fredag 22. mai 2015

Hva blir det til eksamen da?

Andrea K. utfordrer meg til å si noe om hva det kan bli til eksamen:

Takk for gode råd! Heldigvis er ikke jeg i siste liten, men prøver å samle inn litt relevant fagstoff til eksamen. Har du noen tanker om hvilke tema som vil være aktuelle/relevante i år? Kunne du skrevet en post om dette?

Jeg synes det stort sett har vært ganske morsomme og kjekke oppgaver de siste åra. Og la meg si litt om eksamensoppgavene generelt, noe av det vil være relevant for oppgavene torsdag og fredag neste uke også.

Aller først, ja - det blir både kortsvar og langsvar. Utdanningsdirektoratet har falt ned på at dette er en god måte å teste kompetansen til elevene på. Husk at selv en kort tekst på 250 skal ha struktur i form av innledning, hoveddel og avslutning.  Vanlig har vært at en får bilde, dikt eller kort tekst der en skal kommentere virkemidlene som er brukt og funksjonene virkemidlene har. En kan også få en tekst der en si noe om språklige endringer.  Se f.eks. kortsvarsoppgaven  (sidemål) som ble gitt høsten 2014.

− «Hvorfor Bjørnen er stubrumpet», 1844
− «Hvorfor bjørnen er stubbrumpet», 1994
De to versjonene av eventyret viser hvordan språket har endret seg på 150 år. Pek på
noen endringer i for eksempel rettskriving, bøyingsformer og ordvalg. Gjør kort greie for
den språkhistoriske bakgrunnen for disse endringene.
I hovedmål ble det denne høsten gitt en kortsvarsoppgave som var noe annerledes enn det som jeg kan huske har vært gitt tidligere:
Skriv en tekst der formålet er å overbevise ungdommer om at de bør lese litteratur som
er skrevet på 1800-tallet. Bruk en roman, et dikt eller en annen tekst du kjenner til som
eksempel. 
Her måtte en altså skrive på en måte som er engasjerende og overbevisende, ikke bare vise at en kjenner litteraturhistorien.

Nok om kortsvar, når jeg blir spurt om det er noe en bør satse på når det gjelder oppgavetyper, pleier jeg å si at man meget vel kan sette seg ekstra godt inn i:

a. litterær tolking (dikt og novelle)
b. retorisk analyse (herunder argumentasjonsanalyse)
c. analyse av sammensatte tekster (som gjerne kan være reklame og andre type tekster som har som funksjon å prøve å overbevise og påvirke.

Når det gjelder litterær analyse, vil de som leser mye og som leser av glede og ikke av plikt, ha en stor fordel til dem som egentlig aldri leser noe som helst, og som kommer med masse analyseskjema som de tror skal berge dem gjennom.

Andrea K. skriver om å samle inn relevant fagstoff. Mange elever stiller med en trykket lærebok og en harddisk som er full av rotete og ikke-systematiserte notater de knapt finner fram i.  Mitt råd er at en systematisk gjennom skoletida, lagrer relevante fagartikler. Mitt favorittverktøy til dette er Evernote.  Husk at du kan laste ned norskfaget til NDLA som pdf. Hvilke temaer bør man laste ned om? Husk læreboka gir ofte bare kortfattede og overflatiske innføringer i ulike emner som f.eks.:

  • norrøn tid
  • middelalder
  • folkediktning
  • humanisme
  • barokk
  • opplysningstid
  • det moderne prosjektet
  • romantikken
  • modernisme 
  • resten av litteraturhistorien!
  • teori om digitale tekster
  • språkhistorie
  • språkteori
  • samene og andre minoriteters situasjon
  • sammensatte tekster/reklame
  • mediehistorie
Lykke til med eksamen!





onsdag 20. mai 2015

Når man er helt i siste liten

Jeg anbefaler selvsagt ikke å være i siste liten og satse på et skippertak, men noen havner i tidsklemma. Da trenger de rask oversikt over det viktigste stoffet. Dette gjaldt ikke minst en privatist som tok kontakt med meg for et par uker siden!
Han  skrev:
Hei. Jeg skal ha privatisteksamen i norsk muntlig fra 3. trinn i XX om 6 dager. Problemet er at jeg omtrent ikke har åpnet en bok ennå, har prioritert eksamen iet annet fag . Jeg ser nå at det var et fryktelig dumt valg, for norsk er et stort fag.....Det viktigste for meg nå er bare å bestå eksamen, men vet ikke om det er mulig. Har lest litt rundt på nettet og sett ord som særemne og boklister som skal leveres inn. Må jeg lese bøker/tekster og melde fra om hvilke jeg har lest, og i tillegg ha et eget særemne? Trodde de hadde sluttet med særemne og gått over til at man får et tema og 30 minutters forberedelse.Jeg rekker jo ikke å lære meg alt her, men skal legge inn en innsats de siste dagene. Hvilke deler av faget er de viktigste?
Han kjøpte både Norsk på 30 dager og Norsk på 30 sider, og meldte så hvordan det gikk .

