppdatering sept. 2018). Dette ble skrevet i 2012, og det har skjedd en god del endringer med både eksamen og med regler forøvrig.) Merk at jeg har begynt å legge ut stoff retta mot minoritetsspråklige her.)
Jeg har tidvis elever/privatister som har bodd kort tid i Norge, og de vil rimeligvis oppleve at den tradisjonelle norskeksamenen er svært krevende.  Hva er "kort tid"?  Tidligere snakket man om 4 år i Norge som "kort tid", men ta her kontakt med eksamenskontoret i din fylkeskommune for å høre om du er i målgruppen. Så vil det selvsagt være enklere for en svensk eller dansk å lære seg godt norsk på fire år enn en som kommer fra Asia eller Øst-Europa.
Det er en egen eksamenskode: NOR1049 for norsk som andrespråk for språklige minoriteter.
På eksamensoppgaven fra høsten 2011 står det at en blir vurdert etter følgende punkter:


På eksamensdagen må du skrive selvstendige tekster som er relevante 
svar på oppgavene. I svaret ditt skal sensor også vurdere evnen din til å 
 forstå tekst
 bruke ressursheftet
 kunne skrive norsk med stor grad av korrekthet
 bruke kunnskapene du har om ulike sjangrer
 avpasse språket etter sjanger, emne og formål
 lage overskrift i samsvar med innholdet i teksten

Karakteren blir satt på grunnlag av hele svaret ditt.

Du finner en oversikt over eksamensoppgaver fra de siste årene her.



Norsk på 30 dager. Det er en håndbok for privatister som tar norsk på egenhånd, men vil også være nyttig for elever.
Du kan kjøpe boka her (det er en ebok, papirutgaven kommer først i april. Eboka koster 149 kroner og papirutgaven vil koste 220.- kroner + porto)
Boka vil og være nyttig for deg med kort botid i Norge, men som skal ta eksamen i norsk for videregående skole.


onsdag 17. oktober 2012

Hvordan jobber du?

I denne boka gir jeg en samlet framstilling av hvordan du kan bruke digitale verktøy på en smart måte slik at du kan bruke mindre tid, men samtidig få bedre resultater på skolen og til eksamen. Jeg skriver en del om hva grunnen er til at noen bruker masse tid og anstrengelser, men likevel opplever det frustrerende at de ikke oppnår gode resultater.  Denne boka vil kunne gi deg mange aha-opplevelser. Den vil også være interessant for deg som alt er student.
Den bestilles på nettet.

mandag 15. oktober 2012

Kortsvarsoppgaver

Det kan være interessant å lese hvordan sensorer vurderer kortsvarsoppgaver. På Utdanningsdirektoratets sider ligger det lagt ut vurderinger med karakter av noen oppgaver. Det interessante er hvordan sensorene vurderer, hva de altså legger til grunn. Merk at karakteren er satt på grunnlag av både kort- og langsvarsoppgaven.
Legg merke til at sensorene kommenterer struktur, behovet for at kortsvaret både har innledning, at avsnittene henger sammen, og at kortsvaret avsluttes. Det er med andre ord ikke nok å ramse opp en del momenter.

Jeg siterer fra Udir sine sider:

1. Måloppnåelse i kortsvaret

Her finner du eksempler på kortsvar som kan sammenliknes. Karakteren er satt på grunnlag av både kortsvaret og langsvaret.

1.1 Kortsvar i en besvarelse som har fått karakter 6

1.1.0 Oppgave

Norsk hovedmål V2010:
Del A Kortsvaroppgave
Svaret bør ikke være lengre enn ca. 250 ord.
Vedlegg: Utdrag fra islendingsagaen Soga om Gunnlaug Ormstunge (skrevet på 1200-tallet) og tegneseriestripen Aldo Monrad (2009)
Sammenlign noen trekk ved innholdet og fortellemåten i de to tekstene.

1.1.1 Rammetekst

Kortsvaret er fra en besvarelse som har fått karakteren 6. Teksten er på 252 ord.
Svaret har en god og hensiktsmessig struktur. Tekstvedleggene og tema for oppgaven presenteres i innledninga, og i avslutninga blir temaet nevnt igjen. De to tekstene er behandlet hver for seg i andre og tredje avsnitt. Svaret har også en god tittel.

Eleven knytter svaret sitt til de to tekstene  når innhold og fortellemåte blir sammenlignet. Kunnskap om både sagalitteratur og tegneserier kommer fram gjennom bruk av et variert fagspråk. Eleven viser faglig sikkerhet gjennom de eksemplene som han/hun trekker fram.

Ordforråd og setningsoppbygging er variert, og ortografien er stort sett god.

