mandag 22. desember 2014

Hva med en liten forelesning om 1700-tallet ?(Aktuelt hvis du skal opp til eksamen i norsk muntlig)

søndag 14. desember 2014

Hvordan bli bedre i norsk?

Tips til hvordan du kan bli bedre i norsk
Det er dessverre ingen enkel oppskrift eller quickfix  som vil hjelpe deg til å forbedre norskkarakteren på kort tid og uten anstrengelse. Men du skal få noen tips som du kan ta med deg i det videre arbeidet.


Tid x anstrengelse = læring
I de fleste fag må du anstrenge deg over tid for å se lære. Skal du lære tysk, fransk eller spansk må du lære deg gloser. Lærer du fem nye gloser hver skoledag, vil du for hvert år lære deg i underkant av 1000 nye ord. Dette illustrerer poenget med at du må anstrenge deg over tid, skippertak kan hjelpe litt - i noen sammenhenger - men jevnt over er det anstrengelse over tid som gir reell læring.  Matematisk forståelse krever også at man anstrenger seg over tid. Skal du oppnå gode resultater som idrettsutøver, må du kanskje bruke 15-20 timer i trening hver uke. Det er noe tilsvarende når det gjelder skolefag, de krever konsentrert innsats over lang tid. Ettersom jeg ønsker å holde spansken vedlike , så leser jeg spanske aviser på mobiltelefon eller nettbrett nesten hver dag. Jeg finner alltid noen ledige minutter til dette. 
Hva kan du gjøre for å utnytte din tid? Stort sett finner vi tid til det vi har lyst, enten det er å se på Gossip girl eller oppdatere Facebooken. Bruker du Evernote, kan du f.eks. gå over forelesningsnotater  når du sitter på buss eller tog ettersom notatene  synkroniseres mot mobiltelefonen hvis du har Evernote installert der. Noen minutter her og noen minutter der vil alltid være nyttig når man skal rekke mye i løpet av en dag.


Konsentrert oppmerksomhet
Du har 30/35 skoletimer a 45 minutter (eller i form av  90 minuttersøkter) i uka i underkant av 38 uker. Hvor konsentrert er du? Noen klarer seg med relativt lite hjemmearbeid fordi de er ekstremt konsentrerte når de er på skolen. Mange elever bruker mye tid på å drømme seg vekk, oppdatere facebook'en osv. osv. 
Det er ikke nok å være fysisk tilstede. Klarer du å engasjere deg, finne måter å koble det nye du lærer med det du kan fra før, er det en kjempefordel.
Hvordan utnytter du tida? Hvordan utnytter du fritimene dine? Har du bok og pc klar når vi skal begynne? Klarer du å holde koken i 90 minutter? Vinnere er de som slutter å skylde på omgivelsene for at de ikke lærer, men lærer å lære seg selv. Er du passiv, eller er du proaktiv?


Les! Les! Les! - dette kommer du ikke utenom. Les mer enn det du lese. Ofte er leksen du får, et minimum. Setter du deg inn i et emne, bruk Google, og finn nettsteder som supplerer læreboka.
Læremidlene er bare en hjelp til å nå et læringsmål. De er ikke målet. Legger læreren ut lenker til nettsteder, er det fordi de enten supplerer læreboka eller kanskje gir en bedre framstilling enn det læreboka gjør. Sjekk NDLA! Det er heller ingen ting som stopper deg i å finne alternative ressurser. Noen elever er veldig detaljfokuserte, og det  å huske detaljene (i hvert fall til prøven). De som blir virkelig flinke, jobber mer med å forstå og trekke linjer. Har man god oversikt og fagforståelse, er det også lettere å få detaljene på plass. Som lærer merker jeg ofte at elevene har pugget blindt, men at de ikke har brukt tid på få forsøke å forstå stoffet de leser.


Bruk smarte dataverktøy
Det finnes smarte dataverktøy som gjør at man kan organsiere sin egen læring, jobbe fleksibelt, dele og samarbeide med andre, lagre og gjenfinne digitale ressurser på en effektiv måte. Verktøy som kan nevnes her er Evernote, Onenote, Scrapbook, Etherpad, Delicious, feedly.com og Google Dokumenter . Jeg anbefaler også at en skriver blogg fortløpende der en noterer og reflekterer over det en jobber med.