Hei. Muntlig eksamen i norsk gikk bedre enn forventet! Oppgaven jeg fikk var: Språk og litteratur fra middelalder til realismen. "Norsk på 30 sider" dekker jo det ganske greit, så jeg brukte den i forberedelsen. Det gikk helt fint, og de sa jeg redegjorde ganske greit. .... jeg klarte å resonnere meg fram til ok forklaringer på spørmål om hvordan teksten (en saga) var skrevet. Det var selvfølgelig ting jeg ikke kunne svare på også, men det holdt til en 3-er. Mtp at jeg brukte under en uke på å forberede meg er jeg ganske fornøyd med det;) Boka di reddet meg nok på første oppgave, så tusen takk! Følte at jeg jukset litt ved å skrive stikkord rett fra skjermen, men det er vel innafor :-)
Privatisten spør om det er innafor å skrive ned stikkord og bruke dem i samtalen med eksaminator/sensor. Ja, men noen ganger har privatisten brukt mesteparten av forberedelsestida til å skrive av ordrett fra boka (digital eller trykket). Å sitte  så å lese opp ord for ord hva man har skrevet,  er ikke spesielt gunstig. Men bruk gjerne stikkord. Det verste man kan gjøre, er å si at dette har man ikke filla greie på. Tenk og resonner slik privatisten jeg viser til gjorde.

onsdag 6. mai 2015

Kan jeg velge utenlandske bøker i forbindelse med fordypningsemnet?

Det er Karen Kristine som spør meg på mail, og siden det er flere som lurer, svarer jeg her.
Aller først, det er ikke slik at privatister ikke skal ha fordypningsemne, det er et mål i læreplanen. Der står det:
  • gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov
Karen  lurer altså på om man kan velge bøker skrevet av f.eks. engelske forfattere? Utgangspunktet er at oppgaven skal ha et norskfaglig emne. Det vil si at man tar utgangspunkt i læreplanen, da kan man ta målene for studieforberedende for Vg1, Vg2 og Vg3, eller man kan ta utgangspunkt i Vg1 og Vg2 yrkesfag + læreplanmålene for påbygg.

Jeg nøyer meg her med å ta noen av læreplanmålene som jeg mener er relevante (de er hentet fra påbygg, men vil også være aktuelle selv om man går på stud.forberedende).

  • ese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer
  • Kommentar: det står ikke at tekstene skal ha norsk forfatter
  • lese og analysere noen sentrale tekster på svensk og dansk
  • Kommentar: man skal altså lese tekster på svensk og dansk og man da selvsagt bruke dem i forbindelse med fordypningsemne selv om det er heller uvanlig
  • skrive tekster med klar hensikt og god struktur og sammenheng
  • uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre språklige formkrav
  • skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål
  • Kommentar: ovenfor står det om produksjon av skriftlige tekster, en privatist vil kanskje nøye seg med å forberede noe til muntlig eksamen, da behøver man jo ikke skrive en tekst på 20 sider
  • lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid
  • Kommentar: Her tolker jeg det  dithen at man skal lese tekster skrevet av norske forfattere, både bokmåls- og nynorskforfattere
  • bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning
  • Kommentar: Like relevant uansett hvor forfatteren kommer fra

Språk, litteratur og kultur

Hovedområdet språk, litteratur og kultur handler om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, også med internasjonale perspektiver. Elevene skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur, og få innsikt i hvordan språk og tekster har endret seg over tid og fortsatt er i endring.
Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk. De skal lese og reflektere over et stort og variert utvalg av eldre og nyere tekster i ulike sjangere og fra ulike medier. I tillegg skal elevene bli kjent med tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i lys av impulser utenfra.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
  • ....
  • sammenligne fortellemåter og verdier i et utvalg samtidstekster med fortellemåter og verdier i myter og folkediktning
  • Kommentar: Her kan man f.eks. ta utgangspunkt i fantasy-litteratur, gjerne utenlandsk
  • beskrive hvordan ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk i sentrale tekster fra slutten av 1700-tallet til 1870-årene og i et utvalg samtidstekster
  • Kommentar: nødvendigvis norske tekster
  • lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold
  • Kommentar: her nevnes spesifikt europeiske tekster, hva med å ta gotiske skrekkromaner?
  • referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner
  • ......
  • analysere, tolke og sammenligne et utvalg sentrale norske og noen internasjonale tekster fra ulike litterære tradisjoner fra romantikken til i dag, og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng
  • Kommentar: Ovenfor har jeg uthevet ord som gir tydelig grønt lys for ikke-norske tekster
  • gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov
Flere gode råd finner du i Norsk på 30 sider - og den noe mer omfattende boka Norsk på 30 dager