Helhetsinntrykket er at eleven viser fagkunnskap og uttrykker den på en svært god og presis måte.
Kortsvaret er fra en besvarelse som har fått karakteren 6. Teksten er på 252 ord.
Svaret har en god og hensiktsmessig struktur. Tekstvedleggene og tema for oppgaven presenteres i innledninga, og i avslutninga blir temaet nevnt igjen. De to tekstene er behandlet hver for seg i andre og tredje avsnitt. Svaret har også en god tittel.
Eleven knytter svaret sitt til de to tekstene  når innhold og fortellemåte blir sammenlignet. Kunnskap om både sagalitteratur og tegneserier kommer fram gjennom bruk av et variert fagspråk. Eleven viser faglig sikkerhet gjennom de eksemplene som han/hun trekker fram.
Ordforråd og setningsoppbygging er variert, og ortografien er stort sett god. 
Helhetsinntrykket er at eleven viser fagkunnskap og uttrykker den på en svært god og presis måte.

1.1.2 Elevens besvarelse

Fra saga til tegneserie
Utdraget fra islendingesagaen er hentet fra Soga om Gunnlaug Ormstunge, som ble skrevet på 1200-tallet. Tegneseriestripen Aldo Monrad ble trykt i Aftenposten, 15. august 2009. De to tekstene har ulikt innhold og ulik fortellermåte.
I utdraget møter vi blant annet storhøvdingen Illuge og sønnen Gunnlaug. Familie, slektsrelasjoner og store hendelser, får stor plass i sagaen. Sagaen bruker referat, og forteller om personer og ting som har skjedd. Innholdet i sagaen flyter jevnt, og referatet brytes bare av at scener siteres. Kun det viktigste er med, og forfatterstemmen refererer det han har sett og fått fortalt. Utdraget representerer en fortellermåte som var vanlig for å bevare historie for ettertiden.
Tegneseriestripen representerer en annen fortellermåte, og gjennom scenisk fremstilling får leseren innblikk i hendelsen. Tankeboblen gir oss innblikk i tankene til en av hovedpersonene. Bildene i den sammensatte teksten, skildrer miljøet rundt, og fjerner muligheten for leseren til å danne seg et bilde av personene. Innholdet i tegneserien er mer dynamisk enn i sagaen, ved at det veksles mellom spørsmål, utrop og tanker.
Mens sagaen ser tilbake og viser personenes styrke og makt, forteller tegneserien om deres planer for fremtiden. Sagaen er fra en fjern fortid, mens tegneserien med biler og ”totusentallsironi”, kunne skjedd i dag. Siden tekstene er fra forskjellige tidsperioder og har ulik funksjon, er det naturlig at innholdet og fortellermåten er forskjellig. I begge tekstene fungerer det godt til sitt bruk. Sagaen bevarer historie for ettertiden, mens tegneserien er til underholdning og noen ganger også til ettertanke.

1.2 Kortsvar i en besvarelse som har fått karakter 3

1.2.1 Rammetekst

Kortsvaret er fra en besvarelse som har fått karakteren 3.Teksten er på 287 ord.

Svaret har en synlig, men ikke helt hensiktsmessig struktur. Det mangler tittel og innledning, og tekstvedleggene blir ikke presentert. Den siste setningen fungerer som en grei avslutning på oppgaven. Teksten er delt i to avsnitt, men inndelinga virker noe tilfeldig.

De momentene som trekkes fram i sammenligninga av innhold og fortellemåte, er svært relevante.  Kunnskap om sagalitteratur og tegneserier kommer tydelig fram.

Her er mange ortografiske feil. Det blir brukt en del fagspråk, men det er ikke helt korrekt.

Teksten har gode sammenlikningsmomenter, men ortografiske feil og uryddig struktur trekker ned.

1.2.2 Elevens besvarelse

Del A Kortsvarsoppgave
I soga om Grunnlaug Ormstunge blir handlingen objektivt fortalt. Her går ikke forfatteren inn i individets tanker eller føleser, men forteller det som blir sagt og gjort. Vi får kjennskap til personens tanker og føleser igjennom det personen sier og gjør. Blant annet står det om Gunnlaug “svært tidleg vaksen, og stor og sterk” her blir det indirekte fortalt at Gunnlaug er moden for alderen, og en kan forstå at han er en klok gutt. Forfatteren i sogan om Grunnlaug Ormstunge skriver kun det han har vært vitne til. I sagaen er det en Sciensik framstilling av handlingen. Det vil si at det brukes mange replikker og beskrivelser. I sogen kommer ikke Forfatteren med egne vurderinger, forfatteren refererer til det folk sier eller det mange folk mener.
Et annet kjennetegn ved fortellerstilen i sogaen er at handlingen bygges på understatement, som på fagspråket er Litos. Dramatiske handlinger blir kort fortalt, og kommer ofte fram i en kort setning eller i en bisetning. I motsetning til sogaen om Grunnlaug Ormtunge blir tegnserien Aldo Monrado ikke fortalt fra en fortellersynsvinkel. Her kommer personene med egne tanker og replikker. Her begynner fortellingen midt i handlingen (media res). I tegneserien blir mye fortalt igjennom korte replikker og tanker. I første rute skapes det forventinger om det som skal komme senere i fortellingen. I andre og tredje rute skjer handlingen, mens i fjerde og siste rute kommer historiens budskap og klare poeng fram. Innholdet i fortellingene omhandler ungdommens valg, handlinger og mål videre livet. Selv om fokuset har endert seg fra 1200- tallet til i dag, så viser fortellingene til at ungdom har andre planer med livet enn det foreldrene har for dem. Begge fortellingene omhandler løsrivelse fra foreldrene i ulike situasjoner.

