fredag 28. august 2015

30 sentrale tekster i norskfaget

Mange norskbøker har slik jeg ser det, den svakheten at de nevner hundrevis av forfattere og enda flere bøker.  Det er det vi ofte kaller for "name dropping".
Jeg skriver på en liten bok som heter 30 sentrale tekster i norskfaget der jeg har handlingsreferat og  korte kommentarer  til tekstene. Boka vil være klar før jul håper jeg. Det er tekster som ikke helt sjelden blir brukt i forbindelse med muntlig eksamen.
Jeg kommer selvsagt til å legge ut noen smakebiter her på bloggen.

Her er førsteutkast til et par av tekstene:

Gunnlaug Ormstunge

Du finner hele teksten her: http://ndla.no/nb/node/139534


Foregår: tidlig på 1000-tallet
Nedskrevet: en gang på 1200-tallet
Forfatter: ukjent (eksisterte først som muntlig diktning)
Sjanger: islendingesaga/heltefortelling


Handlingsreferat
Det meste av handlingen foregår på Island, men hovedpersonen, Gunnlaug Ormstunge , drar også til både Norge, Sverige, Danmark, England og Irland. Fortellingen er et trekantdrama. Gunnlaug og rivalen Ravn, kjemper begge om den vakre Helga. På slutten så drar de til Norge for å duellere. Denne duellen ble kalt for holmgang ettersom disse duellene gjerne foregikk på en eller annen holme der de kunne slåss iuforstyrret. Begge dør som resultater av skader de pådrar seg i holmgangen.
Hovedpersonen Gunnlaug er både djerv og sterk, men også brutal og hissig. Kallenavnet “Ormstunge” kan komme av at han kanskje snakket før han tenkte. Gunnlaug er imidlertid ikke bare stor i kjeften, han er skald, det vil si at han har en egen evne til å improvisere fram dikt, noe som gir han ære og berømmelse. Fortellingen brytes da jevnlig av med at Gunnlaug i en eller annen situasjonen blir inspirert, og fremsier korte og lange kvad.


Fortellingen starter med at far til Helga i en drøm blir varslet om at de skal få en jente, men at det vil følge død og ulykke med henne. For å unngå denne skjebnen vil han at jentebarnet skal settes ut i skogen for å dø, men de som får denne oppgaven, lurer jenta vekk.
Gunnlaug møter Helga, og de blir forelsket (får “godhug” for hverandre). Torstein, faren til Helga er ikke spesielt begeistret for Gunnlaug som han oppfatter som umoden og vinglete, men etter press fra Illuge, en slektning  til Gunnlaug, får Gunnlaug et løfte om at han kan få gifte seg med Helga. Betingelsen er imidlertid at han må reise ut,  og “lære “gjeve menns skikker”. Han skal komme tilbake etter tre år, men hvis han ikke har utviklet seg og hvis han ikke holder tidsfristen, gjelder ikke løftet om Helga.
Historien blir da som det ofte blir i spenningsfortellinger, kampen mot klokka, i alle fall på slutten. Ravn går nemlig og ber om Helgas hånd, og får da løfte om henne hvis Gunnlaug ikke dukker opp innen den avtale fristen. Det kan virke som om Helga har lite å si når det gjelder hvem hun skal få som ektemake. Ofte handlet jo ekteskap om å lage gode allianser mellom de rette familiene mer enn romantisk kjærlighet.  
Gunnlaug blir holdt igjen av en av kongene han besøker, og når han endelig kommer avgårde, havner han i slagsmål og skader foten slik at han kommer forseint til å forhindre at Ravn gifter seg med Helga.
Ravn skjønner raskt at Helga ikke elsker ham, og tar i mot utfordringen fra Gunnlaug om holmgang. Nå ender dette bare med mindre skader, og Gunnlaug har et sterkt ønske om ny holmgang. Dette foregår i Norge, ettersom holmgang i mellomtiden hadde blitt forbudt på Island. Holmgangen utsettes, og  når de endelig  møtes, er det ikke bare kamp mellom Ravn og Gunnlaug, men også mellom mennene de har med seg. Ravn dør i selve kampen, og Gunnlag dør tre dager etter. Han har da rukket få nattverd av presten, og vi forstår at kristendommen har kommet til Norge/Island.
Helga gifter seg på nytt, men selv om den nye mannen er både kjekk og gild, og de får mange barn sammen,  er det  tydelig at det er Gunnlaug som hele tida har vært hennes store kjærlighet. Kjærlighet eller kanskje litt mer presist ulykkelig kjærlighet ettersom de to elskende ikke får hverandre, er med andre ord det sentrale temaet i fortellingen.


Typisk for slike fortellinger er at de starter med å ramse opp slekta. Det understreker slektas betydning i denne type samfunn der slektene selv måtte ordne opp ettersom man ikke hadde politi og sentrale myndigheter.  Navnene gir også inntrykk av at det ikke er oppdiktede, men faktiske historiske hendelser.
I utgangspunktet brukes det en autoral fortellersynsvinkel med vekt på en tilsynelatende nøytral og ordknapp  måte å gjengi hva som gjøres og sies. Påfallende er at det flere ganger i teksten refereres hva personene i fortellinga drømmer. Drømmene fortolkes og tydes, og det er en fast tro på at drømmene fortalte noe om hva som kom til å skje. Det at framtida på denne måten oppfattes som forutbestemt, kaller vi gjerne for fatalisme.
Når vi leser om Gunnlaug i dag, vil vi kanskje oppfatte han ganske negativt, men det er jo viktig å huske at de egenskapene han hadde, trofasthet til sin kjærlighet, mot og fysisk styrke, ble regnet som viktige egenskaper i et tøft og brutalt samfunn som var nådeløst mot de som var svake eller som ikke hadde støtte av slekt og familie.
Hevnmotivet  og det å forsvare æren er også sentralt  i denne fortellingen. Fornærmelser og ærekrenkelser kunne i verste fall utløse behov for blodig hevn som involverte ikke bare den enkelte men også hele slekta. Hevn og brutale drap er da også noe som går igjen i disse fortellingene. Tankegangen  i disse klassiske heltefortellingene var at det var bedre å dø ung med ære i behold enn å leve et langt æreløst liv.


Stikkord:
  • fatalisme/skjebnetro
  • hevnmotiv og æresdrap
  • slekta er viktig
  • først muntlig diktning, senere nedskrevet
  • ukjent dikter
  • nedskrevet på norrønt
  • dyreskinn brukt som skrivemateriale (datidas “papir”)
  • nøytral fortellersynsvinkel, lite “utenomsnakk”


Kilder og tips til videre lesning:

Edda-diktning



Edda-tekstene ble skrevet på norrønt, det språket som etterhvert utviklet seg videre til norsk, svensk, dansk og islandsk. Islandsk er nok det språket som minner mest om det gamle norrøne språket. Norrønt var et kasusspråk, det vil si at substantiv, adjektiv og pronomen endret form (ofte endelsene) avhengig av funksjonen ordet hadde i setningen. Kasusspråk i dag er f.eks. tysk og islandsk. Eksempel på kasus er nominativ, akkusativ, genitiv og dativ.
En del av diktningen i den norrøne tida var i utgangspunktet muntlig. De færreste kunne skrive, og ettersom skrivematerialet var stein, tre eller dyreskinn (pergament), begrenset det omfanget av skrevne tekster. I likhet med folkediktningen er altså mange av de norrøne fortellingene i utgangspunktet muntlige slik at det er vanskelig å snakke om én forfatter.


Den eldre Edda - drager, guder og helter

Sjanger: gude- og heltediktning


De eldste diktene regner man kan stamme fra 700-tallet.  De fleste har hørt om Tor og Odin. Odin, den enøyde guden, ofret sitt ene øye for å få mer visdom, og kjent er også den vakre og snille guden Balder som “for lek” blir skutt på av de andre gudene, og som drepes av den blinde guden Hod som  den onde Loke lurer til å bruke en misteltein som pil.  
Gjennom disse tekstene får vi formidlet den norrøne mytologien (gudelæren) som da går tilbake til den førkristne tida.
I diktet  Voluspå får vi fortellingen om jordas skapelse, vi hører om Ask og Embla (de første menneskene). Legg her merke til navnelikheten til de første menneskene i bibelen, Adam og Eva. I Voluspå hører vi også om Ragnarok, når jorda skal gå under. Dette er jo ikke bare underholdning, men et uttrykk for hvordan mennesker i norrøn tid forsøkte å finne  svar på eksistensielle spørsmål som hvor kommer menneskene fra, hva er det som styrer tilværelsen, om gode og onde krefter (æser og jotner)  og hva det er som skjer etter døden.
Noen av fortellingene har tilknytning  til gammelgermansk diktning, dvs. vi kan finne de samme historiene lenger sør i Europa. Atlekvadet er eksempel på det. Sigurd Fåvnesbane  som dreper dragen Fåvne, dukker også opp i det gammeltyske heltetdiktet Niebelungenlied. Kamp mot drager dukker forøvrig opp i en rekke tekster, f.eks. i det gammelengelske heltekvadet Beowulf.  Det er tydelig at mange av disse fortellingene har vandret over hav og land, og blitt tilpasset den lokale kulturen. Heltediktene fra norrøn, gammeltysk og gammelengelsk fortsetter å inspirere forfattere og filmskapere. Forfatteren Tolkien som skrev Hobbiten og Ringenes herre, kunne f.eks. Beowulfdiktet utenat. Handlingen i Beowulf foregår i det som nå er Sverige og Danmark.
I gamle Edda finner vi også  Håvamål (som betyr den “høyes tale”, dvs. Odins tale) får vi praktiske tips til hvordan man bør oppføre seg, noe som indirekte gir et bilde av datidas samfunn. Levereglene gjenspeiler verdier som gjestfrihet, måtehold, forsiktighet  i et samfunn med mange farer, og viktigheten av å  oppføre seg slik at man får et godt ettermæle.
Her er en liten smakebit:
1.
Augo du bruke
fyrr inn du gjeng,
i kot og i kråom,
i kot og i krokom.
For d'er uvist å vita
kvar uvener sit
fyre din fot.


2.
Sæl den som gjev!
Gjest er inn komen,
kvar finn han sess åt seg?
Brå vert den
som på brandom skal sitja
og føre ærend fram.


3.
Eld han tarv
som inn er komen
og um kne kulsar.
Til mat og klæde
den mann hev trong
som hev i fjell fari.


(oversatt av Ivar Mortensson-Egnund)

Kilder og tips til videre lesning:

Magne Vestøl om Håvamål: http://folk.uio.no/jonv/norsksider/havamal.htm

mandag 24. august 2015

Tips fra Cecilie

Cecilie Glittum fikk 20 6-ere. Hun hadde også null fravær. Hun gir gode råd i Aftenposten som jeg siterer:
1. Snakk om pensum med medelever før prøver. Du lærer av å forklare andre, og kanskje lærer du lettere av at folk på din alder forklarer deg.
2. Følg med i timen. Finn ut av om du lærer mest av å ta notater eller bare lytte.
3. Sett av en bestemt tid (som du vet du kan klare) og jobb konsentrert i denne tidsperioden. Husk å sette mobilen på lydløs.4. Sett deg realistiske mål som du kan jobbe mot, gjerne delmål som vil gi økt mestringsfølelse når de oppnås. Dette som kan føre til økt motivasjon.
5. Pass på å få nok søvn.6. Les jevnt gjennom hele året, skippertak lønner seg sjeldent, spesielt ikke når eksamensperioden kommer.
7. Tenk på kunnskapen du har lært i hverdagslige situasjoner. F.eks kan du tenke på sirkulasjonssystemet når du kjenner at hjertet slår.
8. Prøv å se sammenhenger mellom ulike emner i et fag og mellom forskjellige fag.
9. Hvis det er noe du ikke forstår, spør om hjelp fra lærer eller medelever, prøv evt. å finne svar på internett.
10. Ellers kommer du lengst med en positiv innstilling til både læreren og faget. Det viktigste er å ha et genuint ønske om å lære.

Det viktigste er å

mandag 17. august 2015

Eksamensdatoer høsten 2015

Bildet er fra en liten by i Latvia, Sigulda, som jeg besøkte i sommer. Føler du at det å ta fatt på skole og studier kan sammenliknes med hive seg utfor i noe ukjent?
Velkommen i gang med studier høsten 2015. Du har kanskje planer om å ta norsk høsten 2015. Husk at påmeldingsfristen er midt i september, sjekk Privatistweb.no og velg ditt fylke.
Så har jeg sjekket opp eksamensdatoene.
Norsk for språklige minoriteter (eksamenskode NOR1049) har eksamen den 23. november
Hovedmålseksamen (NOR1211) er 24. november, og for dem som skal ta sidemål (NOR1212), er datoen mandag 30. november.
I mars la jeg ut eboka Norsk på 30 sider. Norsk er jo et omfattende fag, og det kan være vanskelig å få oversikt. I denne boka har jeg forsøkt å gi deg ganske kortfattet oversikt over viktige hovedpunkter i faget.
Kanskje er du privatist og skal opp i både muntlig og skriftlig?
Kanskje er du vanlig elev som føler at du drukner i et enormt pensum?
Da er boka nyttig for deg. Mange ønsker imidlertid å ha boka på papir, og jeg regner med at den vil være trykket og klar midt i september (om ikke før).

tirsdag 2. juni 2015

Eksamensoppgaver våren 2015

Her er eksamensoppgavene som ble gitt i vår. Vedleggene kan jeg dessverre ikke legge ut.






søndag 31. mai 2015

Fra bokmål til nynorsk

Jeg sitter og sensurerer sidemålstekster i forbindelse med eksamen. En eksamenskandidat gjorde meg oppmerksom på en liste  med bokmålsord som "oversettes"  til nynorsk. Lista ligger på Wikipedia.

mandag 25. mai 2015

Eksempel på en retorisk analyse (tekst: Hverdagsforbildene av Hadia Tajik)

Tale av Hadia Tajik
Hverdagsforbildene
Talen ble holdt i forbindelse med  IMDis flerkulturelle 8. mars-feiring i  2013

(Du finner teksten blant annet her: http://virksommeord.uib.no/taler?id=7283

Innledning

Hadia Tajik er når hun holder denne talen kulturminister, og talen holdes 8. mars, den internasjonale kvinnedagen. Det er da rimelig at en slik tale på en eller annen måte har fokus på kvinner.  Det står videre  at talen er en del av  IMDis flerkulturelle feiring. IMDi er Intergrering- og mangfoldsdirektoraret, et statlig organ. Mottakerne er først og fremst de tilstedeværende, men Tajik har sikkert i bakhodet at denne type taler også gjøres tilgjengelig slik at man kan lese den i etterkant.
Talen innledes med at hun hilser først kongen eller dronningen, det står ikke angitt hvem av dem som er tilstede, men ut i fra at det er Kvinnedagen, kan man kanskje anta at det er dronningen,  og deretter hilser hun  “alle sammen”.  Normal høflighet tilsier at man hilser dem som er tilstede, og vanlig etikette eller regel for skikk og bruk er at man hilser de viktigste og mest prominente først, i dette tilfelle den kongelige personen. Noe annet vi innledningsvis bør kommentere er at dette er en muntlig tekst beregnet på framføring.  Jeg kommer litt tilbake til det muntlige senere. Hadia Tajik er fra Bjørheimsbygd, en liten bygd nord  i Rogaland, og det er rimelig at hun da hun holdt talen, brukte sin vanlige dialekt, altså at det er et avvik mellom den framførte teksten og manuset vi leser. Det ville virke kunstig og lite autentisk hvis hun ikke brukte dialekten vi forbinder med henne.

Om oppbygningen av teksten

Hvordan er talen bygget opp? Innen retorikken snakker vi om disposito, hvordan de ulike momentene er ordnet, og vi ser også på de viktigste innholdsmomentene avsender har valgt å ta med (inventio). Vi kan starte med å kommentere innledningen.  Innen retorikken har vi et begrep som heter exordium, og det handler om hvordan man starter talen.  Et viktig mål for mange som holder tale, er at de i starten av talen skal gjøre tilhørerne velvillige og vinne deres tillit og sympati.
I talen sin starter Tajik med å snakke om ekstraordinære kvinner som hun omtaler som “fantastiske forbilder” , og det rimelig at disse har vært tilstede på arrangementet. Hun slår fast at disse kvinnene “inspirerer oss”. Hun starter med å nevne kvinner i utlandet, men går så over til å også nevne norske. Hun nevner både kvinner som lever og har levd. Hun ser altså både tilbake på fortida  og på vår egen samtid. Hun går helt tilbake til 1800-tallet med Camilla Collet for så å nevne den pakistanske skolejenta Malala Yousafzai som ble skutt i hodet av Taliban fordi hun hadde blitt et symbol på jenter og utdanning. Forutsetningen for at eksemplene skal fungere, er at vi vet hvem de fleste av personene er, og hva de har stått for historisk.
Men så får talen et brudd. Hun begynner å snakke om det hun kaller for hverdagsforbildene som jo også er overskriften i teksten. Dette utgjør nesten to tredjedeler av teksten.  Hun snakker først bare om “kvinner” i sin alminnelighet. “Hverdagsforbilder er mor, søster, venninne, tante, datter.”  Hun bruker uttrykket “vanlige kvinner”, men så blir hun personlig når hun nevner sin egen mor. Hun går altså fra å bruke “vi” til det mer personlige “jeg”, og hun går så videre til å henvende seg til leseren, hun minner om at “Du er en hverdagsheltinne for noen andre”.  Uttrykket “heltinne” understreker at hun snakker til kvinner generelt.
Teksten avsluttes med at Hadia Tajik gratulerer med kvinnedagen.

Om etos

Tajik er selv beskjeden og fremhever ikke sin egen karriere på en skrytende eller brautende måte, men hennes egne prestasjoner og politiske karriere, gir henne en troverdighet når hun forteller om behovet vi har for forbilder. Hun som 2. generasjons innvandrer, som muslim,  som har vokst opp i en liten norsk bygd og som nå står som Norges kulturminister, har troverdighet (etos) når hun  sier at “I ord og handling former vi jenters og kvinners rolle.”, og hun hevder da at det var moren hennes som ved sitt eksempel som gjorde det mulig at en muslimsk jente fra Bjørheimsbygd ender opp som kulturminister. “Fordi hun var tøff, kunne jeg bli tøff. / Fordi hun jobbet hardt, ville jeg jobbe hardt. “
I en retorisk analyse som denne, spør vi jo om vedkommende er en faglig autoritet, og/eller om personen har god kunnskap og/eller erfaring om saken. Mange nordmenn vil kanskje ha en skepsis til en politiker med muslimsk bakgrunn, ikke minst fordi en del vil forbinde islam med kvinneundertrykking. Det er kanskje grunnen til at hun når hun velger å nevne utenlandske kvinner, nesten utelukkende trekker fram kvinner med muslimsk bakgrunn som har stått fram som kvinnesakskvinner i land som vi oppfatter som kvinneundertrykkende. Men - dette er likevel ikke en tale for eller mot islam. Eksemplene hun velger, må også forstås med hvor arrangementet hun taler på er, det er som vi har nevnt innledningsvis et arrangement på Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) hvor det flerkulturelle står i sentrum.

Hensikten med teksten

Hovedsynspunktet i teksten er at  det er viktig å ha forbilder. Argumentet er at forbildene inspirerer oss til hente det beste fram i oss selv og at vi trenger inspirasjon. Hun skriver: “...fordi hvis vi skal bli den beste utgaven av oss selv, trenger vi å se det beste i noen andre.
En egenskap, en ferdighet, et engasjement - som tenner en gnist i oss selv.” Får hun fram hovedsynspunktet sitt på en passende og overbevisende måte? Tjener talen sin hensikt? Forsøker hun å endre på tilhørernes synspunkter? Vi må tro at de som er tilstede på dette arrangementet i stor grad deler Tajiks tanker om kvinners viktige rolle i det norske og internasjonale samfunnet. Siktemålet hennes er antakelig mer å inspirere dem til fortsatt kamp for kvinners rettigheter enn å forsøke å endre synspunktene deres.  Hvis tilhørerne deler hennes verdier og oppfatninger, er det ikke nødvendig å argumentere for dem. Det er med andre ord en del som tas for gitt.  Hun bruker fortellinger og personlige eksempler som sitt hovedargument, og det er det vanskelig å argumentere mot. Samtidig må man spørre seg om det er mye generalisering, om viktige moment er utelatt.
Kan vi si at hun bruker skjult argumentasjon mer enn logos (åpen argumentasjon)? Spiller hun på våre følelser, drømmer  og ubevisste ønsker? Noen vil kanskje beundre Tajik, og ha et ønske om å bli som henne. Hun spiller kanskje på noens dårlige samvittighet, ved å minne dem på deres moralske ansvar for å være forbilder for dem man står nær. Det å å bruke eksempler som er nær mottakerne, gjør det lettere for tilhørerne å identifisere seg og å ta innholdet i teksten til seg. Vi må si at hun på denne måten ved sine eksempler og fortellinger, bruker patos mer enn logos. Samtidig er det en kort tekst, der begrunnelsene og forklaringene må bli korte og overflatiske. Dette er ingen grundig analyse av de kulturelle forutsetningene for hva som er viktig for den rollen kvinner ender med å spille i det norske samfunnet.

Virkemidler i teksten

Teksten har et muntlig preg. Det er korte setninger, av og til ufullstendige, ikke slik vi vil finne i en artikkel eller leserinnlegg. Hun skriver for eksempel “Fra Camillia Collett til Gro Harlem Brundtland. / Fra Fernanda Nissen til Shabana Rehman.”  Det er mange forholdsvis korte avsnitt. Jeg har tidligere vært inne på at teksten slik vi leser den, er på bokmål, men antakelig ble framført på Tajiks dialekt. Det å bruke dialekt, er viktig med tanke på det personlige og autentiske preget. Det er likevel forståelig at manus bruker en skriftform som er lett tilgjengelig for alle.  Vi snakker altså nå om den språklige utformingen av teksten, det vi kaller for elocutio. Et virkemiddel som hun bruker mye, er gjentakelser. “Til å stå på, til å si fra, til å jobbe hardt.”  Et annet eksempel er når hun beskriver hverdagsforbildene.  Fire ganger innleder hun en setning med “Det er kvinner som....” Et annet eksempel:
“Den standarden var at det er du som bestemmer hvem du er, ingen andre, ingens baksnakking, ingens rykter, ingen andre menneskers ord eier deg.”
Språket ellers er ganske nøkternt og saklig, uten mye bruk av bilder og sammenlikninger, men noe er det. Hun bruker kontraster, når hun setter hverdagsforbildene opp mot “Wonder woman”.  Det er vakkert når hun snakker om å være “døråpner” om å “åpne hennes hode og hjerte for tanken om hva som er mulig i hennes liv.” Det er vel den eneste metaforen Hadia Tajik bruker. (Hvis du ønsker å gå dypere inn i virkemiddelbruken, sjekk Gyldendals side!)

Oppsummering

Vi kan oppsummere med å se på den retoriske situasjon (kairos). Hvem er avsender, hvem er mottaker, hva er det ved stedet talen holdes og tidspunktet for talen (8. mars - kvinnedagen) som legger rammer og begrensinger for hvordan talen kan og bør utformes? Den røde tråden i teksten er hvordan vi er forbilder for hverandre, og i denne teksten er “vi” kvinner. Fra å starte med å se på de store navnene som har laget overskrifter i historiebøkene, handler de siste to tredjedelene av teksten om “hverdagsforbilder” eller vanlige kvinner. Talen er ment å minne om  at alle kvinner har et individuelt ansvar for hvordan de kan åpne men også lukke dører for andre kvinner. Det sterkeste argumentet  for dette, er da Tajiks egen historie om den betydningen mora har hatt for henne. Det kan passe å avslutte med å si noe om aptum = “høvelighet”. Vi må kunne si at den lette muntlige formen i talen passer godt til denne teksten som langt på vei er et personlig vitnesbyrd om kulturministerens eget liv.

fredag 22. mai 2015

Hva blir det til eksamen da?