fredag 24. april 2015

Om muntlig eksamen for elever - reglene som gjelder våren 2015

Her er en liten oppsummering av ordningene  som gjelder muntlig eksamen, inkludert norsk, for elever i videregående skole

.
Opplysningene er hentet fra Utdanningsdirektoratets nettsider. Dette er med utgangspunkt i reglene som gjelder våren 2015.

  • Det er ikke muntlig eksamen på mandager eller etter helligdag (f.eks. 2. pinsedag). Grunnen er at det ville gitt de elevene som kom opp på en mandag eller etter helligdag, to dager "ekstra" forberedelsestid. Slik var det nemlig før! Nå skal alle ha like lang tid.
  • Du får beskjed 48 t. før  eksamensdagen  hvilket fag du kommer opp i i muntlig eksamen. 
  • 24 t. før skal du få et tema eller en problemstilling. Så skal du lage en presentasjon om dette temaet/problemstillingen. Temaene/problemstillingene du får oppgitt skal være så omfattende slik at får anledning til å vise bred kompetanse. Nå må du likevel regne med at under samtalen etter din presentasjon, at sensor vil trekke inn ulike deler  av læreplanen. Målet er at du skal vise det man kaller for "bred kompetanse". 
  • Selv om temaet/problemstillingen er omfattende, vil det være rimelig at du i din presentasjon avgrenser og vektlegger noe mer enn andre ting. Husk - du har jo veldig kort tid til presentasjonen din. En slik avgrensning bør være i samråd med læreren som veileder deg på forberedelsesdagen.
  • I reglene står det at du skal være på skolen denne dagen, men det viktigste er at du skal ha tilgang til en faglærer som du skal kunne spørre. Hvor mye hjelp du får, vil nok variere mye fra lærer til lærer. Uansett, det er jo du som skal lage presentasjonen, men be om råd, sjekk at du er på rett spor og at du har forstått problemstillingen.  Be om å få utdypet hva samtalen etter presentasjonen kan gå ut på slik at det du får av spørsmål ikke oppleves som totalt overraskende. 
  • Forhåpentligvis har du god oversikt over stoffet. Du har vel systematisert det du har lagret av nettsider og notater slik du i en litt stresset forberedelsesfase, ikke behøver å stresse med å finne fram til alt stoffet? 
  • Kildene som du selvfølgelig oppgir, vil de fleste ha på det siste lysbildet. Kildene forteller noe om hvordan du har jobbet, og om du har vist evne til kritisk vurdering i forhold til det som du anser som troverdige og relevante kilder. Du kan bli bedt om å begrunne valg av kilder.
  • 2/3 av tida skal normalt brukes til en samtale om innholdet i presentasjonen, og da bør presentasjonen normalt ikke vare mer enn 10 minutter. Går du utover det, kan du risikere å bli avbrutt. Kanskje din faglærer synes det er ok at du får holde på litt lenger? Avklar dette før du lager presentasjonen.  Ofte er ikke problemet at man har for lite stoff, men at man har for mye på hjertet. 
  • Det står at presentasjonen, det som er produsert i forberedelsestiden  (f.eks. Powerpointen) ikke er en del av vurderingsgrunnlaget. Her er man kanskje engstelig for at noen får mye hjelp til å lage flotte presentasjoner? Når det er sagt, vil en slurvete presentasjon full av skrivefeil, gi et inntrykk av at eleven ikke har forberedt seg skikkelig. Bruk alt du har lært om presentasjonsteknikk, og lag en fin presentasjon - uten skrivefeil. 
  • Normalt er det faglærer som eksaminerer. Sensoren skal komme fra en annen skole.
  • Muntlig eksamen kan oppleves ubehagelig, nesten som et forhør. I reglene til Utdanningsdirektoratet står det imidlertid at spørsmålene som stilles, skal gi deg anledning til å vise kompetanse, og sensor skal lete etter det du kan, ikke det du ikke kan.  Spørsmålene og samtalen skal imidlertid være knyttet til temaet eller problemstillingen du har presentert. 
  • Ordningen med 24 timers forberedelsestid og presentasjon gjelder i utgangspunktet ikke privatister, men det er i så fall opp til den enkelte fylkeskommune å avgjøre om man ønsker at også privatister skal ha ordningen med presentasjon.
  • Klage? Du kan klage på det som kalles for formelle feil. Formelle feil kan for eksempel være for sen beskjed om fag, dårlig opptreden fra sensor eller at sensor legger vekt på for eksempel innsats. Blir klagen godkjent, blir eksamen annulert. Du vil da få ny eksamen, men det blir gjort et nytt "trekk", og det er ikke sikkert at du kommer opp i samme fag som sist.
  •  
    Kjøpes på ebok.no