1.3 Kortsvar i en besvarelse som har fått karakter 1

1.3.0 Oppgave

Norsk hovedmål V2010:
Del A Kortsvaroppgave
Svaret bør ikke være lengre enn ca. 250 ord.
Vedlegg: Utdrag fra islendingsagaen Soga om Gunnlaug Ormstunge (skrevet på 1200-tallet) og tegneseriestripen Aldo Monrad (2009)
Sammenlign noen trekk ved innholdet og fortellemåten i de to tekstene. 

1.3.1 Rammetekst

Kortsvaret er tatt fra en besvarelse som har fått karakteren 1. Det er på 244 ord.

Svaret er delt i fire avsnitt, men det er lite sammenheng mellom denne inndelinga og innholdet i avsnittene. Avsnittsmarkeringa er uryddig. Det er ingen tittel, innledning eller avslutning, og heller ingen presentasjon av temaet eller de to tekstene.

Fortellemåten i de to tekstvedleggene ikke nevnt. De momentene som trekkes fram i sammenligninga av innholdet, er til dels lite relevante og viser svært lite fagkunnskap.

Ortografien er stort sett korrekt, og selv om det fins svakheter i syntaks og ordvalg, kommuniserer teksten. Men selv om språket kommuniserer, er dette et svar som ikke kan bidra til en ståkarakter.

1.3.2 Elevens besvarelse

Gunnlaug og Aldo har samme utseende. Som Gunnlaug ble beskrevet i Soga om Gunnlaug Ormstunge: ”Han hadde lysebrunt hår som fall fint, svarte auge, litt stygg nase, med eit tiltalande andlet”. Andlet betyr ansikt. Noen karateristiske trekk med ansiktet til Aldo er øyenbrynene, en antydning til bart, og tannregulering. Ut ifra dette ser det ut som Gunnlaug og Aldo er like gammel, altså femten år.
Med et felles utseende, skilles de to guttene på personligheta.
”Så er sagt om Gunnlaug at han var svært tidleg vaksen, og stor og sterk”. Gunnlaug var en bredskuldret, sterk og stolt gutt som ikke var redd for noe.
Aldo forteller i boble to at han skal skaffe seg en kjæreste slik at faren slipper å tro at han er homo. Aldo er vel kanskje ikke den mest macho gutten i nabolaget, som heller sitter inne foran PC-en, enn å løpe på fotballbanen. Han er heller ikke fullt så bredskuldret.
Gunnlaug ville ut å oppleve verden, og studere andre folks skikker. Han fikk ikke lov for den største høvdingen, Illuge, men dro allikevel. Aldo skrøt på seg noen mål til høsten for å imponere faren, men dette med litt ironi, totusentallsironi, som faren ikke skjønte. Begge guttene hadde noe form for mål, men Gunnlaug mente sine.
En annen kontrast er at Aldo kjører og Gunnlaug rir. To transportmidler som skildrer 1200-tallet fra 2000 åra. I Gunnlaug så blir hele slekta skrevet opp, i tegneserien ser vi bare Aldos far.

1.4 Kortsvar i en besvarelse som har fått karakter 5

1.4.0 Oppgave

Del A Kortsvaroppgave
Svaret bør ikke være lengre enn ca. 250 ord.
Vedlegg: To tekstutdrag fra Nordahl Rolfsens lesebok for folkeskolen, med riksmålsrettskriving fra 1917 og bokmålsrettskriving fra 1938.
Sammenlikn de to tekstutdragene og finn noen endringer i for eksempel bøyingsformer, ordvalg, ortografi og setningsbygging. Forklar kort hvorfor endringene i rettskrivingsreformen fra 1938 skapte debatt.

1.4.1 Rammetekst

Kortsvaret er fra en besvarelse som har fått karakteren 5. Det er på 248 ord.

Teksten har en klar og hensiktsmessig struktur: innledning som presenterer tekstgrunnlaget, midtdel som sammenlikner et bredt utvalg eksempler fra tekstutdraga og en konklusjon som setter dem inn i en relevant språkhistorisk kontekst.  Eleven bruker fagspråk, men ikke alltid korrekt.

Eleven viser god forståelse og kan også forklare hvorfor 1938-reformen skapte debatt.  Språket er godt og variert, ortografien er stort sett korrekt, men her er noen kommafeil.

Helhetsinntrykket et kortsvar som er godt strukturert og viser svært god faglig kompetanse

1.4.2 Elevens besvarelse

Del A kortsvarsoppgave
De to tekstutdragene som er sammenliknet er hentet fra Nordahl Rolfsens lesebok for
folkeskolen. Den ene teksten er skrevet etter riksmålsrettskriving fra 1917 og den andre etter bokmålsrettskriving fra 1938.
De to tekstene er altså lik med tanke på innhold, men språket har visse forskjeller som følge av rettskrivningsreformen. Det er forskjell på bøyningsformer i de to tekstene. A-endingen på substantiv og verb er kanskje endringen som skiller seg mest ut i den nyeste teksten. Her er for eksempel mor er omgjort til mora og slektet og slekta.
Ordvalget er forholdsvis likt. Mange ord har endret skrivemåte, men likner fortsatt på det
opprinnelige ordet og har samme betydning. Deilig og herlig er et eksempel på endring i
ordvalg. Når det gjelder ortografi ser vi blant annet at ham er byttet med han, selv med sjøl og seil med segl.
Også setningsbygningen er delvis endret. Vi ser at ”sette årer og seil inn” er byttet til ”sette inn årer og segl”. I overskriften omgjøres ”hans diktning” med ”diktningen hans”. Generelt kan vi si at rettskrivingen beveger seg fra et danskpreget språk til et språk med flere innslag av dialekt.
Rettskrivningsreformen fra 1938 hadde til hensikt å føre nynorsk og bokmål nærmere sammen, samtidig skulle antall sideformer reduseres. Dette skulle skje ”på norsk folemåls grunn”. Da man ikke var enige om hva som var egentlig folkemål forstår man at det var duket for debatt. Mange syntes det nye skriftspråket var vulgært og stygt. Det var verken fugl eller fisk.

1.5 Kortsvar i en besvarelse som har fått karakter 2

1.5.0 Oppgave

Del A Kortsvaroppgave
Svaret bør ikke være lengre enn ca. 250 ord.
Vedlegg: To tekstutdrag fra Nordahl Rolfsens lesebok for folkeskolen, med riksmålsrettskriving fra 1917 og bokmålsrettskriving fra 1938.
Sammenlikn de to tekstutdragene og finn noen endringer i for eksempel bøyingsformer, ordvalg, ortografi og setningsbygging. Forklar kort hvorfor endringene i rettskrivingsreformen fra 1938 skapte debatt.

1.5.1 Rammetekst

Kortsvaret er fra en besvarelse som har fått karakteren 2.  Det er på 228 ord.

Teksten har en synlig struktur, og den er tydelig todelt. Det første avsnittet ser ut til å være sjølstendig skrevet, det andre er i stor grad avskrift av læreboka Grip teksten Vg3, uten at denne er oppgitt som kilde.

I det første avsnittet viser eleven noe innsikt i forholdet mellom dansk skrifttradisjon og norsk talemål, men begrepsbruken er lite sjølstendig og sammenhengen uklar.  Et par relevante eksempler trekkes fram, men de blir ikke forklart.

Eleven viser på en enkel måte faginnsikt og peker på noen karakteristiske trekk ved teksten. Eleven mestrer til en viss grad ortografien og bruker et enkelt ordforråd, men skiller i liten grad mellom sitat fra kilder og egenprodusert tekst.

Helhetsinntrykket er et kortsvar som viser noe faglig kompetanse, men bruken av kilder er uselvstendig og gir et for  “kildenært” svar.

lørdag 29. september 2012

I denne videoen snakker jeg om å skrive artikler, drøftingsoppgaver og argumenterende tekster.

søndag 23. september 2012

Tips til stilskriving fra Didrik

En norskkollega har lagt ut en fin oversikt over ressurser for deg som skal skrive stil. Se på bloggen til Didrik! (oppdatert lenken  etter tips fra Didrik!)
Så minner jeg deg om at du må dyrke lidenskapen hvis du skal bli god i noe! :-)

lørdag 14. juli 2012

Legg planer for høsten!

Noen av dere er misfornøyde med resultatene fra norsk skriftlig og/eller muntlig. Det er ikke bare å forsøke på nytt og tro det vil gå bedre. Målrettet og systematisk innsats må til. Ikke vent til langt ut på høsten med å starte forberedelsene.
Som tidligere lager jeg veiledningspakker med utgangspunkt i de behovene dere måtte ha. Ta kontakt hvis det skulle være av interesse.

tirsdag 5. juni 2012

Hvordan gikk det?

I dag fikk jeg en hyggelig melding fra en av dem som jeg denne våren har veiledet:

Hei Leif,

Ville bare si tusen takk for veiledningshjelpen, jeg hadde eksamen i dag og fikk karakteren 6. 
Ha en fin uke!

Mvh ...

Når det går bra, henger det sammen med ulike ting. En kan ha litt flaks med både sensor og oppgaver, men først og fremst handler det om hva en har gjort av forberedelser. Jeg som veileder gleder meg med vedkommende! Og det er hun i dette tilfellet som skal ha æren for at det gikk bra.
Samtidig er det for mange viktig å kunne ha hjelp til å strukturere forberedelsesarbeidet. Alt for mange jobber uten plan, og alt for mange kommer for seint i gang. Nå er det det nesten et halvt år til neste runde med muntlig eksamen. Er du misfornøyd over resultatet og ønsker å forbedre, er det ikke bare å legge norsken på is, og håpe det skal gå bedre neste gang. Det må planmessig jobbing til. Hvordan bør man jobbe? Hvilke ressurser finnes det? Hvordan skal man forberede seg mentalt? Trenger man fordypningsemne? Det er ulike ting som man bør ha klarhet i.
Uansett - lykke til neste gang!

onsdag 2. mai 2012

Fusk og plagiering ved eksamen - hva er det og hvilke følger kan det få?

Følgende ble lagt ut på Utdanningdirektoratets sider idag, og jeg kopierer rett og slett inn hele teksten. Du finner tekstenlag ut  her.


Her finner du informasjon om hva som er fusk og hva som er plagiat til sentralt gitt eksamen, hvilke hjelpemidler som er tillatt og hvilke konsekvenser fusk og plagiat kan få.
  • Artikkel
  •  
  • Publisert: 02.05.2012

Hva er fusk?

Fusk er å bryte reglene for hjelpemiddelbruk.
Det er viktig å være oppmerksom på at det kan være ulike regler for hva som er fusk på prøver underveis i skoleåret, og hva som er fusk til eksamen.

Hvilke hjelpemidler er lov og ikke lov?

Til sentralt gitt skriftlig eksamen er alle hjelpemidler tillatt, med noen unntak.
Det er fusk å bruke internett, kommunisere med andre, ta i bruk oversettelsesprogrammer i norsk, samisk, finsk som andrespråk og fremmedspråk.
I matematikk, fysikk, kjemi og biologi er det i tillegg fusk å bruke hjelpemidler på del 1 av eksamen.

Hva er konsekvensene av fusk til eksamen?

Det er svært alvorlig å fuske til eksamen. Konsekvensene av fusk eller forsøk på fusk er:
  • privatisten eller eleven kan få eksamen i faget annullert
  • eleven som får eksamen annullert, mister standpunktkarakteren i faget
  • i videregående opplæring får ikke privatisten eller eleven lov til å gå opp til eksamen som privatist før tidligst ett år etter den annullerte eksamenen (forskrift til opplæringsloven § 3-37)

Hvem har ansvaret?

Det er skoleeier som har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av sentralt gitt skriftlig eksamen (forskrift til opplæringsloven § 3-28). En viktig del av dette er å sikre at eksamen blir gjennomført i tråd med regelverket for eksamen. Det er derfor viktig at skolene informerer privatistene og elevene om konsekvensen av å fuske til eksamen.

Hva er plagiat?

Plagiat er å bruke andres tekster helt eller delvis uten å oppgi kilden.
Når alle hjelpemidler er tillatt til eksamen er det ikke plagiat å bruke kilder, men dersom kilder brukes, skal disse oppgis på en etterrettelig måte. Dette er omtalt både i vurderingsveiledningene og i informasjonsdelen til eksamensoppgaven.

Hva er konsekvens av plagiat til eksamen?

Dersom privatisten eller eleven ikke oppgir kilder han/hun har brukt til eksamen eller bare klipper og limer fra andres tekster, blir dette vurdert til lav måloppnåelse. Da viser ikke privatisten eller eleven selvstendig kompetanse til eksamen, og besvarelsen kan få en lav karakter.

Fusk i opplæringa

Til prøver som gjennomføres i opplæringen er regler for hjelpemiddelbruk fastsatt på den enkelte skole, eller på skoleeiernivå. Prøver underveis i opplæringen har andre formål enn å prøve elevenes sluttkompetanse, slik eksamen skal gjøre. Det kan være hensiktsmessig å gjennomføre prøver gjennom skoleåret uten tilgang til hjelpemidler. På slike prøver vil det være fusk å benytte hjelpemidler.

lørdag 28. april 2012

Noen ganger går det virkelig bra!

I dag fikk jeg mail fra en student jeg har veiledet. Han skrev (og jeg har fått lov å sitere ham):

God morgen Leif. Var oppe til muntlig norsk i dag og fikk 6. Fikk om barokken og særemnet. Tusen takk for god veiledning så langt.
------------

Jeg gleder meg selvsagt med studentene som oppnår gode resultater. En god karakter på muntlig eksamen avhenger av så mye. Denne studentene hadde valgt et krevende fordypningsemne, et emne som skilte seg litt ut fra "massen". Han hadde satt seg godt inn i det, og brukt tid på å finne fram til relevante kilder.  Skal du ha seks, vil det ofte være et godt utgangspunkt.
Utgangspunktet for min veiledning er at jeg hører hva studentene har lyst til å skrive om/forberede seg på.  For noen er ambisjonene å få 3 eller bedre, andre er opptatt av å få en svært god karakter.
I prosessen rundt fordypningsemne ber jeg dem sende et utkast som jeg kommenterer, deretter skriver de en tekst som kan være kort eller lang som jeg så kommenterer igjen. Det å få tilbakemelding i en slik prosess er viktig. For privatister er det ikke noe krav om at fordypningsemnet skal være et skriftlig arbeid, men det å ha et sammendrag som man kan gi til sensor er ikke dumt.

onsdag 25. april 2012

Etterkrigslitteratur 1972 til i dag

Jeg legger ut her en videoforelesning som kanskje kan være nyttig selv om den alene ikke er nok til å få oversikt over litteraturhistorien. Når du jobber med litteraturhistorie, er det viktig å ikke innbille deg at du kan huske alle navn og alle bøker. Det er derimot viktig å se noen retninger, lage noen knagger. Jeg synes også det er viktig i forbindelse med denne perioden og så på ulike typer tekster, og jeg tenker her på framveksten av mediesamfunnet. Videoen er en del av 30-dagers planen for deg som skal forberede deg til eksamen i norsk skriftlig og muntlig.

tirsdag 17. april 2012

Hvilke oppgaver kan man få til muntlig?