Andrea K. utfordrer meg til å si noe om hva det kan bli til eksamen:

Takk for gode råd! Heldigvis er ikke jeg i siste liten, men prøver å samle inn litt relevant fagstoff til eksamen. Har du noen tanker om hvilke tema som vil være aktuelle/relevante i år? Kunne du skrevet en post om dette?

Jeg synes det stort sett har vært ganske morsomme og kjekke oppgaver de siste åra. Og la meg si litt om eksamensoppgavene generelt, noe av det vil være relevant for oppgavene torsdag og fredag neste uke også.

Aller først, ja - det blir både kortsvar og langsvar. Utdanningsdirektoratet har falt ned på at dette er en god måte å teste kompetansen til elevene på. Husk at selv en kort tekst på 250 skal ha struktur i form av innledning, hoveddel og avslutning.  Vanlig har vært at en får bilde, dikt eller kort tekst der en skal kommentere virkemidlene som er brukt og funksjonene virkemidlene har. En kan også få en tekst der en si noe om språklige endringer.  Se f.eks. kortsvarsoppgaven  (sidemål) som ble gitt høsten 2014.

− «Hvorfor Bjørnen er stubrumpet», 1844
− «Hvorfor bjørnen er stubbrumpet», 1994
De to versjonene av eventyret viser hvordan språket har endret seg på 150 år. Pek på noen endringer i for eksempel rettskriving, bøyingsformer og ordvalg. Gjør kort greie for den språkhistoriske bakgrunnen for disse endringene.
I hovedmål ble det denne høsten gitt en kortsvarsoppgave som var noe annerledes enn det som jeg kan huske har vært gitt tidligere:
Skriv en tekst der formålet er å overbevise ungdommer om at de bør lese litteratur som er skrevet på 1800-tallet. Bruk en roman, et dikt eller en annen tekst du kjenner til som
eksempel. 
Her måtte en altså skrive på en måte som er engasjerende og overbevisende, ikke bare vise at en kjenner litteraturhistorien.

Nok om kortsvar, når jeg blir spurt om det er noe en bør satse på når det gjelder oppgavetyper, pleier jeg å si at man meget vel kan sette seg ekstra godt inn i:

a. litterær tolking (dikt og novelle)
b. retorisk analyse (herunder argumentasjonsanalyse)
c. analyse av sammensatte tekster (som gjerne kan være reklame og andre type tekster som har som funksjon å prøve å overbevise og påvirke.

Når det gjelder litterær analyse, vil de som leser mye og som leser av glede og ikke av plikt, ha en stor fordel til dem som egentlig aldri leser noe som helst, og som kommer med masse analyseskjema som de tror skal berge dem gjennom.

Andrea K. skriver om å samle inn relevant fagstoff. Mange elever stiller med en trykket lærebok og en harddisk som er full av rotete og ikke-systematiserte notater de knapt finner fram i.  Mitt råd er at en systematisk gjennom skoletida, lagrer relevante fagartikler. Mitt favorittverktøy til dette er Evernote.  Husk at du kan laste ned norskfaget til NDLA som pdf. Hvilke temaer bør man laste ned om? Husk læreboka gir ofte bare kortfattede og overflatiske innføringer i ulike emner som f.eks.:

  • norrøn tid
  • middelalder
  • folkediktning
  • humanisme
  • barokk
  • opplysningstid
  • det moderne prosjektet
  • romantikken
  • modernisme 
  • resten av litteraturhistorien!
  • teori om digitale tekster
  • språkhistorie
  • språkteori
  • samene og andre minoriteters situasjon
  • sammensatte tekster/reklame
  • mediehistorie
Lykke til med eksamen!