søndag 3. januar 2016

Nynorsk - innspel til deg som strevar

Dette innlegget er ikke ferdig, og jeg skal forsøke å oppdatere det videre etterhvert. Men det er i alle fall en start!
De fleste har nynorsk som sidemål, og er man privatist, skal man opp i både hovedmål og sidemål. Da bør man selvsagt ha en rimelig god peiling over nynorsken, og ikke gjette seg fram. Det blir sjelden bra. Samtidig er det jo en trøst at nynorsk og bokmål ligner på hverandre. Dette er ikke som å lære tysk, spansk eller russisk. Det er faktisk ganske enkelt, men man må være litt systematisk.
Et godt utgangspunkt er Språkrådets minigrammatikk.

Det forventes ikke at du skriver perfekt. Men skal du ha 3 eller bedre bør du skrive forholdsvis riktig. (I tillegg må du svare på oppgaven, beherske tekstsjangeren osv. I dette blogginnlegget snakker jeg om det språklige, ending på substanstiv, bøying av verb osv. Jeg sier ingenting om selve innholdet.)
Jobb med  tilbakemeldingene du får! 
Du som leser dette, har kanskje tilgang på veiledning. Da får du tekster du har skrevet tilbake med kommentarer og rettinger.
 Les disse. Hva går igjen? Hva er det du ofte får feil på? Ettersom jeg leser veldig mange stiler, vet jeg en del om hva som går igjen av feil. Men du må uansett systematisere hva som er et "problem" for deg. Typisk for mange elever er at de ikke gidder å bruke tid på å studere tilbakemeldingene. De er bare opptatt av karakteren.

Du blir kanskje forvirret av snakket om grammatikk. Men vi unngår ikke grammatikken når vi jobber med språk. 
Så la oss starte med substantiv. Substantiv er det vi kan sette en, ei eller et foran (eller på nynorsk ein, ei eller eit). Det kan være konkrete eller abstrakte substantiv, altså noen ganger ting vi kan ta på (f.eks. en stol) eller ting som man ikke kan ta på (f.eks. kjærlighet som jo er ganske abstrakt).

La oss holde oss til nynorsk videre i dette blogginnlegget. Det blir litt enklere.
-------
Hugs artikkelen me set foran substantivet ikke er  en men ein, ikkje et men eit
Substantiva vert bøygde i eintal og fleirtal, i ubestemt form og bestemt form
Altså
ein gut - guten - gutar - gutane
ei jenta - jenta - jenter - jentene
eit hus - huset - hus - husa
Det er hovudregelen, men det er nokre unntak sjølvsagt. 

Du finn meir om dette her.

Det andre som du må ha oversyn over er verba. Verb er ord som skildrar det me gjer: å lesa, å skriva, å vera, å eta osb.

Utgangspunktet er at me har svake og sterke verb, og at dei svake vert delte opp i a-verb og e-verb. Mange elevar (og privatistar) gjettar på om det er eit e-verb eller eit a-verb. Det gjer seg dårleg. 
Du såg eg skreiv "gjettar". Det vil seia at eg reknar med at dette er eit a-verb. Men mange er usikre. Slår du opp, finn du at det står at det er eit v1-verb.
Då må eg sjekka kva v1 står for:




Alle ordbøker har koder (t.d. v1). Foran i boka finn du eit oversyn over kva kodene står for. I den elektroniske ordboka eg nyttar, vert kodane forklarte slik:




Det er dumt å stola på rettekontrollen i Word eller liknande. Du må ha ei ordliste enten ho er elektronisk eller på papir!
Du finn eit oversyn over verbsystemet under pkt 2 her (du må scrolla litt nedover, lenkja som Språkrådet har lagd er litt feil!)



Det neste som du MÅ ha peiling på er pronomen.



Feil som går att:
verbet å vera -
å vera - er - var - har vore
å skriva - skriv - skreiv - har skrive
fridom  (ikkje frihet - aldri endinga "het" på nynorsk)
Noreg (ikkje Norge)

Når det gjeld kva ein kan eller ikkje kan skriva på nynorsk, så kan du gjerne ta ein kikk på Wikipediaartikkelen om gode nynorskord.
Hva skal til? Noen timer med konsentrert jobbing. Jobb gjerne 15-20 minutter i slengen. Repeter. 



søndag 20. desember 2015

Kjøp alle tre - få den rimeligste gratis

289.-
Er du privatist og skal lese på egenhånd? Kjøp disse tre bøkene for 550.-  Da får du Norsk på 30 sider gratis. Porto er inkludert

189.-

120.-

onsdag 2. desember 2015

søndag 29. november 2015

Tilbud (så lenge opplaget holder)

Tilbud på den trykte 1. utgaven av   Norsk på 30 dager så lenge opplaget holder, bare  190.- (inkludert porto)
Du bestiller på mail og merker mailen med "tilbud 1. utgave Norsk på 30 dager".
Bestilling mailer du til bestilling@sporisandforlag.no 


mandag 9. november 2015

30 sentrale tekster i norskfaget

En feil jeg tror mange norskbøker gjør, er at de ramser opp 100-vis av forfattere og bøker. Da er det lett å bli forvirret og føle at man ikke husker noe som helst.
Jeg har i denne boka konsentrert meg om 30 tekster, de er ganske ulike, og de går fra norrøn tid og helt fram til i dag. Du får handlingssammendrag og kommentar/analyse av de ulike tekstene. Jeg setter også tekstene inn i en litteraturhistorisk sammenheng.
Mange av tekstene brukes mye i forbindelse med prøver, muntlige eksamener osv.
Ut november får du  introduksjonspris på eboka, kun kr 98.- Den kjøpes her

