torsdag 5. juli 2018

Bør man klage på en eksamenskarakter? Marie gikk fra 1 til 6 etter klage

Du har klagerett hvis du får en eksamenskarakter som du mener er urimelig streng. Mange vil da klage i håp om at nye sensorer vil finne karakteren som er satt for urimelig streng.  Men de fleste vil ikke oppleve det som Marie Ulven opplevde ved vårens hovedmålseksamen, hun gikk fra karakteren 1 til karakteren 6 slik det står i Aftenposten i dag. Den nye karakteren settes ikke uavhengig av den forrige karakteren som er satt. Klagesensorene skal vurdere om karakteren er urimelig (snill eller streng). Så vidt jeg har oversikt vil da ca 80% av karakterene ikke endres etter ny vurdering. Ca 1% vil gå ned, og ca 20% vil gå opp.
Jeg får ofte spørsmål av skuffede elever om de bør klage. Har de fått stryk, så har de ikke noe å tape. De får da ny vurdering med begrunnelse. Når det gjelder de andre, så er det en viss risiko. Skal jeg gi et skikkelig velbegrunnet råd, er det tidkrevende. Jeg må jobbe meg inn i eksamensoppgavene, og jeg må lese elevens tekst grundig og flere ganger.  Det er ikke alltid jeg synes jeg har tid til dette. Slik vil det nok være, noen  får gode råd fra faglærer, men mange er overlatt til seg selv når det gjelder om "det er lurt" å klage.
Jeg har vært sensor i mange år. Utdanningsdirektoratet bruker mye ressurser på å skolere sensorer, men likefullt er det relativt ofte sprik når to sensorer som har vurdert den samme teksten kommer sammen og skal sammenlikne sine karakterer. Problemet er at det handler om skjønn. Det er ikke nok å telle komma- eller andre typer skrivefeil.  Jeg legger ved vurderingsskjemaet som sensorene brukte ved hovedmålseksamen her.  Det er mange punkter, noen punkter på på formelle ferdigheter, andre punkter går på om du har svart på oppgavene (kortsvar + langsvar). Så skal vi ende opp med en karakter ut i fra en "samlet vurdering". Noen teksttyper er ekstra vanskelig å vurdere, jeg tenker da på de såkalte kreative tekstene. Her er det ofte sprik!
Samlet vurdering av kort­svar og langsvar


Samlet sett viser elevsvaret

lav kompetanse i faget

Samlet sett viser elevsvaret
nokså god kompetanse i faget
eller
god kompetanse i faget

Samlet sett viser elevsvaret
meget god kompetanse i faget eller
framifrå kompetanse i faget

Karakterforslag:


Noen elever vil være uheldige, og få to "strenge" sensorer, mens andre eksamenskandidater får sensorer som med lys og lykter leter etter de gode kvalitetene og er ikke opptatt av å  lete etter "feil".  Det er lærere som vurderer, de har sine ideer om hva en god tekst er.  De har et visst tidspress på seg før sensurmøtet, og på dette møtet  skal en gå gjennom opptil 200 besvarelser.  Jeg tror de aller fleste gjør dette samvittighetsfullt og skikkelig, men nok en gang, tida er knapp. Hvis man har avvik på 30% av besvarelsene, vil det si opptil 60 besvarelser. Bruker man 10 minutter på hvert avvik, trenger man opptil 10 klokketimer. Det har man ikke tid til. Og man har heller ikke tid til å skrive en samlet begrunnelse. Det at opptil hver femte besvarelse vurderes av klagesensorene som enten urimelig snill eller urimelig streng, forteller at denne karakterfastsettinga  er noe tilfeldig som et resultat av det jeg har nevnt ovenfor. Er det sikkert at systemet vi har med sentralgitt eksamen er rett bruk av tid og penger? Forteller eksamen sannheten om elevens samlede kompetanse?

søndag 27. mai 2018

Eksamensoppgaver norsk hovedmål våren 2018



fredag 25. mai 2018

Sidemålsoppgaver norsk våren 2018 (24. mai)




Udraget nedenfor er hentet fra boka Lothepus - Går det til helvete, så går det til helvete. (Oslo: Samlaget, 2017). Boka er skrevet av Finn Tokvam.



fredag 11. mai 2018

Tilbud på håndboka for deg som tar norsk som privatist eller stort sett leser på egenhånd

Du får boka Norsk på 30 dager for 199.- som inkluderer porto fram til 1.8. 2018 (tilbudet gjelder privatpersoner). Ebokutgaven ligger ute med ferske oppdateringer. Du kan laste den ned fra ebok.no - og den koster da 99.-
Boka er oppdatert også med med tanke på dem som er minoritetsspråklige.

onsdag 28. mars 2018

Ordbøker på nett - til eksamen

I en del fylker får man lov til å bruke ordbøkene som ligger på nett. Ikke stol på rettekontrollen selv om den kan få vekk typiske tastefeil. Test gjerne også ut Lexin der du kan få hjelp til å "oversette" ord fra bokmål til nynorsk.