Andre spør:
"Når det gjelder det ukjente emnet jeg skal trekke derimot, så er jeg usikker på hva jeg nå i innspurten bør fokusere mest på.


Er for eksempel myter, sagn og annen folkediktning fra VG1 viktig å bruke mye tid? Jeg har inntrykk av at det er det er VG3 pensum som i aller størst grad kommer som det ukjente emnet man skal si litt om.


Hadde satt stor pris på om du kan si noe om dette. Jeg vet jo at man i teorien kan komme opp i alt fra alle tre årene, men hva er vanlig praksis slik du som sensor ser det?"

Når det gjelder privatister, så har jeg ikke materiale eller oversikt slik at jeg kan slå fast hva som er vanlig blant sensorer. Det som er sikkert er at de skal forholde seg til læreplanens mål. Når jeg lager oppgaver, må jeg ta høyde for at privatistene har ulike bakgrunner, noen har gått på skole, noen har lest på egenhånd, og ressursene de har brukt er svært ulike. Signatur som gjerne brukes på påbygg, er ganske forskjellig fra f.eks. læreverket som heter Spenn. Noen har kanskje brukt mest nettbaserte ressurser som NDLA.

Når jeg lager oppgaver, og jeg skal lage ganske mange for privatister i mai, tar jeg utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen.

Kompetansemålene for Vg1 (Vg2 - yrkesfag) ligger her
Kompetansemål for Vg2 her
Kompetansemål for Vg3 her.

Så lager jeg oppgaver med emner som verken er for smale eller for omfattende. Oppgaven må være såpass omfattende at det er mulig å snakke om det i mer enn 30 sekunder, men ikke så utflytende at det er umulig å avgrense. I og med at eleven sitter med hjelpemidler i forberedelsestiden, ønsker jeg å lage oppgaver som ikke handler bare om å reprodusere, men som ideelt sett kombinerer det å ha faglig oversikt med forståelse og refleksjon. Mer tror jeg ikke at jeg kan si!

Hvis noe som leser bloggen, og som har vært gjennom muntlig eksamen i norsk, kan de jo gjerne dele hva de fikk i oppgaver?

torsdag 12. april 2012

God kildebruk?


Jeg har oppdatert en miniforesning om kildebruk. Den varer ca 20 minutter. Se gjerne også den jeg la ut i fjor.

tirsdag 3. april 2012

Spørsmål om fordypningsemne



En spør:

Hei, Leif. Takk for en informativ blogg. Har allerede fått svar på det meste jeg lurer på gjennom den. Dog sitter jeg igjen med ett spørsmål: Hvor marginal/spesifikk kan en fordypningsoppgave i norsk vg3 være? Jeg har jeg tenkt på en oppgave som fokuserer på filmregissøren Francis Ford Coppolas problemer under innspillingen av filmklassikeren "Apocalypse Now", og de mentale lidelsene nevnte regissør utviklet under innspillingen. Er dette for marginalt? Og må man basere oppgaven sin på publiserte bøker, eller kan man basere seg på nyhetsartikler og f.eks. dokumentarer med intervjuer og liknende?

Det er for så vidt en privatisteksamen det dreier seg om. Slik jeg har forstått det skal oppgaven da kun framføres muntlig.

Hilsen Erik S
......

Her må jeg vise til hva jeg tidligere har skrevet om fordypningsemnet i utgangspunktet.  Poenget uansett med et fordypningsemnet er at du skal fordype deg i noe som kan knyttes til kompetansemålene og læreplanen i norsk.

Som det heter i læreplanen: Du skal kunne:

gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne.

Jeg ville ikke godkjent dette. Man kan godt ha om noe med film, men dette blir for perifert. Her blir det å reprodusere ulike kilder som beskriver en regissørs mentale problemer. Forslag: du kan godt holde deg til Apocalypse nå, men ta heller og se på adaptasjonen. Filmen bygger på en bok. Hvilken? Hvordan er filmen i forhold til boka?

Sjekk boka Norsk på 30 dager. Det er en håndbok for privatister som tar norsk på egenhånd, men vil også være nyttig for elever.

mandag 27. februar 2012

PC og privatister i norsk

Jeg hører fra en privatist som skal ta norsk i Sør-Trøndelag at vedkommende har fått beskjed om at det ikke er sikkert at de får bruke pc til eksamen. Jeg synes det er helt uakseptabelt. Som det heter, til eksamen i norsk er alle hjelpemidler tillatt (unntatt bruk av Internett og oversettelsesprogrammer).
Noen som har liknende erfaringer?