Skriftlige arbeider
Ortografi/rettskriving. Har du mange rettskrivingsfeil (selv med tekstbehandlerens elektroniske ordliste), vil dette trekke den skriftlige karakteren ned. Hvilke feil går igjen? Enkel/dobbel konsonant? Blander du nynorsk/bokmål/dialekt? Det er du som må systematisere det du får til, og det du ikke får til. Når jeg er usikker på hva jeg har lov eller ikke lov til å skrive, bruker jeg ordboken som ligger på Universitetet i Oslo sine nettsider. Ulempen med den er at man ikke får lov til å bruke den på eksamen.
Er du usikker på hva man har lov til, anbefaler jeg korrekturavdelingen.no. Du får antakelig mange tilbakemeldinger fra læreren din. Mange elever kaster et blikk på dette, men bruker mest tid på å glede eller irritere seg over karakteren. Har de lært noe? Neppe. En del elever lærer aldri:
a. hvordan dele ord
b. bruk av og/å
c. sette komma
d. hva en ufullstendig setning er
e. forskjellen mellom en og enn.
osv. osv. Dette kan skjemme og ødelegge teksten. Men ved at man systematisk jobber med det, vil de fleste kunne få kontroll over dette og kanskje gå opp en karakter hvis det er det som skjemmer. Men som sagt så er det mange som ikke gidder å gjøre noe med det. De blir da stående på stedet hvil. Det samme gjelder i forhold til sidemålet. Det krever en målrettet innsats for å komme videre.


Formverk/bøying av verb og substantiv på nynorsk
Er det spesielt når du skriver nynorsk at du skriver mye feil? Hvilke feil går igjen. På sprakrad.no finner du en mengde øvelser du kan gjøre for å forbedre nynorsken din. Anstrengelse over tid gir resultater. Det er litt synd hvis innholdet ditt er til 4 eller bedre, hvis du bøyer verb og substantiv i hytt og pine....
Tips: du finner en god oversikt over det nynorske formverket på Språkrådets sider. Det er du som må gripe fatt i dette. På NTNU sine sider finner man også videoforelesninger som jeg anbefaler at man investerer tid på. E-leksjonene på NDLA er også gode som en innføring og repetisjon


Disposisjon og oppbygging av stil
Skriver du en resonnerende oppgave, anbefaler jeg at du kikker på femavsnitts-metoden (ok, noen ganger kan det forsvares å bruke seks eller åtte avsnitt). Ellers vil det være et poeng å lese gode argumenterende tekster, f.eks. kronikker og annet artikkelstoff. Riksmålsforbundet har gode sider med oppgavetips og konkrete teksteksempler mange vil ha god nytte av. Det samme gjelder NDLA. For å skrive gode tekstanalyser, f.eks. en dikttolking, vil det være en forutsetning av man leser og reflekterer over dikt, sangtekster og liknende, og ikke nøyer seg med det norsklæreren måtte gjennomgå i klassen.
foto: Leif Harboe



Skriv! Skriv! Skriv!
En tekst blir bedre ved bearbeiding og omskriving. Les avsnittene høyt for deg selv. Er det klart? Er det presist? Får jeg frem poengene mine? Hvorfor er det slik at de fleste elevene leverer lenge før de må? Bruk bloggskriving til refleksjon. Det nye du lærer, må "kobles" til det du vet fra før. Jo mer du skriver, jo bedre. Kommenter hverandres norskblogger. Dette er en effektiv måte å bearbeide faglig stoff på.


Bruk tilbakemeldingene du får.
Når vi får tilbake en stil, er vi naturlig nok mest opptatt av karakteren. Dessuten er det gjerne en stund til neste skolestil. Derfor er mange lite motiverte for å lese og studere retting og kommentarer. Så blir kanskje læringseffekten liten. Samle alle tekstene du har fått retta og kommentert i én mappe. Ha gjerne mappen på Dropbox (et fleksibelt lagringssted på Internett) i tillegg til at mappen ligger på harddisken din (som før eller senere slutter å virke). Gå av og til gjennom tilbakemeldingene. Hva går igjen? Hva må jeg passe på? Hør med læreren hvilke vurderingskriterier som legges til grunn for eksempel for når dere skal ha en stor og viktig framføring.


Bruk tida godt når du har halvdags- eller heldagsprøver.
Mange elever leverer alt for tidlig på halvdags- eller heldagsprøver. De skriver det de kommer på, ser raskt over og stikker. Hvorfor det? Dette er latskap, og går du etter 90 minutter når du kunne sitte 180, fortjener du egentlig ikke tilbakemelding.
Har man tre eller fem timer, anbefaler jeg at man
a. bruker god tid på å analysere oppgaven.  Svarer man ikke skikkelig på det det spørres om, kan det ikke bli god karakter. Skal man analysere en sammensatt tekst og ikke skriver om billedbruken, men bare teksten, kan det ikke bli en god karakter. Altså - analyser oppgaven!
b. Bruk tid på å disponere og lage stikkord. Er du vant med å bruke tankekart, bruk det. Har du notater som kan hjelpe deg til til å besvare oppgaven, må du finne fram dem (her trenger man gode lagrings- og organiseringssystemer, f.eks. Evernote.
c. Lag en enkel disposisjon
d. Skriv førsteutkast
e. Les over  og revider førsteutkastet. Se om det er god sammenheng mellom avsnittene, og sjekk enda en gang om du har svart på det det spørres om.
f. Spis en sjokolade og se nøye over teksten. Les teksten baklengs. Skal du ha bedre enn tre i norsk skriftlig, bør det ikke være for mye skrivefeil. Ha gjerne en sjekkliste med ting du ofte bommer på slik at du forsøker å unngå å gjenta bommertene.


