tirsdag 2. juni 2015

Eksamensoppgaver våren 2015

Her er eksamensoppgavene som ble gitt i vår. Vedleggene kan jeg dessverre ikke legge ut.






søndag 31. mai 2015

Fra bokmål til nynorsk

Jeg sitter og sensurerer sidemålstekster i forbindelse med eksamen. En eksamenskandidat gjorde meg oppmerksom på en liste  med bokmålsord som "oversettes"  til nynorsk. Lista ligger på Wikipedia.

mandag 25. mai 2015

Eksempel på en retorisk analyse (tekst: Hverdagsforbildene av Hadia Tajik)

Tale av Hadia Tajik
Hverdagsforbildene
Talen ble holdt i forbindelse med  IMDis flerkulturelle 8. mars-feiring i  2013

(Du finner teksten blant annet her: http://virksommeord.uib.no/taler?id=7283

Innledning

Hadia Tajik er når hun holder denne talen kulturminister, og talen holdes 8. mars, den internasjonale kvinnedagen. Det er da rimelig at en slik tale på en eller annen måte har fokus på kvinner.  Det står videre  at talen er en del av  IMDis flerkulturelle feiring. IMDi er Intergrering- og mangfoldsdirektoraret, et statlig organ. Mottakerne er først og fremst de tilstedeværende, men Tajik har sikkert i bakhodet at denne type taler også gjøres tilgjengelig slik at man kan lese den i etterkant.
Talen innledes med at hun hilser først kongen eller dronningen, det står ikke angitt hvem av dem som er tilstede, men ut i fra at det er Kvinnedagen, kan man kanskje anta at det er dronningen,  og deretter hilser hun  “alle sammen”.  Normal høflighet tilsier at man hilser dem som er tilstede, og vanlig etikette eller regel for skikk og bruk er at man hilser de viktigste og mest prominente først, i dette tilfelle den kongelige personen. Noe annet vi innledningsvis bør kommentere er at dette er en muntlig tekst beregnet på framføring.  Jeg kommer litt tilbake til det muntlige senere. Hadia Tajik er fra Bjørheimsbygd, en liten bygd nord  i Rogaland, og det er rimelig at hun da hun holdt talen, brukte sin vanlige dialekt, altså at det er et avvik mellom den framførte teksten og manuset vi leser. Det ville virke kunstig og lite autentisk hvis hun ikke brukte dialekten vi forbinder med henne.

Om oppbygningen av teksten

Hvordan er talen bygget opp? Innen retorikken snakker vi om disposito, hvordan de ulike momentene er ordnet, og vi ser også på de viktigste innholdsmomentene avsender har valgt å ta med (inventio). Vi kan starte med å kommentere innledningen.  Innen retorikken har vi et begrep som heter exordium, og det handler om hvordan man starter talen.  Et viktig mål for mange som holder tale, er at de i starten av talen skal gjøre tilhørerne velvillige og vinne deres tillit og sympati.
I talen sin starter Tajik med å snakke om ekstraordinære kvinner som hun omtaler som “fantastiske forbilder” , og det rimelig at disse har vært tilstede på arrangementet. Hun slår fast at disse kvinnene “inspirerer oss”. Hun starter med å nevne kvinner i utlandet, men går så over til å også nevne norske. Hun nevner både kvinner som lever og har levd. Hun ser altså både tilbake på fortida  og på vår egen samtid. Hun går helt tilbake til 1800-tallet med Camilla Collet for så å nevne den pakistanske skolejenta Malala Yousafzai som ble skutt i hodet av Taliban fordi hun hadde blitt et symbol på jenter og utdanning. Forutsetningen for at eksemplene skal fungere, er at vi vet hvem de fleste av personene er, og hva de har stått for historisk.
Men så får talen et brudd. Hun begynner å snakke om det hun kaller for hverdagsforbildene som jo også er overskriften i teksten. Dette utgjør nesten to tredjedeler av teksten.  Hun snakker først bare om “kvinner” i sin alminnelighet. “Hverdagsforbilder er mor, søster, venninne, tante, datter.”  Hun bruker uttrykket “vanlige kvinner”, men så blir hun personlig når hun nevner sin egen mor. Hun går altså fra å bruke “vi” til det mer personlige “jeg”, og hun går så videre til å henvende seg til leseren, hun minner om at “Du er en hverdagsheltinne for noen andre”.  Uttrykket “heltinne” understreker at hun snakker til kvinner generelt.
Teksten avsluttes med at Hadia Tajik gratulerer med kvinnedagen.