Kongens nyttårstale 2017

Dette var en fin tale! Nyttårstalen til kongen fikk ikke samme oppmerksomhet som "hagetalen", men holder et høyt nivå synes jeg. Noen av elevene mine fikk i oppgave å analysere talen. Jeg lagde da en kommentar som ligger på Vimeo (del 1 og del 2). Kommentaren er tatt litt på sparket. Jeg hadde ikke tid til å lage manus, men den vil likevel kunne gi deg noen innspill til retorisk analyse.

Teksten:
"Det går ein stor vilje gjennom verden" skriver Åse-Marie Nesse i et av sine dikt.
Denne viljen får alt levende til å strekke seg mot lyset. Den gjør at vi helst vil hjelpe når vi ser at noen trenger det. Den gjør at de fleste av oss står opp til en ny dag uansett hva som vil møte oss.
Vi lever i en tid da den gode viljen ikke alltid er det mest synlige. Vi får inntrykk av at verden er preget av konflikt, uro og motsetninger. Historiene om menneskers onde handlinger og lidelsene det påfører andre, er mange. Det kan være lettere å kjenne kulden og frykten enn varmen og styrken.
Men nettopp derfor trenger vi å minne oss selv og hverandre på den gode kraften som tross alt går gjennom verden, som bor i hvert eneste menneske.
For vi møter den overalt. Vi møter denne kraften i form av mennesker som gjør en innsats for andre. Vi møter den i enkelthistoriene om mennesker som ber om hjelp i en vanskelig situasjon – og alle dem som strømmer til og vil bidra. Vi møter den som en personlig indre kraft hos dem som klarer å reise seg og begynne et nytt liv. Og vi møter den i den store, bærende frivilligheten som landet vårt er tuftet på.
Hvert lille samfunn i Norge består av vaffelstekere, kaffekokere, fotballtrenere, besøksvenner, villige hender og store hjerter som vi ikke hadde klart oss uten. En eldre dame fra Vegårshei jeg møtte, sa det slik: "Frivillig arbeid gir en god følelse – da har en ikke taksameteret på."
Kjernen i frivilligheten er nettopp at vi gjør noe fordi vi synes det er riktig og viktig, ikke for personlig økonomisk vinning. Med dugnadsånd har vi gjennom generasjoner skapt det fundamentet vi står på sammen i dag. Og styrken ligger nettopp i at vi har skapt det sammen – med våre egne hender, at vi har gitt av vår tid, delt av vår kunnskap og vårt engasjement.
l Norge er vi så heldige å ha en relativt stabil økonomi, et solid styresett og et samfunn basert på stor grad av tillit. Allikevel – på denne tiden i fjor var usikkerheten stor. Nedgangen i oljenæringen gjorde at mange ble arbeidsledige. For den enkelte som enda mangler en jobb å gå til, er situasjonen fremdeles vanskelig. Men som nasjon ser vi en ny optimisme.
Den springer ut fra at vi ble tvunget til å tenke nytt.
Det har vi gjort utallige ganger tidligere i Norge. Vi har en omstillingsevne som vi nyter godt av i vanskelige tider. Det siste året har jeg nok engang sett stor vilje og imponerende kraft hos enkeltmennesker og miljøer for å skape nye arbeidsplasser.
Jeg blir både glad og optimistisk av det jeg ser. Det er en nyttig påminnelse om at det på sikt også kan komme noe godt ut av de vanskelige periodene.
Av alle ressurser dette landet har, er mennesker den største rikdommen. Spesielt er barna og ungdommene våre dyrebare for oss. Vi har flott ungdom – med både kunnskap, sosial ansvarlighet og oppdrift – som er fullt i stand til å ta landet vårt inn i en ny tid.
Samtidig gjør det meg fortvilet å høre om alle de unge som sliter psykisk – og at noen til slutt ikke orker å leve lenger.
Da Dronningen og jeg i sommer inviterte til hagefest på Maihaugen, holdt en ung kvinne en sterk appell om dette. Hun sa blant annet: "Jeg ønsker meg et samfunn der vi tør å se hverandre inn i øynene og si: Her er jeg, og jeg bryr meg om deg."
Jeg kunne ikke vært mere enig. På denne enkle måten kan vi faktisk redde liv. Vår aller viktigste ferdighet som medmennesker er evnen til å forstå hvordan et annet menneske har det.
Jeg har snakket mye om mobbing gjennom tidene – og jeg har ikke tenkt å gi meg med det. For tenk hva det kunne bety om vi bare bestemte oss for at i Norge skal vi ikke mobbe hverandre! 
Alle har noe godt i seg. Også de som mobber og som trakasserer andre – enten det er gjennom ord eller handling. Den sterke viljen som bærer oss kan også brukes til dette: Å bestemme seg for å slutte å mobbe. Å oppføre oss ordentlig mot hverandre. På samme måte som de som blir mobbet velger å stå opp til enda en ny dag – på tross av det de aner komme – også denne dagen.
Landet vårt er fra gammelt av bygget på sterk vilje til overlevelse og selvstendighet. Jeg tror naturen og historien vår har formet oss som folk. Vi har måttet leve med naturkreftene og skape liv og leveveier på tross. Vi har i flere perioder opplevd å være under fremmed styre – og har måttet kjempe for vår frihet. Det har blant annet lært oss å verne om likeverd og menneskerettigheter – både hjemme og ute.
Vi må ikke glemme historien vår – ellers kan vi komme til å skusle bort frihetene og fremskrittene vi møysommelig har opparbeidet. Og vi kan komme til å glemme solidariteten med andre som fremdeles står midt i kampen for grunnleggende rettigheter.
Det gjelder også kampen for likestilling og for barnas beste. Dette arbeidet har vært drevet av enkeltmenneskers sterke vilje og utholdenhet. Etter hvert har hele samfunnet støttet opp om dette arbeidet og fulgt etter – så vi sammen har kommet et stykke videre som nasjon. Men samfunnet er i stadig endring. Og arbeidet er ikke gjort en gang for alle. Vi må være våkne så ingen grupper faller utenfor. Vi trenger både gutter og jenter, kvinner og menn med all slags bakgrunn, erfaring og personlighet med oss for å skape et godt samfunn der alle får bidra på sine premisser.
I Åse-Marie Nesses dikt står det videre om den store viljen som går gjennom verden:
"Den lokkar fram vindruer i lavastein
Den let tørstande palmar bere frukt
Den sår solsikkefrø mellom tistlar"
Skaperverket er fullt av liv som vi mennesker har blitt gitt å forvalte. Kunnskap er nøkkelen til å handle klokt. For viljen er der!
Viljen slår blant annet ut i en grønn teknologisk eksplosjon som nå pågår for fullt. Nesten ingen skaper lenger noe uten å ha med et miljøperspektiv. Bare dét er et stort fremskritt fra noen få år tilbake.
Vi må verne om det vi holder høyt i det norske samfunnet. Vi må være på vakt for tilbakeslag på områder der kvinner og menn har arbeidet i generasjoner for å ta oss dit vi er i dag – enten det gjelder kampen for menneskerettigheter, kvinners frihet eller barns trygghet. Om det gjelder vern av naturen eller dugnadens samlende kraft.
Hvert eneste menneske ser verden og samfunnet vi er en del av fra sin egen synsvinkel. Når vi diskuterer hva som er "det norske", åpner det dermed for over 5 millioner ulike fortellinger om hvem vi er. Derfor er det ikke å undres over at fortellingene blir forskjellige, og at vi vektlegger ulike verdier.
Når man bor utenlands, blir blikket på Norge ekstra klart. Jeg vil i kveld spesielt hilse alle dere som er i tjeneste i andre land.
Noe av det aller viktigste ved det norske samfunnet er kanskje det som for oss er så naturlig at vi nesten tar det for gitt:
At vi har fred og frihet,
At alle har muligheter,
At vi kan få en ny sjanse når vi mislykkes.
Det er et hederstegn for et samfunn at vi har lov til å prøve og feile. At vi kan falle – men allikevel bli gitt nye sjanser ved å være mennesker for hverandre – som dypest sett vil hverandre vel.
Derfor vil jeg – på denne årets siste dag – minne oss alle om at: "Det går ein stor vilje gjennom verden"
Den gir oss mot til å kjempe for det vi har kjært.
Den gjør at vi reiser oss igjen og igjen.
Den gir oss kraft og klokskap til å gi hverandre en sjanse til.
Godt nytt år!


