Skrivebordet ditt

Det er jo ikke sikkert du har et skrivebord, kanskje sitter du ved kjøkkenbordet når du jobber eller kanskje har du funnet et bibliotek i nærheten med lesesal. Det som er viktig er at du har tilgang på de nødvendige hjelpemidlene dine, bøker, pc, Internett på en lett og oversiktelig måte. Rot virker distraherende og det er vanskelig å jobbe effektivt når alt flyter fritt.
Jeg nevnte det med lesesal, for noen vil det opplagt fungere å bruke lesesalen enten den måtte være på skolen eller på biblioteket ettersom en da har færre fristelser. Å gå på lesesalen kan sammenliknes med å gå på jobben. Forsøk om det kan hjelpe på konsentrasjonen å flytte jobbinga til et annet sted. Hvis du er elev, hvorfor ikke bli på skolen en time eller to og få unna det du skal? Kanskje du kan plotte inn et par ganger i uka at du skal jobbe på skolen. Kanskje du har fritimer. De fleste elever soser vekk fritimene. Det er viktig at en bestemmer seg for når en skal jobbe og ikke stole på lysten i øyeblikket.
Uansett, akkurat nå sitter jeg ved et veldig rotete skrivebord, og jeg kan jo skylde på at vi har drevet med oppusning av huset denne sommeren.  Med tanke på alt jeg nå må i gang med etter sommerferien, er det viktig at jeg bruker litt tid på rydding slik at jeg kan jobbe mest mulig effektivt og fokusert.
En del av det jeg skal jobbe med er ikke veldig lystbetont, og det er derfor viktig at forholdene ligger til rette slik at det er lett å komme i gang. Hvis papirer og bøker ligger i en haug, øker det sjansen for at jeg utsetter arbeidet. Mange av oss liker å samle på alt mulig ("det kan jo komme til nytte"), så legger vi det fra oss der vi finner en åpen flate (på peisen, i bokhylla, på skrivebordet osv. Det hele blir lett uoversiktelig og rotete. Grunnleggende er at hver ting i huset har "sin plass" og at vi blir flinkere til å hive.
Med skrivebord kan vi også tenke på dataskjermen som har sitt skrivebord. Hvordan bør det se ut slik at det gir mest mulig oversikt og enklest å jobbe på. Jeg vil tipse om at hvis man har en stasjonær pc/mac av alminnelig god standard, så kan man ofte koble på to skjermer. Det gir også mulighet for god oversikt.
Noe av målene mine i dag (jeg regner dagen i dag som første "arbeidsdag" etter ferien); det er å rydde pulten og samtidig rydde litt i hodet, hva skal jeg gjøre i dagene framover, hva og når, en liste med prioriteter. Hva er viktig? Hva har tidsfrist? Hva skal jeg utsette, hva må jeg gjøre i dag? Det å ha et ryddig skrivebord hjelper meg til å fokusere på hva jeg skal gjøre i øyeblikket.

Kunsten å gjøre bare en ting

Både som privatist og som elev må du bruke tid på ting du i liten grad interesserer deg for eller kanskje til og med som du misliker sterkt. Det er da viktig å forsøke å finne fram til teknikker som gjør at man overvinner motviljen og at man overvinner lysten til å gjøre alt mulig annet enn å lese om barokkdiktning på 1600-tallet eller hva det måtte være.

Kanskje du har en tv på arbeidsrommet, kanskje du hører på musikk, kanskje du har Facebook både på mobil og pc, kanskje du du sender og får mange tekstmeldinger. Dette er ikke i seg selv galt, men hvis du skal jobbe med et eller annet emne i 30 minutter og så i løpet av denne tida sjekker og mottar flere tekstmeldinger, at du er inne på Facebook flere ganger så vil det koble deg av. Du må for hver gang du kobler deg av, koble deg på.  Jeg leste om en forfatter som fortalte at han når han skrev, foretrakk å jobbe på en gammel pc uten Internett. Han brukte uttrykket "jeg er min egen arbeidsgiver og sjef", og det er du som elev og privatist også. 

Selv har jeg en trang til å sjekke mail hele tida. Det kobler meg vekk, og jeg må så bruke tid på å finne fram til der jeg var og fortsette med det jeg egentlig skulle, f. eks. rette en stil. Hvis jeg er veldig konsentrert, kan det  å rette en stil ta 10 minutter, hvis jeg surrer og vaser, tar det minst dobbelt så lang tid. Jeg forsøker derfor å utvikle praktiske teknikker som gjør at jeg kan nå målet mitt så raskt og effektivt som mulig.

Hvis du vet at Facebook gjør at du vaser og somler, hvis du vet at det avleder deg og distraherer, lukk programmet/nettsida når du jobber, bestem for at du i første omgang kun går inn én gang hver time. Det er en klar forbedring for dem som er inne på Facebook hvert 10. minutt. Hvis du jobber med noe som er kjedelig, finn ut hvordan du skal "belønne deg" når du har gjort jobben.

Poenget er at du blir mer effektiv hvis du gjør én ting om gangen. Selv lager jeg lister over det jeg må gjøre. Jeg har så mye forskjellig gående at jeg ikke kan baserer meg på innfallsmetoden hvis jeg skal komme i mål. Det har du som elev/privatist også. Definer målene dine, definer hva som skal til for at du skal komme i mål, definer hva som hindrer og distraherer deg, og gjør én ting om gangen.

Eksempel på kortsvarsoppgave (høsten 2010)

Del A Kortsvaroppgåve

Svaret bør ikkje vere lengre enn ca. 250 ord.

Vedlegg: To tekstutdrag frå Nordahl Rolfsens lesebok for folkeskulen, med riksmålsrettskriving
frå 1917 og bokmålsrettskriving frå 1938.

Samanlikn dei to tekstutdraga og finn nokre endringar i for eksempel bøyingsformer, ordval,
ortografi og setningsbygging. Forklar kort kvifor endringane i rettskrivingsreforma frå 1938
skapte debatt.

I sensorveiledningen står følgende:
Relevante kompetansemål:
 gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid (Vg3)
Kommentar til sensor:
Oppgaven peker på hva eksaminandene kan lete etter i tekstene, og evnen til å finne
illustrerende eksempler og trekke slutninger ut fra dem skal tillegges vekt i vurderingen. I
siste del av oppgaven skal faglig forståelse og presisjon i forklaringen belønnes.
---------------

En utfordring med kortsvarsoppgavene er at man ikke kan "velge dem vekk". De MÅ besvares, og i dette tilfellet gikk oppgaven på språkhistorie. .......

Nytt fra om med eksamen våren 2014. 
Du vil få kortsvarsoppgaver både på sidemål og hovedmål. Dette er noe man med andre ord bør forberede seg på. Jeg skriver mer om hvordan skrive gode kortsvar i boka Norsk på 30 dager. 

Det er en håndbok for privatister som tar norsk på egenhånd, men vil også være nyttig for elever.

Du kan kjøpe boka her (det er en ebok, papirutgaven kommer først i april. Eboka koster 99 kroner og papirutgaven vil koste 220.- kroner)

Tid for å klage?

Nedenfor har jeg kopiert inn fra skriv om klagebehandling fra Utdanningsdirektoratet.  Poenget er at en klage som hovedregel ikke fører til noe som helst, i noen tilfelle vil den føre til en dårligere karakter - og selvsagt - resultatet man håper på, i noen tilfeller vil klagen heve karakteren. Har man stryk, har man lite å tape, bortsett fra at det ikke er kjekt å få høre en gang til at teksten er dårlig. Men det kan jo være et poeng å få en begrunnelse. Det får man  i forbindelse med klagebehandling.

Klage på karakter - vidaregåande opplæring

Brev | Publisert: 23.05.2011   Sist endret: 23.05.2011

Last ned Brevet

Når elevar (og faglærarar) blir kjende med retten til å klage på eksamenskarakterar, må ein understreke at klagebehandling ikkje er det same som ny sensur på fritt grunnlag. Klagenemnda skal vurdere om den gitte karakteren er urimeleg i høve til eksamensprestasjonen. For at karakteren skal hevast, er det ikkje tilstrekkeleg at oppgåvesvaret kan verke noko strengt bedømt.

Elevane må få vite at karakteren kan senkast dersom klagenemnda finn at den opphavlege karakteren er urimeleg god.

Rådføring med faglærar

Vi vil understreke at elevar bør rådføre seg med ein faglærar i samband med klage på eksamenskarakteren.

Klagefrist for elevar

Klagefristen er 10 dagar og gjeld frå det tidspunktet eleven, eventuelt ein fullmektig, er kjend med karakteren eller burde ha kjent han. Klagen må leverast til skolen. Dersom klagefristen ikkje blir halden, mister eleven normalt retten til å klage.

Å ta norsk som privatist?