Om etos

Tajik er selv beskjeden og fremhever ikke sin egen karriere på en skrytende eller brautende måte, men hennes egne prestasjoner og politiske karriere, gir henne en troverdighet når hun forteller om behovet vi har for forbilder. Hun som 2. generasjons innvandrer, som muslim,  som har vokst opp i en liten norsk bygd og som nå står som Norges kulturminister, har troverdighet (etos) når hun  sier at “I ord og handling former vi jenters og kvinners rolle.”, og hun hevder da at det var moren hennes som ved sitt eksempel som gjorde det mulig at en muslimsk jente fra Bjørheimsbygd ender opp som kulturminister. “Fordi hun var tøff, kunne jeg bli tøff. / Fordi hun jobbet hardt, ville jeg jobbe hardt. “
I en retorisk analyse som denne, spør vi jo om vedkommende er en faglig autoritet, og/eller om personen har god kunnskap og/eller erfaring om saken. Mange nordmenn vil kanskje ha en skepsis til en politiker med muslimsk bakgrunn, ikke minst fordi en del vil forbinde islam med kvinneundertrykking. Det er kanskje grunnen til at hun når hun velger å nevne utenlandske kvinner, nesten utelukkende trekker fram kvinner med muslimsk bakgrunn som har stått fram som kvinnesakskvinner i land som vi oppfatter som kvinneundertrykkende. Men - dette er likevel ikke en tale for eller mot islam. Eksemplene hun velger, må også forstås med hvor arrangementet hun taler på er, det er som vi har nevnt innledningsvis et arrangement på Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) hvor det flerkulturelle står i sentrum.

Hensikten med teksten

Hovedsynspunktet i teksten er at  det er viktig å ha forbilder. Argumentet er at forbildene inspirerer oss til hente det beste fram i oss selv og at vi trenger inspirasjon. Hun skriver: “...fordi hvis vi skal bli den beste utgaven av oss selv, trenger vi å se det beste i noen andre.
En egenskap, en ferdighet, et engasjement - som tenner en gnist i oss selv.” Får hun fram hovedsynspunktet sitt på en passende og overbevisende måte? Tjener talen sin hensikt? Forsøker hun å endre på tilhørernes synspunkter? Vi må tro at de som er tilstede på dette arrangementet i stor grad deler Tajiks tanker om kvinners viktige rolle i det norske og internasjonale samfunnet. Siktemålet hennes er antakelig mer å inspirere dem til fortsatt kamp for kvinners rettigheter enn å forsøke å endre synspunktene deres.  Hvis tilhørerne deler hennes verdier og oppfatninger, er det ikke nødvendig å argumentere for dem. Det er med andre ord en del som tas for gitt.  Hun bruker fortellinger og personlige eksempler som sitt hovedargument, og det er det vanskelig å argumentere mot. Samtidig må man spørre seg om det er mye generalisering, om viktige moment er utelatt.
Kan vi si at hun bruker skjult argumentasjon mer enn logos (åpen argumentasjon)? Spiller hun på våre følelser, drømmer  og ubevisste ønsker? Noen vil kanskje beundre Tajik, og ha et ønske om å bli som henne. Hun spiller kanskje på noens dårlige samvittighet, ved å minne dem på deres moralske ansvar for å være forbilder for dem man står nær. Det å å bruke eksempler som er nær mottakerne, gjør det lettere for tilhørerne å identifisere seg og å ta innholdet i teksten til seg. Vi må si at hun på denne måten ved sine eksempler og fortellinger, bruker patos mer enn logos. Samtidig er det en kort tekst, der begrunnelsene og forklaringene må bli korte og overflatiske. Dette er ingen grundig analyse av de kulturelle forutsetningene for hva som er viktig for den rollen kvinner ender med å spille i det norske samfunnet.

Virkemidler i teksten

Teksten har et muntlig preg. Det er korte setninger, av og til ufullstendige, ikke slik vi vil finne i en artikkel eller leserinnlegg. Hun skriver for eksempel “Fra Camillia Collett til Gro Harlem Brundtland. / Fra Fernanda Nissen til Shabana Rehman.”  Det er mange forholdsvis korte avsnitt. Jeg har tidligere vært inne på at teksten slik vi leser den, er på bokmål, men antakelig ble framført på Tajiks dialekt. Det å bruke dialekt, er viktig med tanke på det personlige og autentiske preget. Det er likevel forståelig at manus bruker en skriftform som er lett tilgjengelig for alle.  Vi snakker altså nå om den språklige utformingen av teksten, det vi kaller for elocutio. Et virkemiddel som hun bruker mye, er gjentakelser. “Til å stå på, til å si fra, til å jobbe hardt.”  Et annet eksempel er når hun beskriver hverdagsforbildene.  Fire ganger innleder hun en setning med “Det er kvinner som....” Et annet eksempel:
“Den standarden var at det er du som bestemmer hvem du er, ingen andre, ingens baksnakking, ingens rykter, ingen andre menneskers ord eier deg.”
Språket ellers er ganske nøkternt og saklig, uten mye bruk av bilder og sammenlikninger, men noe er det. Hun bruker kontraster, når hun setter hverdagsforbildene opp mot “Wonder woman”.  Det er vakkert når hun snakker om å være “døråpner” om å “åpne hennes hode og hjerte for tanken om hva som er mulig i hennes liv.” Det er vel den eneste metaforen Hadia Tajik bruker. (Hvis du ønsker å gå dypere inn i virkemiddelbruken, sjekk Gyldendals side!)

Oppsummering

Vi kan oppsummere med å se på den retoriske situasjon (kairos). Hvem er avsender, hvem er mottaker, hva er det ved stedet talen holdes og tidspunktet for talen (8. mars - kvinnedagen) som legger rammer og begrensinger for hvordan talen kan og bør utformes? Den røde tråden i teksten er hvordan vi er forbilder for hverandre, og i denne teksten er “vi” kvinner. Fra å starte med å se på de store navnene som har laget overskrifter i historiebøkene, handler de siste to tredjedelene av teksten om “hverdagsforbilder” eller vanlige kvinner. Talen er ment å minne om  at alle kvinner har et individuelt ansvar for hvordan de kan åpne men også lukke dører for andre kvinner. Det sterkeste argumentet  for dette, er da Tajiks egen historie om den betydningen mora har hatt for henne. Det kan passe å avslutte med å si noe om aptum = “høvelighet”. Vi må kunne si at den lette muntlige formen i talen passer godt til denne teksten som langt på vei er et personlig vitnesbyrd om kulturministerens eget liv.

fredag 22. mai 2015

Hva blir det til eksamen da?

Andrea K. utfordrer meg til å si noe om hva det kan bli til eksamen:

Takk for gode råd! Heldigvis er ikke jeg i siste liten, men prøver å samle inn litt relevant fagstoff til eksamen. Har du noen tanker om hvilke tema som vil være aktuelle/relevante i år? Kunne du skrevet en post om dette?

Jeg synes det stort sett har vært ganske morsomme og kjekke oppgaver de siste åra. Og la meg si litt om eksamensoppgavene generelt, noe av det vil være relevant for oppgavene torsdag og fredag neste uke også.

Aller først, ja - det blir både kortsvar og langsvar. Utdanningsdirektoratet har falt ned på at dette er en god måte å teste kompetansen til elevene på. Husk at selv en kort tekst på 250 skal ha struktur i form av innledning, hoveddel og avslutning.  Vanlig har vært at en får bilde, dikt eller kort tekst der en skal kommentere virkemidlene som er brukt og funksjonene virkemidlene har. En kan også få en tekst der en si noe om språklige endringer.  Se f.eks. kortsvarsoppgaven  (sidemål) som ble gitt høsten 2014.

− «Hvorfor Bjørnen er stubrumpet», 1844
− «Hvorfor bjørnen er stubbrumpet», 1994
De to versjonene av eventyret viser hvordan språket har endret seg på 150 år. Pek på noen endringer i for eksempel rettskriving, bøyingsformer og ordvalg. Gjør kort greie for den språkhistoriske bakgrunnen for disse endringene.
I hovedmål ble det denne høsten gitt en kortsvarsoppgave som var noe annerledes enn det som jeg kan huske har vært gitt tidligere:
Skriv en tekst der formålet er å overbevise ungdommer om at de bør lese litteratur som er skrevet på 1800-tallet. Bruk en roman, et dikt eller en annen tekst du kjenner til som
eksempel. 
Her måtte en altså skrive på en måte som er engasjerende og overbevisende, ikke bare vise at en kjenner litteraturhistorien.