søndag 29. mars 2015

Tilbud! Gjelder ut april.

Det er ikke  lenge til eksamen, og jeg har ikke veldig mange av den trykte versjonen av Norsk på 30 dager på lager heller. Jeg slår til med et tilbud der du får den trykte versjonen av Norsk på 30 dager + ebokversjonen av Norsk på 30 sider for bare 270 kroner (inkludert porto). (Ordinær pris 349 kroner)
Tilbudet gjelder ut april så lenge lageret rekker.
Send meg en mail hvis du ønsker å slå til (vis til april-tilbudet). (epost: sporisand@gmail.com)

tirsdag 24. mars 2015

Norsk på 30 sider - i salg nå

Da er eboka Norsk på 30 sider å få kjøpt på ebok.no.

Norsk er et omfattende fag, og det kan være vanskelig å få oversikt. I boka Norsk på 30 sider har jeg forsøkt å gi deg oversikt over viktige hovedpunkter. Kanskje er du privatist og skal opp i både muntlig og skriftlig?
Kanskje er du vanlig elev som føler at du drukner i et enormt pensum? Da er boka nyttig for deg. Noe av stoffet er i stikkords form.
For tida ligger boka på topplisten på ebok.no!
Pris: 79 kroner
(Den andre boka mi, Norsk på 30 dager handler mer om hvordan jobbe med norskfaget, hvordan lage en god plan, lenker til videoleksjoner tips til studieteknikk og arbeidsmåter osv. Norsk på 30 sider er et forsøk på å komprimere og forenkle sentrale områder i norskpensumet)
Topplisten til ebok.no 20. april 2015

tirsdag 10. mars 2015

Kreative tekster - en smakebit fra boka Norsk på 30 sider

Om et par uker kan du kjøpe boka Norsk på 30 sider. Norsk er et omfattende fag, og det kan være vanskelig å oversikt. I denne korte boka har jeg forsøkt å gi deg oversikt over viktige hovedpunkter. Kanskje er du privatist og skal opp i  både muntlig og skriftlig? Kanskje er du vanlig elev som føler at du drukner i et enormt pensum? Kanskje du skal opp i muntlig, og har 30 minutters forberedelsestid? Da er boka nyttig for deg.

Denne boka vil blant gi deg korte "oppskrifter" i:
   hvordan tolke dikt og noveller
   hvordan skrive en retorisk analyse
   hvordan analysere en sammensatt tekst
   hvordan skrive en kreativ tekst
Videre finner du kortfattede oversikter over
   litteratur- og mediehistorien
   språkhistorien

Boka vil først foreligge som ebok, og den vil koste 99 kroner. Senere i løpet av året vil den også bli trykket opp.

Her er en liten smakebit fra boka. (Det er et utkast - kan komme endringer!)

Om å skrive kreative tekster

Mens man før fikk beskjed om at man kunne velge mellom skrivesjangrene kåseri, essay eller novelle, brukes nå begrepet “kreativ tekst”. Høsten 2014 kunne man f.eks. velge følgende oppgave:

Nedenfor finner du noen generelle råd om kreative tekster, og deretter spesifikke tips og råd om kåseri og essay. Jeg går ikke inn på novelleskriving.

