tirsdag 24. mars 2015

Norsk på 30 sider - i salg nå

Da er eboka Norsk på 30 sider å få kjøpt på ebok.no.

Norsk er et omfattende fag, og det kan være vanskelig å få oversikt. I boka Norsk på 30 sider har jeg forsøkt å gi deg oversikt over viktige hovedpunkter. Kanskje er du privatist og skal opp i både muntlig og skriftlig?
Kanskje er du vanlig elev som føler at du drukner i et enormt pensum? Da er boka nyttig for deg. Noe av stoffet er i stikkords form.
Pris: 79 kroner
(Den andre boka mi, Norsk på 30 dager handler mer om hvordan jobbe med norskfaget, hvordan lage en god plan, lenker til videoleksjoner tips til studieteknikk og arbeidsmåter osv. Norsk på 30 sider er et forsøk på å komprimere og forenkle sentrale områder i norskpensumet)

tirsdag 10. mars 2015

Kreative tekster - en smakebit fra boka Norsk på 30 sider

Om et par uker kan du kjøpe boka Norsk på 30 sider. Norsk er et omfattende fag, og det kan være vanskelig å oversikt. I denne korte boka har jeg forsøkt å gi deg oversikt over viktige hovedpunkter. Kanskje er du privatist og skal opp i  både muntlig og skriftlig? Kanskje er du vanlig elev som føler at du drukner i et enormt pensum? Kanskje du skal opp i muntlig, og har 30 minutters forberedelsestid? Da er boka nyttig for deg.

Denne boka vil blant gi deg korte "oppskrifter" i:
   hvordan tolke dikt og noveller
   hvordan skrive en retorisk analyse
   hvordan analysere en sammensatt tekst
   hvordan skrive en kreativ tekst
Videre finner du kortfattede oversikter over
   litteratur- og mediehistorien
   språkhistorien

Boka vil først foreligge som ebok, og den vil koste 99 kroner. Senere i løpet av året vil den også bli trykket opp.

Her er en liten smakebit fra boka. (Det er et utkast - kan komme endringer!)

Om å skrive kreative tekster

Mens man før fikk beskjed om at man kunne velge mellom skrivesjangrene kåseri, essay eller novelle, brukes nå begrepet “kreativ tekst”. Høsten 2014 kunne man f.eks. velge følgende oppgave:

Nedenfor finner du noen generelle råd om kreative tekster, og deretter spesifikke tips og råd om kåseri og essay. Jeg går ikke inn på novelleskriving.

  •  Det at teksten skal være kreativ, fritar deg ikke fra rettskrivingsreglene. Skriv korrekt bokmål eller nynorsk.
  •  Hvis  du ikke har øvd deg på å skrive essay, kåseri eller novelle, så er det risikabelt å gjøre dette for første gang på eksamen. Dette er noe du bør ha trent på og fått veiledning i før eksamen.
  •  Selv om du ikke skal oppgi sjanger, tror jeg det er lurt å velge en tekst som enten er kåseri, essay eller novelle, ikke noe midt i mellom.
  •  Kreative tekster behøver ikke å ha den samme logiske og  strukturerte oppbygningen som en artikkel-tekst. Men de skal heller ikke være tilfeldig og usammenhengende.
  •  Du vil ofte få beskjed om å ta utgangspunkt i en eller flere tekster. Det vil si at det må være en sammenheng mellom din tekst og tekstene som er lagt ved. For å tydeliggjøre sammenhengen, kan du sitere fra tekstene eller refere til noe som er sagt i de andre tekstene.
  •  Mens en artikkel eller f.eks. en diktanalyse bør være presis og entydig, vil den kreative teksten kunne være flertydig og åpen.
  • En god kreativ tekst viser at du er bevisst på hvordan du kan bruke språklige virkemidler og at du unngår klisjeer. Språklige virkemidler kan være gjentakelser, metaforer og andre språklige bilder.
  • En kreativ tekst vil ikke si at du kan hive ut masse ubegrunnede, personlige meninger etter innfallsmetoden.
  •  Kreative tekster er for deg som liker å skrive, har noe på hjertet, blir tent av oppgaven, og som sagt tidligere, har skrevet og fått veiledning når det gjelder kreative tekster.