Nok om kortsvar, når jeg blir spurt om det er noe en bør satse på når det gjelder oppgavetyper, pleier jeg å si at man meget vel kan sette seg ekstra godt inn i:

a. litterær tolking (dikt og novelle)
b. retorisk analyse (herunder argumentasjonsanalyse)
c. analyse av sammensatte tekster (som gjerne kan være reklame og andre type tekster som har som funksjon å prøve å overbevise og påvirke.

Når det gjelder litterær analyse, vil de som leser mye og som leser av glede og ikke av plikt, ha en stor fordel til dem som egentlig aldri leser noe som helst, og som kommer med masse analyseskjema som de tror skal berge dem gjennom.

Andrea K. skriver om å samle inn relevant fagstoff. Mange elever stiller med en trykket lærebok og en harddisk som er full av rotete og ikke-systematiserte notater de knapt finner fram i.  Mitt råd er at en systematisk gjennom skoletida, lagrer relevante fagartikler. Mitt favorittverktøy til dette er Evernote.  Husk at du kan laste ned norskfaget til NDLA som pdf. Hvilke temaer bør man laste ned om? Husk læreboka gir ofte bare kortfattede og overflatiske innføringer i ulike emner som f.eks.:

  • norrøn tid
  • middelalder
  • folkediktning
  • humanisme
  • barokk
  • opplysningstid
  • det moderne prosjektet
  • romantikken
  • modernisme 
  • resten av litteraturhistorien!
  • teori om digitale tekster
  • språkhistorie
  • språkteori
  • samene og andre minoriteters situasjon
  • sammensatte tekster/reklame
  • mediehistorie
Lykke til med eksamen!





onsdag 20. mai 2015

Når man er helt i siste liten

Jeg anbefaler selvsagt ikke å være i siste liten og satse på et skippertak, men noen havner i tidsklemma. Da trenger de rask oversikt over det viktigste stoffet. Dette gjaldt ikke minst en privatist som tok kontakt med meg for et par uker siden!
Han  skrev:
Hei. Jeg skal ha privatisteksamen i norsk muntlig fra 3. trinn i XX om 6 dager. Problemet er at jeg omtrent ikke har åpnet en bok ennå, har prioritert eksamen iet annet fag . Jeg ser nå at det var et fryktelig dumt valg, for norsk er et stort fag.....Det viktigste for meg nå er bare å bestå eksamen, men vet ikke om det er mulig. Har lest litt rundt på nettet og sett ord som særemne og boklister som skal leveres inn. Må jeg lese bøker/tekster og melde fra om hvilke jeg har lest, og i tillegg ha et eget særemne? Trodde de hadde sluttet med særemne og gått over til at man får et tema og 30 minutters forberedelse.Jeg rekker jo ikke å lære meg alt her, men skal legge inn en innsats de siste dagene. Hvilke deler av faget er de viktigste?
Han kjøpte både Norsk på 30 dager og Norsk på 30 sider, og meldte så hvordan det gikk .

Hei. Muntlig eksamen i norsk gikk bedre enn forventet! Oppgaven jeg fikk var: Språk og litteratur fra middelalder til realismen. "Norsk på 30 sider" dekker jo det ganske greit, så jeg brukte den i forberedelsen. Det gikk helt fint, og de sa jeg redegjorde ganske greit. .... jeg klarte å resonnere meg fram til ok forklaringer på spørmål om hvordan teksten (en saga) var skrevet. Det var selvfølgelig ting jeg ikke kunne svare på også, men det holdt til en 3-er. Mtp at jeg brukte under en uke på å forberede meg er jeg ganske fornøyd med det;) Boka di reddet meg nok på første oppgave, så tusen takk! Følte at jeg jukset litt ved å skrive stikkord rett fra skjermen, men det er vel innafor :-)
Privatisten spør om det er innafor å skrive ned stikkord og bruke dem i samtalen med eksaminator/sensor. Ja, men noen ganger har privatisten brukt mesteparten av forberedelsestida til å skrive av ordrett fra boka (digital eller trykket). Å sitte  så å lese opp ord for ord hva man har skrevet,  er ikke spesielt gunstig. Men bruk gjerne stikkord. Det verste man kan gjøre, er å si at dette har man ikke filla greie på. Tenk og resonner slik privatisten jeg viser til gjorde.

onsdag 6. mai 2015

Kan jeg velge utenlandske bøker i forbindelse med fordypningsemnet?

