Del A Kortsvarsoppgåve
Svaret bør ikkje vere på meir enn cirka 250 ord.
Vedlegg:
- Moltke Moe: «Nationalitet og kultur» (utdrag), 1909
Gjer kort greie for språksynet til Moe slik det kjem fram i den vedlagde teksten. Forklar
korleis han bruker språklege verkemiddel i utdraget for å argumentere for synet sitt.
Kommentar: Du skal svare på ein presis måte og bruke relevant fagspråk.
Del B Langsvarsoppgåver
Skriv nummeret på den oppgåva du vel, og lag overskrift sjølv.
Oppgåve 1
Vedlegg:
- Tine: Reklame for geitost, 2008
Forklar korleis ulike førestillingar om det norske kjem til uttrykk i dei to tekstvedlegga.
Vurder kvifor tradisjonelle norske motiv er populære i ulike samtidstekstar, for eksempel i
reklame, tv-produksjonar, film og litteratur.
Kommentar: Oppgåva er todelt. I den første delen skal du bruke konkrete
eksempel frå tekstvedlegga. I den andre delen skal du bruke relevante eksempel
du kjenner til, og vise evne til sjølvstendig refleksjon.
Oppgåve 2
Vedlegg:
- Gunnhild Øyehaug: «Skrive eller ikkje skrive», 2016
Tolk novella.
Kommentar: Du skal skrive om både form og innhald i novella. Du skal bruke
relevant fagspråk og konkrete eksempel frå teksten.
Oppgåve 3
Vedlegg:
- Lise Myhre: «Det haster!», teikneseriestripe, 2016
Skriv ein kreativ tekst der du utforskar konflikten mellom vaksne og barn i den vedlagde
teikneseriestripa.
Kommentar: Denne oppgåva opnar for ulike løysingar, men det skal komme
tydeleg fram av svaret ditt at du bruker eksempel frå tekstvedlegget. Du kan vise
kreativitet i dei innfallsvinklane og perspektiva du vel, og måten du bruker språket
på.
Oppgåve 4
Vedlegg:
- Else Berit Molde: «Knoteren – slangen i dialektparadis», 2014
Formuler kort hovudsynet i den vedlagde teksten. Forklar korleis Else Berit Molde
argumenterer for synet sitt. Kommenter nokre av synspunkta i teksten.
Kommentar: Oppgåva er tredelt. I den første delen skal du kort og presist
formulere hovudsynet. I den andre delen skal du bruke relevant fagspråk. I den
siste delen skal du vise evne til sjølvstendig refleksjon.
Vedlegg kortsvarsoppgåve:
Nationalitet og kultur
I artikkelen «Nationalitet og kultur» (1909) argumenterer professor Moltke Moe for
korleis/hvordan språksituasjonen i Noreg bør utvikle seg.
Nei, det er ikke krig – og aller minst krig på kniven – som skal til mellom de to
mål. De representerer, hvert for seg, en stor del av det norske folk. Det ene
kan ikke tyne det annet, eller kaste det ut av landet. Vi kan ikke skjære bort
hverken vår gamle historie eller vår senere historie, kan ikke sette hverken
bygd eller by utenfor. Begge må være med, hver fra sin kant, mot det store
mål: et samnorsk språk, vokset opp av de levende talemål, byenes som
bygdenes. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Her er ikke spørsmål om et
enten–eller, men om et både–og. Det som skal til, det er blodblanding, det er
sammenflyting.
[...]
Har De vært i Gudbrandsdalen og sett brevannet fra Otta strømme ut i Lågen?
Slik må også de to beslektede målformer flyte sammen. Og da vil det gå som
der: Den bregrønne strøm løper en mil eller to for sig selv, i kanten av Lågens
grålige vann. Men til lenger den kommer, til mere skjærer den grønne stripen
ut i strømfaret. Og til slutt er jøkelgrønheten borte, men også Lågens gråhet;
hele elven har skiftet let, tatt en lysere, grønlig farge.
Men skal det gå slik med vår språkfremtid, må vi forstå at vi har to utgangspunkter
for norskhetsveksten og godta at her er to elver: én – bynorsk – for
byene og største delen av den høyere dannelse (ennå er den den bredeste og
mektigste); og en – landsnorsk – for den alt overveiende del av bygdene; er
den første den mektigste, så er den siste den friskeste, grønn og klar som
brevannet.
Av Moltke Moe, 1909. Utdrag.
Språkleg/språklig modernisert
De to mål: dei/de to målformene (landsmål og riksmål)
Otta: sideelv til Gudbrandsdalslågen, med grønt brevatn/brevann
Lågen: Gudbrandsdalslågen, elva i Gudbrandsdalen
jøkelgrønheten: fargen på brevatnet/brevannet
let: fargenyanse
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar