Kildebruk

God  bruk av kilder i skolearbeidet

(leif.harboe@gmail.com )

I et av målene i læreplanen i norsk heter det at eleven skal kunne: "hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid". Denne artikkelen er skrevet for å gi elever  veiledning om god  bruk av kilder i forbindelse med skolearbeid slik at man  unngår det vi kaller for ”plagiering" eller anklager om juks.  Nederst i denne teksten står det litt om  vurdering av informasjon du måtte finne på Internett. (Illustrasjonen til venstre er hentet fra Aftenposten den 19.5.07 og viser hvor store konsekvenser ureglementert kildebruk kan få).
1. Som elev skal du altså kunne finne fram til aktuelt fagstoff når du jobber med ulike emner i norskfaget. 2.  Du skal så gjøre en vurderingen av stoffet, alt som er på Internett er jo ikke like bra. 3. Så skal du anvende stoffet. Kanskje du skal skrive en stil, kanskje du skal holde et lite foredrag. I denne teksten vil vi legge hovedvekt på hvordan man anvender kilder i skriftlige arbeider.

De fleste elever har oppdaget at Internett gir dem tilgang på nyttig og oppdatert informasjon som de kan bruke i elevarbeidene dine. Men en del  har kanskje også oppdaget at noen bruker muligheten til å ”dele” stiler, elevøvelser, særemner osv. som Internett gir. Det er mange nettsteder som er de reine bibliotekene som det tilsynelatende bare er å forsyne seg av. Eksempel på dette er http://www.daria.no/skole/  og  http://www.skoleforum.com/default.aspx. Skal du analysere et dikt, er det fristende å bruke ferdige diktanalyser du finner på nettet. 

1. Hva er plagiering? Å plagiere vil si at du utgir for ditt eget noe som du har hentet fra andre, det vil si at du ikke oppgir kilden. Plagiering behøver ikke å være direkte avskrift. Det er ikke nok å skrive om for at det blir ”ditt”. Se nedenfor.
2. Hjelpemidler? Ja takk! Bruk hjelpemidler som leksikon, fagbøker, Internett-kilder flittig. Spør bibliotekaren om hjelp til å finne de beste kildene. Du kan også bruke muntlige kilder (foreldre, lærere eller andre fagpersoner)
3. Begrens kildebruken! Det høres kanskje ut som en selvmotsigelse i forhold til pkt. 1, men en stil som i store trekk består av sitater og omskrivninger, er den din? Med unntak av særemner og liknende vil du ha begrenset  tid til rådighet, ofte bare 2-3 uker hvor du jo også har andre lekser.
4. Konsekvenser for karakteren. Hvis deler av eller hele stilen er plagiert, vil det kunne få store konsekvenser for den formelle vurderinger (karakteren) ettersom dette har med kvaliteten på oppgaven din å gjøre. Plagiering viser manglende forståelse for hvordan et skolearbeid skal bygges opp. Måten du løser oppgaven på, viser din kompetanse og profesjonalitet i kildebruk. Det vil være et viktig vurderingskriterium. Fortsetter du på høgskole eller universitet, vil uryddig kildebruk kunne føre til at du ikke får godkjent studiet du holder på med, eventuelt at du forsinkes og må ta faget/modulen om igjen. Lærere og skoler kan ha noe ulik praksis hva plagiering eller avskrift fører til. Sjekk om det står noe om det i skolereglementet på din skole.
5. I et godt skolearbeid  (stil, særemne, semesteroppgave eller liknende) skal det framgå hvordan du har brukt hjelpemidler. Det kan være i form av fotnoter, "sitatmarkører" (som vi kommer tilbake til) og litteraturliste eller kildeoversikt.  Mangler dette, er innleveringen ufullstendig og vil som hovedregel ikke kunne få en god karakter. Kanskje arbeidet ikke vil godkjennes i det hele tatt

Å sitere

Noen ganger vil vi sitere fra en tekst, andre ganger vil vi skrive om. Et sitat er en ordrett gjengivelse av hva noen har sagt eller skrevet. Sitat skal  ikke oversettes, og de bør ikke være for lange. I en vanlig stil vil ”ikke for lange” si 3-4 linjer. I en lengre oppgave (særemne og lignende) kan du ha noe lengre sitater, men en  1/3 side er maks. Et sitat kan f.eks. se slik ut: 

"Ridderdiktingen er de facto skrevet i Norge – mye under Håkon Håkonssens tid. Den ble oversatt fra norrønt til andre språk og siden glemt her nord. Lenge anså man nemlig den sydlige ridderdiktingen for å være søtladen. Hans Kinck omtalte den for eksempel som «Det kom noe sentimentalt og veikt fra Sør–Europa»", hevder litteraturprofessor ved Universitetet i Oslo, Per Thomas Andersen.

Men hvor er sitatet hentet fra? Sitatet er funnet på en internett-side. Leverer man en digital tekst, kan man lage en hyperlenke slik at den som leser teksten, lett kan klikke seg til nettstedet hvor man sitatet her hetet fra. I tillegg kan man lage en fotnote der man oppgir nettadressen. Se nedenfor hvordan man lager fotnote. Her er et eksempel til på sitat. Legg merke til fotnoten.

Fotnoter Vi har allerede sett eksempler på bruk av fotnoter. Ikke alle er like glade i fotnoter, men det er en måte å peke på hvor du har hentet sitat fra i den løpende teksten. Det kan være at du siterer fra leksikon, fra trykte artikler, fra læreboka eller fra kilder du har funnet på nettet som i eksemplet ovenfor.  Nedenfor ser du hvordan du lager fotnoter i Word og Open Office.

I Word velger du Sett inn à Fotnote. Og fotnoten dukker opp nederst på siden som i illustrasjonen ovenfor. Det er tilsvarende i Open Office

Omskrivning eller parafrasering

Å omskrive eller å parafrasere vil si at du tar et avsnitt eller et synspunkt og gjengir det med dine egne ord. Men husk at det er fortsatt noe som du har hentet fra andre slik at det må framgå hvorfra du har hentet det. Skriver du en litterær oppgave (novelle, kåsere eller liknende), kan det være fristende å ta eksisterende tekster og parafrasere dem. Da forfatteren Karsten Alnæs skrev historieverket Historien om Norge, ble han anklaget for plagiering. Han brukte mange kilder, og skrev dem ofte litt om, men tekstene minnet ofte om "klipp og lim".

(Eksemplet ovenfor er hentet fra  Om bruk av litteratur og kilder i allmenne, historiske framstillinger Utredning fra et utvalg oppnevnt av Den norske Forleggerforening (DnF), Den norske historiske forening (HIFO) og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). URL: http://www.nffo.no/PDF/Kildebrukutredningen_200406.pdf )
Litteraturlisten

Litteraturlisten kommer helt til slutt i oppgaven hvor du alfabetisk fører opp alle kildene du har nyttet deg av selv om du har vist til dem ved hjelp av fotnoter i den løpende teksten

Litteratur

Andersen, Erling S. (1994). Systemutvikling. Bekkestua, NKI

Dalin, Per (1995). Skoleutvikling. Strategier og praksis. Oslo, Universitetsforlaget

Dybvik, Eldar. (1997). What's in IT for me? Tønsberg,  Forlaget Norsk Studieguide

Dysthe, Olga. (1995). Det flerstemmige klasserommet. Oslo, ad Notam Gyldendal

 

Modellen er altså:

Etternavn, fornavn (årstall). Boktittel i kursiv. Publiseringssted/by, forlag

Ottobib - hjelper deg med litteraturlisten. Tast inn bokas ISBN, så genereres bokreferansen i det formatet skolen/studiestedet ditt bruker!!

Internettkilde/referanse  bør tilsvarende bli:

Etternavn, fornavn (hvis forfatter/journalist er oppgitt)(dato/årstall for publisering hvis det er oppgitt). Overskrift på webdokumentet i kursiv. Webadresse/URL.

Eksempel på Internettreferanse:

Kluge, Lars ( 30.12.00). Høyskolene må gjennom en pedagogisk revolusjon. http://www.aftenposten.no/alex/skole/d182761.htm

Hvor kommer kildene fra? Ofte kan det være vanskelig å huske hvor du har hentet ideene dine fra. Det er derfor lurt når man driver med innsamlingsarbeidet at man systematisk noterer ned hvor de forskjellige momentene har stått. Kopierer du de digitale tekstene du vurderer å bruke, kan det være lurt å bruke Microsofts Onenote-program eller det utrolig smarte Evernote-programmet Bruker du Firefox, kikk på Scrapbook som er et tillegg til Firefox. Med Scrapbook lagrer du nettsider på harddisken din, du kan lagre dem i mapper, noe som kan være nyttig i et prosjektarbeid.

Vurdering av Internettkilder

Du har gjort det du i utganspunktet skal, du har oppgitt kilden du har funnet på Internett. Er det sant fordi du har funnet det på Internett?  Har du vurdert muligheten for at ”informasjonen” du har funnet er manipulert, tvilsom eller  løgnaktig? Er det kvalitetsinformasjon? Her er noen tips for vurdering av websider:

1. Står avsender/skribent fram med navn, arbeidssted og tittel?
2. Har den eller de som står bak informasjonen innsikt og kompetanse som gjør at vi kan feste lit til deres påstander?
3. Står det når informasjonen sist er oppdatert?
4. Hvor er websiden plassert? (Som en tommelfingerregel kan man si at informasjon som er plassert på webstedet til aviser, forlag eller universiteter har større troverdighet enn informasjon som er plassert på anonyme websider der alle kan legge ut det de vil uten noen som helst form for sjekk.)
5. Kan produsenten for informasjonen ("avsenderen") mistenkes for å ha interesse av å framstille saksområdet på en ikke-objekt, ensidig måte?
6. Kan du finne informasjonen bekreftet ved å kryss-sjekke mot andre websteder, leksikon eller annen informasjon? 
7. Viser nettstedet til andre kilder (for eksempel ved lenker til andre nettsteder) for å understøtte påstandene?

Lykke til med god anvendelse av kilder!