Det er Karen Kristine som spør meg på mail, og siden det er flere som lurer, svarer jeg her.
Aller først, det er ikke slik at privatister ikke skal ha fordypningsemne, det er et mål i læreplanen. Der står det:
  • gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov
Karen  lurer altså på om man kan velge bøker skrevet av f.eks. engelske forfattere? Utgangspunktet er at oppgaven skal ha et norskfaglig emne. Det vil si at man tar utgangspunkt i læreplanen, da kan man ta målene for studieforberedende for Vg1, Vg2 og Vg3, eller man kan ta utgangspunkt i Vg1 og Vg2 yrkesfag + læreplanmålene for påbygg.

Jeg nøyer meg her med å ta noen av læreplanmålene som jeg mener er relevante (de er hentet fra påbygg, men vil også være aktuelle selv om man går på stud.forberedende).

  • ese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer
  • Kommentar: det står ikke at tekstene skal ha norsk forfatter
  • lese og analysere noen sentrale tekster på svensk og dansk
  • Kommentar: man skal altså lese tekster på svensk og dansk og man da selvsagt bruke dem i forbindelse med fordypningsemne selv om det er heller uvanlig
  • skrive tekster med klar hensikt og god struktur og sammenheng
  • uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre språklige formkrav
  • skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål
  • Kommentar: ovenfor står det om produksjon av skriftlige tekster, en privatist vil kanskje nøye seg med å forberede noe til muntlig eksamen, da behøver man jo ikke skrive en tekst på 20 sider
  • lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid
  • Kommentar: Her tolker jeg det  dithen at man skal lese tekster skrevet av norske forfattere, både bokmåls- og nynorskforfattere
  • bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning
  • Kommentar: Like relevant uansett hvor forfatteren kommer fra

Språk, litteratur og kultur

Hovedområdet språk, litteratur og kultur handler om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, også med internasjonale perspektiver. Elevene skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur, og få innsikt i hvordan språk og tekster har endret seg over tid og fortsatt er i endring.
Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk. De skal lese og reflektere over et stort og variert utvalg av eldre og nyere tekster i ulike sjangere og fra ulike medier. I tillegg skal elevene bli kjent med tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i lys av impulser utenfra.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
  • ....
  • sammenligne fortellemåter og verdier i et utvalg samtidstekster med fortellemåter og verdier i myter og folkediktning
  • Kommentar: Her kan man f.eks. ta utgangspunkt i fantasy-litteratur, gjerne utenlandsk
  • beskrive hvordan ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk i sentrale tekster fra slutten av 1700-tallet til 1870-årene og i et utvalg samtidstekster
  • Kommentar: nødvendigvis norske tekster
  • lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold
  • Kommentar: her nevnes spesifikt europeiske tekster, hva med å ta gotiske skrekkromaner?
  • referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner
  • ......
  • analysere, tolke og sammenligne et utvalg sentrale norske og noen internasjonale tekster fra ulike litterære tradisjoner fra romantikken til i dag, og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng
  • Kommentar: Ovenfor har jeg uthevet ord som gir tydelig grønt lys for ikke-norske tekster
  • gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov
Flere gode råd finner du i Norsk på 30 sider - og den noe mer omfattende boka Norsk på 30 dager

fredag 24. april 2015

Om muntlig eksamen for elever - reglene som gjelder våren 2015

Her er en liten oppsummering av ordningene  som gjelder muntlig eksamen, inkludert norsk, for elever i videregående skole

.
Opplysningene er hentet fra Utdanningsdirektoratets nettsider. Dette er med utgangspunkt i reglene som gjelder våren 2015.