Fra middelalder/norrøn diktning


● Gunnlaug Ormstunge

● Edda-dikt

● Olav og Kari

● Tristan og Isolde

● Prinsessen som ingen kunne målbinde

● Kongespeilet

Fra barokken


● Kingo: Far verden, far vel

Fra opplysningstida


● Ludvig Holberg: Jeppe på bjerget

Fra romantikken


● Mauritz Hansen: Luren

● Henrik Wergeland: Til foråret

● Johan Welhaven: Diktets ånd

Fra 1850 -1900


● Ivar Aasen: Nordmannen

● Bjørnson: Ja vi elsker

● Camilla Collet: Amtmannens døtre

● Henrik Ibsen: Et dukkehjem

● Knut Hamsun: Sult

● Amalie Skram: Karens jul

● Sigbjørn: Obstfelder: Jeg ser

Fra 1900 -1950


● Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter

● Olav Bull: Metope

● Rudolf Nilsen: Revolusjonens røst

Fra 1940 - i dag


● Max Manus: Det vil helst gå godt

● Louis Masterson (Kjell Halbing): Morgan Kane-serien

● Anne Karin Elstad: Senere Lena

● Jostein Gårder: Sofies verden

● Jo Nesbø: Snømannen

● Karl Ove Knausgård: Min kamp 1

Digitale tekster, sosiale medier


fredag 6. november 2015

Har du kjøpt boka Norsk på 30 sider? Last ned ny utgave - gratis

Det fine med ebøker som selges hos ebok.no, er at man kan laste ned boka på  nytt. Jeg har nå gjort noen mindre forbedringer og endringer. Du som har kjøpt boka Norsk på 30 sider, kan laste ned den nyeste utgaven gratis.
Mange vil gjerne ha trykket bok, ikke minst til eksamen: den vil foreligge i begynnelsen av desember. Boka er spesielt for deg som ønsker en rask oversikt over sentrale sider i norskfaget, enten du skal skrive stil,  eller du skal ha oversikt over litteratur- og språkhistorie eller oversikt over dialektene.

mandag 19. oktober 2015

Stikkordsliste for norskfaget

Her er en liste over sentrale begreper i norskfaget. Hvor mange kan du gjøre rede for?
(Jeg er usikker på hvem som har laget listen i utgangspunktet)

Begreper eleven/privatisten bør kunne


  1. Språkhistorie


Språkstriden på 1830-tallet

Departementsvedtak 1867

Folkespråksvedtaket  1878

Jamstillingsvedtaket 1884

Østnorske former i Landsmålet 1891

Reformen i 1907

Reformene i 1910

reformen i 1917

Reformen i 1938

Foreldreaksjonen mot samnorsk 1954

reformen i 1959

reformen i 1981

reformen i 2005



Knudsen

Aasen

Wergeland

Welhaven

P.A. Munch

A. O. Vinje

Språkrådet



Dannede dagligtale

Landsmaal

Modersmål

Nynorsk

Samnorsk

Bokmål

Riksmål

  1. Språknormering og talespråk


Normgrunnlag

Språknorm

Normering

Fornorskning

Avløserord

Importord

Skriftspråks- og talespråksnormering

Dialekt

Sosiolekt

Etnolekt

Multietnolekt

Idiolekt

Geolekt

Slang

Ungdomsspråk

Regionalisering

Sør samisk

Norsdsamisk

Lulesamisk

Nasjonalspråk

Minoritetsspråk



  1. Målmerker


Infinitivsendelse

Kløyvd infinitiv

Apokope

Palatalisering

Tjukk L

skarre -r

rulle r

retroflekser

personlige pronomen

bløte konsonanter



  1. Retorikk


Inventio

Elocutio

Performatio

Logosappell

Ethosappell

Pathosappell



  1.  Litteraturhistoriske perioder og begreper


Tungetaledebatt

Kulturkamp på 30-tallet

Nyromantikk

Nasjonalromantikk

Realisme

Romantikk

Postmodernisme

Modernisme

Pop Art

Naivisme



Kriminallitteratur

Fiksjon

Intertekstualitet

Stream of consciousness- bevissthetsstrøm

Fremmedgjøring

Metafiksjon

Kontekst



  1.  Begreper til litterær analyse


Episk diktning

Dramatikk

Lyrikk

Strofe

Vers

Prosa

Fri form

Tradisjonell form

Rim

Enderim

Bokstavrim

Rytme

Stavelsesmønster



Tema

Motiv

Kronologi

Lineær kronologi

Fragmentert kronologi

Synsvinkel

Jeg-forteller

Autoral forteller

3 personsforteller med/uten innsyn

Personkarakteristikk

Miljøskildring

Framstillingsformer

Referat

Scenisk framstilling

Skildring

Bildebruk

Symbol

Metafor

Sammenlikning

Anekdote

Liknelse

Stilnivå

Mottaker

Avsender