I den siste tida har jeg fått stadig flere spørsmål fra folk som vurderer å ta norsk som privatist. Det som er rett for noen, vil være helt feil for andre. Så jeg understreker at jeg ikke sier at noe vil gi det beste resultatet - for alle. Jeg vil også her skille mellom dem som tar faget som privatister, men som følger et strukturert opplegg med veiledning, og for dem som mer eller mindre tar faget helt på egenhånd.

bestill boka på ebok.no

Selv jobber jeg med privatister som tar faget hos Campus NooA og før NKS. I tillegg veileder jeg privat for dem som ønsker det (det blir rimelig enn en hel kurspakke levert av andre). En kjøper av Sonans, NKS, Campus NooA og andre  en struktur med veiledning, oppgaver som gjøres underveis og som man får tilbakemelding på. Det er jeg som har utviklet kurset, og ikke for å drive reklame for det, men i likhet sikkert med tilsvarende kurs, er det laget av en erfaren lærer og sensor som kjenner eksamen og som kjenner læreplanene godt. Noen vil her kunne få slike kurs dekket av NAV ettersom kurset kan hjelpe folk over fra trygd i studier som kvalifiserer til arbeid. Ulempen er at disse kursene er forholdsvis dyre hvis man skal betale dem selv.
Som hovedregel anbefaler jeg ikke at man uten videre hopper av undervisning fordi man synes læreren er kjedelig eller fordi man vil slippe de 10 timene man har på påbygg. Å lese uten plan og veiledning er ingen god idé. Mange som kutter ut fag fordi de tror det bare er å lese læreboka, blir ofte overrasket over eksamen.  Mange av dem jeg har strøket til eksamen nå i vår, har tydeligvis ikke peiling på sentrale ting i norskpensumet. Det er tragisk og ikke kjekt! Om man skal ta norsk som privatist henger også noe sammen med ambisjonene om karakter. Er målet å få bestått, eller trenger man gode karakterer for å komme inn på studier med høyt karaktersnitt?
Noen får hospitere, dvs. de har sagt fra seg elevstatusen i faget (man søker skolen om å bli delkurselev). Merk at du da i utgangspunktet ikke har rett på oppfølging av læreren. Noen vil delta på prøver og få vurdering på stiler osv. Andre lærere vil ikke bruke tid på deg fordi du ikke er elev, og derfor ikke lærerens ansvar. Du kan dessverre ikke forvente ekstraservice her så lenge du har valgt å "melde deg ut". Forventer du at tannlegen, kjøreskolelæreren eller bilmekanikeren skal jobbe gratis for deg? Neppe. Likevel er det mange lærere som likevel velger å bruke tid på å veilede hospitanter.
Utfordring for privatistene er altså, å vite hva man bør jobbe med, og man må få vite om det man produserer av stiler osv, holder mål slik at vet hva man bør forbedre, f. eks. nynorsken! En må også selv melde seg opp til eksamen (for høsten 2011 blir det antakelig en eller annen gang i september på privatistweb.no - følg her med på fristene som legges ut)
Det neste er å ha selvdisiplin nok til å jobbe jevnt og trutt gjennom hele året. De fleste ungdommer i 17-19 års alderen har ikke denne selvdisiplinen. Så blir det kanskje noen skippertak. Selv så har jeg tatt mange fag via nettundervisning, helt opp på hovedfagsnivå. For meg har fleksibiliteten vært avgjørende. Jeg tok seinest spansk nå i november gjennom universitetet i Bergen. Men da betaler jeg ganske dyrt, men det gjør at jeg har sluppet mange reiser, og at jeg har kunnet jobbe som vanlig. Så har det selvfølgelig gått utover fritida.

**
Det jeg vil konkludere med er at det å ta norsk helt på egenhånd, kan være rett for en liten gruppe elever. Det er motiverte elever med selvdisiplin, det er ungdommer med tilgang til noe veiledning, det er elever som av ulike grunner  som sjukdom, geografiske forhold -(jeg har dette året veiledet en privatist på jordomseiling!), eller andre ting som altså ikke kan følge vanlig undervisning. Det er dessuten noen ganske få elever som ekstremt begavet, og som egentlig er på universitetsnivå,  men dem kommer jeg ikke inn på her.
Fordeler med å være elev, det er gratis i den forstand at man ikke betaler skolepenger (men man betaler med sin tid!) og man loses som regel trygt gjennom læreplanen av en forhåpentligvis flink og inspirerende lærer, man får også standpunktkarakter. I tillegg er man del av et klassefellesskap. Å være elev handler ikke bare om fag, det handler om å være sammen med andre i ungdomstida.
-----
Leser du på egenhånd? Kjøp gjerne boka jeg har skrevet.

• Din målsetting
• Norsk og grunnleggende ferdigheter
• Fritak fra sidemål?
• Planlegging
• Hukommelsen, hvordan virker den?
• Nøkkelen til gode prestasjoner?
• Trenger du lærebok?
• Skriftlig eksamen (om kort- og langsvarsoppgaver, analyse- eller tolkingsoppgaver, drøftingsoppgaver, om essay, kåseri og novelleskriving
• Om artikkelskriving (struktur og innhold)
• Gjennomføring av skriftlig eksamen
• Eksempler på eksamenssett som er gitt de siste 2 årene
• Får jeg bruke pc på eksamen?
• Fusk og kildebruke
• Om muntlig eksamen
• Om fordypningsemnet (med 15 forslag), hjelp til planlegging, oppbygging og gjennomføring
• Om å klage på karakteren
• Om digitale verktøy som gjør at du jobber smartere, raskere og husker bedre
• 30-dagers planen (med lenker til videoleksjoner)
• Forslag til leseliste
• Om diverse regler

Hvor få tak i boka?

Siden det er en ebok så slipper du å vente på å få den tilsendt. Du går på ebok.no og laster ned boka der. 

Den koster bare 149.-

Skal du bare opp i norsk muntlig?

Jeg har skrevet en ebok som går på norsk muntlig som er nå  klar for kjøp/nedlasting . Introduksjonspris 49 kr. Boka bygger på eboka som kom ut i mars d.å., men er noe utvida når det gjelder muntlige framføringer m.m. 

Boka om norsk muntlig kan kjøpes/lastes ned her.

Hva gjør du hvis du stryker?

Jeg sitter og sensurerer, og det er dessverre noen tekster som er slik at de ikke får en bestått-karakter av meg. Nå kan det jo være at medsensoren min er av en mer positiv oppfatning slik at noen av dem jeg har strøket, ender opp med å få en 2'er likevel.
Men hvis du stryker, og kanskje til og med stryker for andre gang, hva gjør du da? Klag, men husk at det er en klagefrist. Du vil da få en begrunnelse for karakteren, noe du normalt ikke får. Så selv om karakteren opprettholdes, vil du få en tilbakemelding om grunnen til at du ikke har fått bestått.
Hva gjør du så etter en stryk? Kanskje du melder deg opp til høsteksamen, men hvis du ikke gjør noe for å komme videre, risikerer du jo bare å stryke enda en gang. Det er jo ikke noe kjekt.
I disse dager forsøker jeg å forbedre golfen min. Jeg går to ganger i uka på klubbtrening, og på disse treningene er det en pro, en golftrener som ser på hvordan jeg slår ballen. Han ser hva jeg sliter med, og han forsøker å gi meg noen tips som jeg må forsøke å jobbe videre ut i fra. Han er rask til å analysere, og han vet det som skal til. For noen av dere vil det være nødvendig og viktig å bruke tid og penger på å få veiledning slik at dere kommer hakket videre. Jeg ser f.eks. at for en del som har skrevet sidemål, ikke vet hva som er tema i et dikt, de har ofte også svært uklare ideer om hva slags virkemidler en bør kommentere i diktet til Haldis Moren Vesaas. Nå kan en stå selv om en har en dårlig kortsvarsoppgave, men det er uansett en fordel å score best mulig også på den. Noen har ikke peiling på hva et kåseri er, og skriver som om det skulle være en artikkel. Da er sjansene svært store for at det blir stryk.
Poenget er at du som er privatist trenger strukturert opplæring og veiledning. Det tar tid, og det koster penger. Men sånn er det bare!

Sidemål våren 2011

Vedlagt som billedfil ligger oppgavene som i dag ble gitt til sidemål. I grunn omtrent som jeg forventet. Mange elever kjenner og har jobbet med novella "Tørst" - jeg ser ikke bort i fra at det er elever som har en "ferdig" analyse liggende på harddisken.
Nå er det slik at tekstproduksjonen skal foregå på eksamensdagen, men man har selvsagt lov å gjenbruke og forbedre notater og tekster en alt har liggende. Hvis jeg hadde en analyse liggende, vil jeg opplyst det som kilde slik at jeg ikke ble tatt i plagiering av egen tekst.