  • Det er ikke muntlig eksamen på mandager eller etter helligdag (f.eks. 2. pinsedag). Grunnen er at det ville gitt de elevene som kom opp på en mandag eller etter helligdag, to dager "ekstra" forberedelsestid. Slik var det nemlig før! Nå skal alle ha like lang tid.
  • Du får beskjed 48 t. før  eksamensdagen  hvilket fag du kommer opp i i muntlig eksamen. 
  • 24 t. før skal du få et tema eller en problemstilling. Så skal du lage en presentasjon om dette temaet/problemstillingen. Temaene/problemstillingene du får oppgitt skal være så omfattende slik at får anledning til å vise bred kompetanse. Nå må du likevel regne med at under samtalen etter din presentasjon, at sensor vil trekke inn ulike deler  av læreplanen. Målet er at du skal vise det man kaller for "bred kompetanse". 
  • Selv om temaet/problemstillingen er omfattende, vil det være rimelig at du i din presentasjon avgrenser og vektlegger noe mer enn andre ting. Husk - du har jo veldig kort tid til presentasjonen din. En slik avgrensning bør være i samråd med læreren som veileder deg på forberedelsesdagen.
  • I reglene står det at du skal være på skolen denne dagen, men det viktigste er at du skal ha tilgang til en faglærer som du skal kunne spørre. Hvor mye hjelp du får, vil nok variere mye fra lærer til lærer. Uansett, det er jo du som skal lage presentasjonen, men be om råd, sjekk at du er på rett spor og at du har forstått problemstillingen.  Be om å få utdypet hva samtalen etter presentasjonen kan gå ut på slik at det du får av spørsmål ikke oppleves som totalt overraskende. 
  • Forhåpentligvis har du god oversikt over stoffet. Du har vel systematisert det du har lagret av nettsider og notater slik du i en litt stresset forberedelsesfase, ikke behøver å stresse med å finne fram til alt stoffet? 
  • Kildene som du selvfølgelig oppgir, vil de fleste ha på det siste lysbildet. Kildene forteller noe om hvordan du har jobbet, og om du har vist evne til kritisk vurdering i forhold til det som du anser som troverdige og relevante kilder. Du kan bli bedt om å begrunne valg av kilder.
  • 2/3 av tida skal normalt brukes til en samtale om innholdet i presentasjonen, og da bør presentasjonen normalt ikke vare mer enn 10 minutter. Går du utover det, kan du risikere å bli avbrutt. Kanskje din faglærer synes det er ok at du får holde på litt lenger? Avklar dette før du lager presentasjonen.  Ofte er ikke problemet at man har for lite stoff, men at man har for mye på hjertet. 
  • Det står at presentasjonen, det som er produsert i forberedelsestiden  (f.eks. Powerpointen) ikke er en del av vurderingsgrunnlaget. Her er man kanskje engstelig for at noen får mye hjelp til å lage flotte presentasjoner? Når det er sagt, vil en slurvete presentasjon full av skrivefeil, gi et inntrykk av at eleven ikke har forberedt seg skikkelig. Bruk alt du har lært om presentasjonsteknikk, og lag en fin presentasjon - uten skrivefeil. 
  • Normalt er det faglærer som eksaminerer. Sensoren skal komme fra en annen skole.
  • Muntlig eksamen kan oppleves ubehagelig, nesten som et forhør. I reglene til Utdanningsdirektoratet står det imidlertid at spørsmålene som stilles, skal gi deg anledning til å vise kompetanse, og sensor skal lete etter det du kan, ikke det du ikke kan.  Spørsmålene og samtalen skal imidlertid være knyttet til temaet eller problemstillingen du har presentert. 
  • Ordningen med 24 timers forberedelsestid og presentasjon gjelder i utgangspunktet ikke privatister, men det er i så fall opp til den enkelte fylkeskommune å avgjøre om man ønsker at også privatister skal ha ordningen med presentasjon.
  • Klage? Du kan klage på det som kalles for formelle feil. Formelle feil kan for eksempel være for sen beskjed om fag, dårlig opptreden fra sensor eller at sensor legger vekt på for eksempel innsats. Blir klagen godkjent, blir eksamen annulert. Du vil da få ny eksamen, men det blir gjort et nytt "trekk", og det er ikke sikkert at du kommer opp i samme fag som sist.
  •  
    Kjøpes på ebok.no