Studieteknikk
Noe av det jeg har skrevet om handler om studieteknikk. Vær kritisk til din egen måte å jobbe på. Se om det er måter eller metoder som gjør at du kan lære mer på kortere tid. Mange har et veldig ubevisst forhold til hvordan de kan lære bedre og mer effektivt. Det finnes en masse litteratur om studieteknikk, både på nett og i form av trykte bøker.

mandag 1. desember 2014

Sidemålsoppgaver 1. des. 2014

Du finner oppgavene til sidemål høsten 2014  (men dessverre ikke tekstvedleggene) her.

tirsdag 25. november 2014

Hovedmålsoppgavene 25. nov. 2014

Jeg vet mange privatister ønsker å se hvordan eksamensoppgavene ser ut. Jeg legger ut selve oppgaveteksten (uten tekstvedleggene)
Du finner den her.
Bildet tilhører Nasjonalbiblioteket, og ligger på deres Flickr-samling.



torsdag 13. november 2014

Gratulerer til Tomas


Kjekt å høre om Tomas som brukte planen i Norsk på 30 dager. Ikke minst kjekt at han hadde nytte av verktøyene Xmind og Evernote som jeg skriver om i boka. Se hva Tomas skriver:

Da var eksamen overstått på mandagen som var. Klarte å lande en 4'er, noe jeg er veldig fornøyd med.
Jeg brukte din 30-dagers plan fra e-boka, men gjorde den på litt over 2 uker i stedet samt droppet noe av repetisjonen (var sent ute med å begynne å forberede meg, så kom litt brått på).

Min eksamen var todelt (jeg håpet på tredelt for å kunne vise mer av det jeg hadde øvd på) - fikk først oppgave om å redegjøre for språkdebatten på 1800-tallet. Dette fikk jeg 30 minutters forberedelse på. Den siste oppgaven fikk jeg først etter å ha presentert det første, og da ble jeg bedt om å fortelle om noveller og hva som er typisk for novellesjangeren. Dette hadde jeg ikke forberedt meg så godt på og var nok det som trakk meg ned mest, da jeg føler den første oppgaven gikk veldig bra.

Alt i alt gikk det bedre enn jeg trodde, mye takket være boka di. Benytter nå for eksempel Evernote og Xmind i forberedelsene mine til neste eksamen i Historie. Evernote gir meg også muligheten til å lese/repetere på mobilen til- og fra jobb hver dag.

Så, tusen takk, igjen!

mandag 27. oktober 2014

Reklameanalyse

 Oppgaven ble gitt til elever med kort botid i Norge, men også "vanlige norske elever" kan få oppgaver som handler om å analysere og vurdere reklame. Jeg skriver mer om reklameanalyse her. Husk at det ikke er uvanlig at privatister får reklame i forbindelse med muntlig eksamen også.

tirsdag 21. oktober 2014

Litteraturhistorie - behøver det være så vanskelig da?

Et bokprosjekt jeg jobber med, heter Norsk på 30 sider. Jeg synes en del lærebokforfattere bruker svært mange ord. Jeg tror man kan komprimere ganske mye. Se f.eks. sida jeg har laget om middelalder/norrøn tid. Boka er beregnet på dem som har dårlig tid, som ønsker oversikt, og som primært trenger en ståkarakter. Eboka vil være klar i begynnelsen av januar.

Men før det - tips om periodeoversiktene til NDLA.
Norrøn tid: http://ndla.no/sites/default/files/Norr%C3%B8n%20BM.pdf
Humanisme og renessanse: http://ndla.no /sites/default/files/Humanisme%20BM.pdf
Barokken: http://ndla.no/sites/default/files/Barokk%20BM.pdf
Klassisisme og opplysningstid: http://ndla.no/sites/default/files/Tekstversjon_av_perioden_opplysningstida_%20BM.pdf 
Romantikken: http://ndla.no/sites/default/files/romantikk_bm.pdf
Realisme og naturalisme: http://ndla.no/sites/default/files/realisme_bm.pdf
Nyrealisme og modernisme: http://ndla.no/sites/default/files/nyrealismebm_1.pdf
Modernisme og realisme (1930-1960): http://ndla.no/sites/default/files/modernisme_bm.pdf
Postmodernisme og realisme (1960-2010): http://ndla.no/sites/default/files/modernisme_bm.pdf