Les mer om eksamen i boka   Norsk på 30 dager. Det er en håndbok for privatister som tar norsk på egenhånd, men vil også være nyttig for elever.
Du kan kjøpe boka her (det er en ebok, papirutgaven kommer først i april. Eboka koster 99 kroner og papirutgaven vil koste 199.- kroner)


onsdag 1. februar 2012

Utfordringen med å konsentrere seg

Å holde ut

Litt utpå sommeren er det gjerne ”skrytereportasjer” om elever som har gjort det eksepsjonelt godt i videregående skole. Det er påfallende at mange dem har klart å kombinere dette med imponerende gode idrettsprestasjoner. Nicolas Lemyre, seksjonsleder for coaching og psykologi på Norges idrettshøgskole, forklarer dette med at de lærer seg ”atferdsmønsteret” bak suksess. ”Man kan prestere hva som helst, bare man setter hodet sitt i det, lager en plan og forplikter seg til å gjennomføre planen”[1].
I Læringsplakaten[2] heter det at skolen og lærebedrifta skal:
·       stimulere lærelyst, evne til å halde ut og nyfikne blant elevane og lærlingane/lærekandidatane (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket)
Man kan diskutere hvilke ferdigheter som er viktige for oss og elevene våre i det 21. århundre.  Jeg tror evnen til å ”holde ut” slik det står i Læringsplakaten er kanskje den mest grunnleggende forutsetningen for læringsutbyttet.  Mange elever jeg snakker med er lei seg og frustrerte over sin egen tilkortkommenhet i forhold til arbeidsinnsats og resultater. De vil så gjerne, men klarer ikke å omsette den gode viljen til konkret handling. Å bruke Pomodoro-metoden, kan være et lite skritt i rett retning for noen.



Pomodoro-teknikken

Det kan være et poeng å  sette seg inn i Pomodoro-teknikken utviklet av italieneren Francesco Cirillo. Det gjelder selvsagt ikke bare elevene, det gjelder alle som skal utføre et arbeid. Vi har mange av de samme utfordringene, de samme fristelsene og de samme distraksjonene . De digitale distraksjonene har ikke gjort det å konsentrere seg lettere. 
En ”pomodoro” er et kjøkkenur på italiensk[1]. Teknikken til Cirillo foreligger i form av en liten bok som fritt kan lastes ned fra nettet[2].  Cirillo er opptatt av at en må ha en dagsplan og et overslag over hvor mye tid en ønsker eller må avsette til de ulike gjøremålene.  En setter så kjøkkenuret på 25 minutter, og intensjonen er at en så skal fokusere på arbeidet hva det enn måtte være i 25 minutter før en tar en pause.  For mange er 25 minutter svært lang tid hvis en er vant til å hoppe fra det ene til det andre ustanselig. En kan da starte med kortere perioder, men med  ambisjonen om å øke arbeidsintervallet til 25 minutter.  Cirillo kaller en 25-minutters økt for en ”pomodoro”.  Å lære seg matematikk eller et fremmedspråk krever mange hundre eller kanskje flere tusen konsentrerte pomodoroer, å skrive en stil eller øve på spanskleksa  heldigvis noe mindre. Læring krever at vi fokuserer og anstrenger oss over tid. Å skrive en masteroppgave eller en bok, krever også konsentrert arbeid over tid. Det handler om å ”bli kjent med” ens indre uro, og øve seg opp til å fokusere.
Når du studerer eller jobber med studier, sett kjøkkenuret (pomodoroen) på 25 minutter. Jobb med rettinga uten å sjekke mail eller Facebook, ta så 3-4 minutters pause når uret ringer. Cirillo kommer så innpå hvordan man håndterer ”interne distraktører”, for eksempel det at vi mens vi holder på med arbeidet, kommer på andre viktige ting vi skulle ha gjort.  
(Tips, IKEA har greie kjøkkenur som koster 15 kroner, i alle fall gjorde de det forrige uke! Se bilde!)


(Høsten 2012 kommer jeg med en egen bok om hvordan studere mer effektivt med digitale verktøy)


[1] Eg. tomat
[2] http://www.pomodorotechnique.com/resources/ThePomodoroTechnique_v1-3.pdf



[1] Dagens Næringsliv, 13. januar 2012
[2] http://www.udir.no/Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa/Laringsplakaten/

søndag 29. januar 2012

Hva er god bruk av presentasjonsverktøy?