Om kåseriet

  • Et kåseri er ikke en tekst der man belærer eller forkynner, men  er en tekst som har en muntlig og humoristisk form.
  •   I innledningen på kåseriet bør du føre leseren inn i det som er temaet for teksten. Skap forventing, få leseren vennlig stemt.
  • Bruk fantasien, kan du få fram temaet på en overraskende, sprelsk og litt original måte? (Eller vil leseren ha en følelse av at dette har han lest/hørt før?)
  • Bruk gjerne opplevelser og episoder som utgangspunkt (de kan godt være oppdiktet). Bruk episodene til å få fram poengene dine. Kommenter episodene med et humoristisk skråblikk, bruk gjerne selvironi.
  • Du kan henvende deg til (“snakke med”) leseren og ha retoriske spørsmål.
  • Humor kan føre til at vi gapskratter, humrer eller trekker på smilebåndet. Humor er individuelt, men noen tror at voldsomme overdrivelser er fantastisk morsomt. Det kan bli litt slitsomt.
  • Spar et godt og kanskje overraskende poeng til slutten av teksten.


Om essayet

  • Essayet har et annet formål enn kåseriet, formålet kan vi si er å vekke ettertanke og refleksjon.
  • Et godt essay krever at man har innsikt og tanker om det oppgitte temaet man får beskjed om å skrive om. Det er ikke bare å lire av seg noen generelle selvfølgeligheter.
  • Jo Bech-Karlsen i boka  Gode fagtekster - Essayskriving for begynnere sier  at man kan se på essayet som en mosaikk der mange biter eller fragmenter utgjør en helhet.". Jeg mener forøvrig man kan si det samme om kåseriet. Du kan bruke eksempler, små historier, flette inn personlige erfaringer og  sette inn tankevekkende sitater.
  • Du må planlegge essayteksten.  Hva bør tas med i hvilken rekkefølge for å oppnå maksimal effekt? I utgangspunktet har essayet en åpen form, men dette er ikke det samme som å skrive etter innfallsmetoden. Teksten må ha en form for rød tråd, men det er lov med sidesprang og digresjoner.
  • Mange lærebøker skiller mellom personlige essay og sakessay (eller vitenskapsessay). Det personlige essayet kan kanskje nærme seg kåseriet, men merk at essayteksten ikke har som hovedfunksjon å underholde slik kåseriet har.  Et sakessay krever god faglig innsikt og kan nærme seg en vitenskaplig artikkel. På en eksamen har man svært begrenset tid og begrenset tilgang til kilder slik at det personlige essayet er mest nærliggende.
  • Ikke forklar og fortell alt. Overlat noe til leseren. La leseren selv trekke sine konklusjoner. Ikke forkynn dine meninger på en overtydelig måte.
  • Det er lov å bruke ironi, sarkasme og humor i et essay, men ikke overdriv dette.
  • Viktige stikkord for essaysjangeren er refleksjon og undring, man tar leseren med på en reise der man får være både subjektiv og underveis. I essayet forsøker du å forstå verden, du foretar en oppdagelsesreise der du er i dialog med egne og andres erfaringer. Man kan se på essayet som en form for høyttenkning rundt et tema uten fastspikrede  konklusjoner.


mandag 26. januar 2015

23/5-regelen - studiekompetanse med bare seks fag!

Av og til møter jeg voksne elever som tror de må ta hele videregående med alle fag for å få studiekompetanse. Det stemmer jo ikke heldigvis.

Jeg viser her til reglene fra Samordna opptak:


For å få generell studiekompetanse gjennom 23/5-regelen må du oppfylle tre vilkår:


1


Du må fylle 23 år eller mer det året du søker om opptak.


2


Du må dokumentere at du har fullført og bestått alle de seks studiekompetansefagene.


3


Du må dokumentere minst 5 års arbeidspraksis og/eller utdanning.


Hvis du oppfyller vilkårene, kan du bli poengberegnet etter 23/5-regelen, selv om du har generell studiekompetanse på et annet grunnlag.Regler kan forandre seg, og sjekk alltid hva som gjelder for deg. Merk at man kan få unntak fra regelen om 5 års praksis hvis man har hatt omsorgspermisjon, har vært syk eller liknende, men alle slike avvik fra hovedregelen må godkjennes i god tid!