  •  Det at teksten skal være kreativ, fritar deg ikke fra rettskrivingsreglene. Skriv korrekt bokmål eller nynorsk.
  •  Hvis  du ikke har øvd deg på å skrive essay, kåseri eller novelle, så er det risikabelt å gjøre dette for første gang på eksamen. Dette er noe du bør ha trent på og fått veiledning i før eksamen.
  •  Selv om du ikke skal oppgi sjanger, tror jeg det er lurt å velge en tekst som enten er kåseri, essay eller novelle, ikke noe midt i mellom.
  •  Kreative tekster behøver ikke å ha den samme logiske og  strukturerte oppbygningen som en artikkel-tekst. Men de skal heller ikke være tilfeldig og usammenhengende.
  •  Du vil ofte få beskjed om å ta utgangspunkt i en eller flere tekster. Det vil si at det må være en sammenheng mellom din tekst og tekstene som er lagt ved. For å tydeliggjøre sammenhengen, kan du sitere fra tekstene eller refere til noe som er sagt i de andre tekstene.
  •  Mens en artikkel eller f.eks. en diktanalyse bør være presis og entydig, vil den kreative teksten kunne være flertydig og åpen.
  • En god kreativ tekst viser at du er bevisst på hvordan du kan bruke språklige virkemidler og at du unngår klisjeer. Språklige virkemidler kan være gjentakelser, metaforer og andre språklige bilder.
  • En kreativ tekst vil ikke si at du kan hive ut masse ubegrunnede, personlige meninger etter innfallsmetoden.
  •  Kreative tekster er for deg som liker å skrive, har noe på hjertet, blir tent av oppgaven, og som sagt tidligere, har skrevet og fått veiledning når det gjelder kreative tekster.


Om kåseriet

  • Et kåseri er ikke en tekst der man belærer eller forkynner, men  er en tekst som har en muntlig og humoristisk form.
  •   I innledningen på kåseriet bør du føre leseren inn i det som er temaet for teksten. Skap forventing, få leseren vennlig stemt.
  • Bruk fantasien, kan du få fram temaet på en overraskende, sprelsk og litt original måte? (Eller vil leseren ha en følelse av at dette har han lest/hørt før?)
  • Bruk gjerne opplevelser og episoder som utgangspunkt (de kan godt være oppdiktet). Bruk episodene til å få fram poengene dine. Kommenter episodene med et humoristisk skråblikk, bruk gjerne selvironi.
  • Du kan henvende deg til (“snakke med”) leseren og ha retoriske spørsmål.
  • Humor kan føre til at vi gapskratter, humrer eller trekker på smilebåndet. Humor er individuelt, men noen tror at voldsomme overdrivelser er fantastisk morsomt. Det kan bli litt slitsomt.
  • Spar et godt og kanskje overraskende poeng til slutten av teksten.


Om essayet

  • Essayet har et annet formål enn kåseriet, formålet kan vi si er å vekke ettertanke og refleksjon.
  • Et godt essay krever at man har innsikt og tanker om det oppgitte temaet man får beskjed om å skrive om. Det er ikke bare å lire av seg noen generelle selvfølgeligheter.
  • Jo Bech-Karlsen i boka  Gode fagtekster - Essayskriving for begynnere sier  at man kan se på essayet som en mosaikk der mange biter eller fragmenter utgjør en helhet.". Jeg mener forøvrig man kan si det samme om kåseriet. Du kan bruke eksempler, små historier, flette inn personlige erfaringer og  sette inn tankevekkende sitater.
  • Du må planlegge essayteksten.  Hva bør tas med i hvilken rekkefølge for å oppnå maksimal effekt? I utgangspunktet har essayet en åpen form, men dette er ikke det samme som å skrive etter innfallsmetoden. Teksten må ha en form for rød tråd, men det er lov med sidesprang og digresjoner.
  • Mange lærebøker skiller mellom personlige essay og sakessay (eller vitenskapsessay). Det personlige essayet kan kanskje nærme seg kåseriet, men merk at essayteksten ikke har som hovedfunksjon å underholde slik kåseriet har.  Et sakessay krever god faglig innsikt og kan nærme seg en vitenskaplig artikkel. På en eksamen har man svært begrenset tid og begrenset tilgang til kilder slik at det personlige essayet er mest nærliggende.
  • Ikke forklar og fortell alt. Overlat noe til leseren. La leseren selv trekke sine konklusjoner. Ikke forkynn dine meninger på en overtydelig måte.
  • Det er lov å bruke ironi, sarkasme og humor i et essay, men ikke overdriv dette.
  • Viktige stikkord for essaysjangeren er refleksjon og undring, man tar leseren med på en reise der man får være både subjektiv og underveis. I essayet forsøker du å forstå verden, du foretar en oppdagelsesreise der du er i dialog med egne og andres erfaringer. Man kan se på essayet som en form for høyttenkning rundt et tema uten fastspikrede  konklusjoner.