31.12.2017

fredag 29. desember 2017

Karaktersnittet ved norsk hoved- og sidemål (våren 2017)

Det kan jo være interessant å se hva snittet ligger på i forbindelse med eksamen. Etter eksamen ble det utarbeidet en eksamensrapport der sensorer reflekterer over oppgavesvarene, og kommer med konkrete råd til hvordan elever/privatister kan lykkes bedre. Jeg gjengir noen av rådene her hentet fra rapport som du kan forsøke å hente i sin helhet her.

Om kortsvaret sier de med utgangspunkt i sidemålseksamenen:


Tips til opplæringa og eksamensførebuingane

Elevar bør trene på å vurdere kva som er dei mest sentrale verkemidla i ein tekst og forklare presist kva funksjon dei har. Det krev både relevant fagspråk og god tekstforståing.
Når det gjeld kortsvaret generelt, bør elevane trene på å skrive kortfatta karakteristikkar av ulike tekstar og bruke relevant fagspråk. Elevane bør også trene på å disponere tekstane sine på ein fornuftig måte. Eit godt kortsvar er karakterisert av ei kort innleiing, eit presist svar på det oppgåva ber om og ei kort avslutning.
Med utgangspunkt i kortsvarsbesvarelsene på hovedmål sier de:



Tips til opplæringen og eksamensforberedelsene
Elevene bør trene jevnlig på å skrive kort og presist om ulike tekster og temaer og bruke relevant fagspråk. I opplæringen skal de utvikle lesestrategier, og de kan øve både skriftlig og muntlig på å gjengi innhold, sammenligne, tolke, reflektere over og vurdere tekster.
Elevene må også trene på å bruke kilder på en hensiktsmessig måte. For mange elever bruker stoff de finner i kildene på eksamensdagen uten å ta hensyn til teksten de skal lese. Elevene må trene på å forstå hva som er relevant kunnskap når de har hjelpemidler tilgjengelig.
Før eksamen bør de trene på å disponere kortsvaret på en fornuftig måte. Et godt kortsvar karakteriseres av en kort innledning, et presist svar på det oppgaven ber om og en kort avslutning.
 

Hvordan bli bedre på dikttolking? Legg merke til at en ofte får to dikt som en skal sammenlikne. Derfor er rådene:

En god forberedelse til eksamen er at elevene sammenligner dikt når de jobber med lyrikk. Slike sammenligninger kan like gjerne gjennomføres muntlig som skriftlig.
Elevene må bruke fagspråk når de jobber med lyrikk, og de må trene på å uttrykke selvstendige tanker om diktenes tema. Det er viktig at de begrunner sin egen leseopplevelse og sine egne tanker om teksten.

Men hva hvis du får en drøftingsoppgave?

Det er viktig å øve på å skrive selvstendig med utgangspunkt i synspunkter som elevene finner i et tekstvedlegg. Når elevene skal drøfte, skal de ikke bare reprodusere tanker fra tekstvedlegget. Det er krevende å veie synspunkter mot hverandre og se en sak fra flere sider, og elevene bør få anledning til å jobbe med gode modelltekster i opplæringen.

Det kan være svært nyttig for elevene å jobbe med saktekster med språkpolitiske tema i opplæringen. Det trenger ikke bare være skriftlige oppgaver, men kan like gjerne brukes i muntlige framstillinger.

I forbindelse med hovedmålsoppgaven som gikk på retorisk analyse, kommer sensorene med følgende råd.

Eksamenssvarene viser at elevene jobber godt med retorikken i opplæringen, og de fleste viser forståelse for bruken av appellformer og bruker fagspråket. De bør gjøres oppmerksom på at det også kan være relevant å peke på flere språklige virkemidler i tekstene.

I opplæringen bør de trene på å gjenkjenne og forklare bruken av appellformer i ulike tekster, på måter som viser selvstendighet og refleksjon. Selv om mange har jobbet mye med retorikk i opplæringen, kan de generelt sett trene på å forstå og formidle sammenhengen mellom formålet med en tekst og appellformene i teksten.  (min understreking).

Sammenlikning av tekster
Elevene kunne også velge å sammenlikne Noora i serien Skam og  Ibsens Nora. Med utgangspunkt i denne oppgavene kommer sensorene med følgende innspill:

Sammenligning av tekster er svært relevant for eksamen, og både kjente og ukjente tekster blir brukt. Det er viktig at elevene skal kunne oppleve at de har hatt nytte av opplæringen, men at de også kan oppdage nye sider ved tekstene når de blir sammenlignet med andre tekster. Det kan derfor være nyttig i opplæringen at man ikke bare jobber med tekster enkeltvis, men at elevene øver på å sammenligne tekster og se likheter og forskjeller. De må også få trening i å vurdere selvstendig og vise evne til refleksjon.

Selvstendig bruk av kilder er en forutsetning for å løse oppgaven godt. Oppgaven spør etter sentralt lærestoff, men det er viktig at det er tekstene og ikke læreboken som styrer hva elevene velger å skrive om. Elevene skal nærlese de vedlagte tekstene og vise hvorfor de er typiske for den perioden de er skrevet i. Det krever at de bruker eksempler fra tekstene når de skriver.

Når de sammenligner tekster fra ulike perioder, skal elevene vise tekstforståelse og selvstendig refleksjon. Samtidig skal de vise kunnskap om litteraturhistorie og bruke kilder på en relevant måte. Hver for seg er dette noe de fleste jobber med i klasserommet. Mange lærere gjennomgår litterære perioder kronologisk og systematisk og leser relevante tekster til hver periode, men jobber kanskje i mindre grad med å lese og sammenligne tekster fra ulike historiske perioder.
For sidemål ligger karakterene ikke uventet noe lavere.