De seks studiekompetansefagene er

Norsk – hovedmål, sidemål og muntlig 393 årstimer
Engelsk 140 årstimer *
Historie 140 årstimer
Samfunnsfag 84 årstimer
Matematikk 224 årstimer
Naturfag 140 årstimer


* tar du engelsk som privatist må du ta eksamen både i skriftlig og muntlig.


lørdag 10. januar 2015

Veiledningspakke - Norsk på 30 sider med undervisningsvideoer

Da mailet Therese meg, og fortalte at begge hennes eksamener i norsk hadde gått bra. Snart klar for å søke opptak ved lærerutdanninga. Gratulerer! Therese er en av dem jeg har veiledet i høst, men den viktigste grunnen til at hun lyktes, er at hun har stått på.
En vanlig feil er at privatister jobber lite planmessig og ikke kommer igang tidlig nok! Det er 20 dager til oppmeldingsfristen på privatistweb.no. De fleste fylker har hevet gebyrene kraftig. I Rogaland er det slik at det nå koster 2000 kroner hvis man ønsker å forbedre en karakter! Derfor er det desto viktigere at forberedelsene har høy kvalitet!. Ta kontakt hvis du trenger en veiledningspakke!
I løpet av februar kommer eboka Norsk på 30 sider, norskpensumet sterkt komprimert for deg med dårlig tid! Eboka Norsk på 30 dager, ligger fortsatt på lista over mest solgte bøker hos ebok.no
Leser du på egenhånd, vil du finne den svært nyttig.
Videoer?
Jeg har laget korte undervisningsvideoer i norskfaget som er knyttet opp til 30-dagers planen. Alt dette finner du i boka. Vil du ha den trykte boka, koster den 260 kroner (inkl. porto). Send bestilling på mail til meg (sporisand@gmail.com) Eboka koster f.t. 175 kroner.


søndag 14. desember 2014

Hvordan bli bedre i norsk?

Tips til hvordan du kan bli bedre i norsk
Det er dessverre ingen enkel oppskrift eller quickfix  som vil hjelpe deg til å forbedre norskkarakteren på kort tid og uten anstrengelse. Men du skal få noen tips som du kan ta med deg i det videre arbeidet.


Tid x anstrengelse = læring
I de fleste fag må du anstrenge deg over tid for å se lære. Skal du lære tysk, fransk eller spansk må du lære deg gloser. Lærer du fem nye gloser hver skoledag, vil du for hvert år lære deg i underkant av 1000 nye ord. Dette illustrerer poenget med at du må anstrenge deg over tid, skippertak kan hjelpe litt - i noen sammenhenger - men jevnt over er det anstrengelse over tid som gir reell læring.  Matematisk forståelse krever også at man anstrenger seg over tid. Skal du oppnå gode resultater som idrettsutøver, må du kanskje bruke 15-20 timer i trening hver uke. Det er noe tilsvarende når det gjelder skolefag, de krever konsentrert innsats over lang tid. Ettersom jeg ønsker å holde spansken vedlike , så leser jeg spanske aviser på mobiltelefon eller nettbrett nesten hver dag. Jeg finner alltid noen ledige minutter til dette. 
Hva kan du gjøre for å utnytte din tid? Stort sett finner vi tid til det vi har lyst, enten det er å se på Gossip girl eller oppdatere Facebooken. Bruker du Evernote, kan du f.eks. gå over forelesningsnotater  når du sitter på buss eller tog ettersom notatene  synkroniseres mot mobiltelefonen hvis du har Evernote installert der. Noen minutter her og noen minutter der vil alltid være nyttig når man skal rekke mye i løpet av en dag.


Konsentrert oppmerksomhet
Du har 30/35 skoletimer a 45 minutter (eller i form av  90 minuttersøkter) i uka i underkant av 38 uker. Hvor konsentrert er du? Noen klarer seg med relativt lite hjemmearbeid fordi de er ekstremt konsentrerte når de er på skolen. Mange elever bruker mye tid på å drømme seg vekk, oppdatere facebook'en osv. osv. 
Det er ikke nok å være fysisk tilstede. Klarer du å engasjere deg, finne måter å koble det nye du lærer med det du kan fra før, er det en kjempefordel.
Hvordan utnytter du tida? Hvordan utnytter du fritimene dine? Har du bok og pc klar når vi skal begynne? Klarer du å holde koken i 90 minutter? Vinnere er de som slutter å skylde på omgivelsene for at de ikke lærer, men lærer å lære seg selv. Er du passiv, eller er du proaktiv?


Les! Les! Les! - dette kommer du ikke utenom. Les mer enn det du lese. Ofte er leksen du får, et minimum. Setter du deg inn i et emne, bruk Google, og finn nettsteder som supplerer læreboka.
Læremidlene er bare en hjelp til å nå et læringsmål. De er ikke målet. Legger læreren ut lenker til nettsteder, er det fordi de enten supplerer læreboka eller kanskje gir en bedre framstilling enn det læreboka gjør. Sjekk NDLA! Det er heller ingen ting som stopper deg i å finne alternative ressurser. Noen elever er veldig detaljfokuserte, og det  å huske detaljene (i hvert fall til prøven). De som blir virkelig flinke, jobber mer med å forstå og trekke linjer. Har man god oversikt og fagforståelse, er det også lettere å få detaljene på plass. Som lærer merker jeg ofte at elevene har pugget blindt, men at de ikke har brukt tid på få forsøke å forstå stoffet de leser.


Bruk smarte dataverktøy
Det finnes smarte dataverktøy som gjør at man kan organsiere sin egen læring, jobbe fleksibelt, dele og samarbeide med andre, lagre og gjenfinne digitale ressurser på en effektiv måte. Verktøy som kan nevnes her er Evernote, Onenote, Scrapbook, Etherpad, Delicious, feedly.com og Google Dokumenter . Jeg anbefaler også at en skriver blogg fortløpende der en noterer og reflekterer over det en jobber med.


Skriftlige arbeider
Ortografi/rettskriving. Har du mange rettskrivingsfeil (selv med tekstbehandlerens elektroniske ordliste), vil dette trekke den skriftlige karakteren ned. Hvilke feil går igjen? Enkel/dobbel konsonant? Blander du nynorsk/bokmål/dialekt? Det er du som må systematisere det du får til, og det du ikke får til. Når jeg er usikker på hva jeg har lov eller ikke lov til å skrive, bruker jeg ordboken som ligger på Universitetet i Oslo sine nettsider. Ulempen med den er at man ikke får lov til å bruke den på eksamen.
Er du usikker på hva man har lov til, anbefaler jeg korrekturavdelingen.no. Du får antakelig mange tilbakemeldinger fra læreren din. Mange elever kaster et blikk på dette, men bruker mest tid på å glede eller irritere seg over karakteren. Har de lært noe? Neppe. En del elever lærer aldri:
a. hvordan dele ord
b. bruk av og/å
c. sette komma
d. hva en ufullstendig setning er
e. forskjellen mellom en og enn.
osv. osv. Dette kan skjemme og ødelegge teksten. Men ved at man systematisk jobber med det, vil de fleste kunne få kontroll over dette og kanskje gå opp en karakter hvis det er det som skjemmer. Men som sagt så er det mange som ikke gidder å gjøre noe med det. De blir da stående på stedet hvil. Det samme gjelder i forhold til sidemålet. Det krever en målrettet innsats for å komme videre.


Formverk/bøying av verb og substantiv på nynorsk
Er det spesielt når du skriver nynorsk at du skriver mye feil? Hvilke feil går igjen. På sprakrad.no finner du en mengde øvelser du kan gjøre for å forbedre nynorsken din. Anstrengelse over tid gir resultater. Det er litt synd hvis innholdet ditt er til 4 eller bedre, hvis du bøyer verb og substantiv i hytt og pine....
Tips: du finner en god oversikt over det nynorske formverket på Språkrådets sider. Det er du som må gripe fatt i dette. På NTNU sine sider finner man også videoforelesninger som jeg anbefaler at man investerer tid på. E-leksjonene på NDLA er også gode som en innføring og repetisjon