Hva er egentlig god bruk av Powerpoint? Som elev vil du bruke dette i ulike sammenhenger, og dette meste jeg ser av bruk av Powerpoint, Keynote eller tilsvarende, viser at de fleste har et lite gjennomtenkt forhold til dette verktøyet. Her er noen tips:

1.  Ha lite tekst på lysbildene (selv om en bruker presentasjonsverktøy så er det den muntlige teksten som er det bærende elementet, teksttunge lysbilder fungerer dårlig. )
2.  Bruk emneord eller overskrifter  med 84 punkt skriftstørrelse
3.  Må man bruke kulepunkt? (Svaret er nei)
4.  Hvilke detaljer bør/må man ta med på lysbildet? Hvis man snakker  om Ibsen, er det nødvendig å ramse opp alle stykkene til Ibsen på lysbildet?
5.  Skriftstørrelsen på brødteksten bør være minimum 42 p. - helst større
6.  Det er faktisk mulig å ha lysbilder med bare ett ord
7.  Det er faktisk mulig å ha lysbilder uten tekst i det hele tatt!!
8.  Det kan være en ide å bruke helt tomme lysbilder innimellom. Det gjør at publikum ikke henger seg opp i det forrige lysbildet som du egentlig er ferdig med.
9.  Hvis mulig, bruk fjernkontroll. Det gjør at foredragsholderen ikke behøver å stå låst ved datamaskinen.
10.          Jobb med manus, tenk på hva du skal si. Det er det viktigste. Lysbildene er supplement.
11.           Vurder om du er tjent med å bruke malene som gjerne presentasjonsprogrammene «byr på».  En del maler er overforbrukte og virker stereotype (man får følelsen av å ha sett presentasjonen tidligere).
12.          Tenk på hvordan tekst og lysbilder skal utfylle, gjenta, forsterke det du sier. Bruk tid på å finne passende  illustrasjoner, ikke ta det første og det beste. Bilder kan forklare (logos), bilder kan utdype, bilder kan skape assosiasjoner, bilder kan røre oss dypt følelsesmessig (patos), bilder, fargebruk og layout peker tilbake og forteller noe om talerens estetiske sans (ethos) og evne til å velge «rette» virkemidler. 
13.          Clipart-bilder kan virke «billige». Bør jeg som presentatør bruke tid på å utvikle min egen grafiske design? Er jeg flink nok? Har jeg de nødvendige verktøyene? I forhold til clipart vil jeg si at billeddatabasen på Flickr.com er langt å foretrekke. 
14.          Bildene må ha god kvalitet.  En bør ikke bruke bilder i dårlig oppløsning.  Bruker jeg et bilde i dårlig oppløsning, bør jeg understreke hvorfor jeg likevel valgte å bruke det, og at det ikke var uttrykk for likegyldighet eller forakt for tilskueren.
15.          Vurder om du bør kommentere bildene du bruker. «På bildet ser vi.....». «Dette bilder viser hvordan.....».  (Husk det skal være et logisk samspill mellom tekst, tale og bilder)
16.          Mørk bakgrunn på lysbildet kan kun brukes kun hvis man har et lyssterk dataprosjektør og/eller et mørkt rom.  Men generelt er svart, knallrødt eller  andre mørke bakgrunnsfarger slitsomme for tilskueren i lengden, og bare noe man unntaksvis bør bruke. 
17.           Det bør være stor kontrast mellom skrift og bakgrunn, lysegrønn tekst oppå mørkegrønn tekst (eller omvendt) er ikke tilskuervennlig. (Man skal være vennlig innstilt til tilskuer/tilhører, og på en best mulig måte tilrettelegge for en god lytte- og seeropplevelse)
18.           Program som Powerpoint, byr på lyder. Man legge inn applaus, lyden av maskingeværskyting, eksplosjoner osv. Som hovedregel synes jeg dette blir slitsomt og/eller banalt.
19.           Bruk av animasjon? En kan f.eks. få punktene i en kulemerket liste til å komme inn ett og ett. Det er den enkleste og vanligste formen for animasjon. Finn ut hva ditt program kan gjøre hva animasjon angår. Diskuter med andre om animasjonen bare virker forstyrrende, eller om det har en funksjon. Animasjonen styrer tilskuerens oppmerksomhet.  I hvilken retning?
20.           Å legge tekst oppå bilder kan fungere, men det kan også føre til at teksten blir vanskelig å lese. Tekst som er vanskelig å lese (fordi den er for liten eller f.eks. fordi bakgrunnen forstyrrer), viser manglende presentasjonsteknikk.
21.           En god presentasjon er en presentasjon som tjener sitt formål, den skal bl.a. overbevise tilhørerne om at den som fremfører har innsikt, er troverdig, har «peiling». Den har altså med presentatørens «ethos». En nølende og stotrende opplesning av noe som minner om en lett omskrevet wikipedia-artikkel, styrker ikke talerens ethos.
22.           Skrivefeil på en presentasjon forteller om slurv og hastverk. En presentasjon skal ha  null - 0 skrivefeil.
23.           Bruk jevnlig litt tid på å sette deg inn i presentasjonsprogrammet ditt. På Youtube og på hjemmesidene til programmene vil du finne interaktive demonstrasjonssider der du kan få inspirasjon og ideer til god bruk av ditt presentasjonsprogram. Lær deg nye triks. Hele tida. Vær kreativ. Utvikle din stil.



[1] Eng. «templates»
[2] Jeg kommer mer inn på rettighetsproblematikken seinere i boka, en kan ikke ta hvilke som helst bilder på Flickr og bruke på hvilken som helst måte.