Disposisjon og oppbygging av stil
Skriver du en resonnerende oppgave, anbefaler jeg at du kikker på femavsnitts-metoden (ok, noen ganger kan det forsvares å bruke seks eller åtte avsnitt). Ellers vil det være et poeng å lese gode argumenterende tekster, f.eks. kronikker og annet artikkelstoff. Riksmålsforbundet har gode sider med oppgavetips og konkrete teksteksempler mange vil ha god nytte av. Det samme gjelder NDLA. For å skrive gode tekstanalyser, f.eks. en dikttolking, vil det være en forutsetning av man leser og reflekterer over dikt, sangtekster og liknende, og ikke nøyer seg med det norsklæreren måtte gjennomgå i klassen.
foto: Leif Harboe



Skriv! Skriv! Skriv!
En tekst blir bedre ved bearbeiding og omskriving. Les avsnittene høyt for deg selv. Er det klart? Er det presist? Får jeg frem poengene mine? Hvorfor er det slik at de fleste elevene leverer lenge før de må? Bruk bloggskriving til refleksjon. Det nye du lærer, må "kobles" til det du vet fra før. Jo mer du skriver, jo bedre. Kommenter hverandres norskblogger. Dette er en effektiv måte å bearbeide faglig stoff på.


Bruk tilbakemeldingene du får.
Når vi får tilbake en stil, er vi naturlig nok mest opptatt av karakteren. Dessuten er det gjerne en stund til neste skolestil. Derfor er mange lite motiverte for å lese og studere retting og kommentarer. Så blir kanskje læringseffekten liten. Samle alle tekstene du har fått retta og kommentert i én mappe. Ha gjerne mappen på Dropbox (et fleksibelt lagringssted på Internett) i tillegg til at mappen ligger på harddisken din (som før eller senere slutter å virke). Gå av og til gjennom tilbakemeldingene. Hva går igjen? Hva må jeg passe på? Hør med læreren hvilke vurderingskriterier som legges til grunn for eksempel for når dere skal ha en stor og viktig framføring.


Bruk tida godt når du har halvdags- eller heldagsprøver.
Mange elever leverer alt for tidlig på halvdags- eller heldagsprøver. De skriver det de kommer på, ser raskt over og stikker. Hvorfor det? Dette er latskap, og går du etter 90 minutter når du kunne sitte 180, fortjener du egentlig ikke tilbakemelding.
Har man tre eller fem timer, anbefaler jeg at man
a. bruker god tid på å analysere oppgaven.  Svarer man ikke skikkelig på det det spørres om, kan det ikke bli god karakter. Skal man analysere en sammensatt tekst og ikke skriver om billedbruken, men bare teksten, kan det ikke bli en god karakter. Altså - analyser oppgaven!
b. Bruk tid på å disponere og lage stikkord. Er du vant med å bruke tankekart, bruk det. Har du notater som kan hjelpe deg til til å besvare oppgaven, må du finne fram dem (her trenger man gode lagrings- og organiseringssystemer, f.eks. Evernote.
c. Lag en enkel disposisjon
d. Skriv førsteutkast
e. Les over  og revider førsteutkastet. Se om det er god sammenheng mellom avsnittene, og sjekk enda en gang om du har svart på det det spørres om.
f. Spis en sjokolade og se nøye over teksten. Les teksten baklengs. Skal du ha bedre enn tre i norsk skriftlig, bør det ikke være for mye skrivefeil. Ha gjerne en sjekkliste med ting du ofte bommer på slik at du forsøker å unngå å gjenta bommertene.


Studieteknikk
Noe av det jeg har skrevet om handler om studieteknikk. Vær kritisk til din egen måte å jobbe på. Se om det er måter eller metoder som gjør at du kan lære mer på kortere tid. Mange har et veldig ubevisst forhold til hvordan de kan lære bedre og mer effektivt. Det finnes en masse litteratur om studieteknikk, både på nett og i form av trykte bøker.

Norsk på 30 dager?
Jeg gir en strukturert gjennomgang av hvordan jobbe med norskfaget, spesielt for deg som er privatist. Eboka får du her, og den trykte boka bestiller du på mail her.

mandag 1. desember 2014

Sidemålsoppgaver 1. des. 2014

Du finner oppgavene til sidemål høsten 2014  (men dessverre ikke tekstvedleggene) her.