Hva blir det til eksamen da?

Andrea K. utfordrer meg til å si noe om hva det kan bli til eksamen:

Takk for gode råd! Heldigvis er ikke jeg i siste liten, men prøver å samle inn litt relevant fagstoff til eksamen. Har du noen tanker om hvilke tema som vil være aktuelle/relevante i år? Kunne du skrevet en post om dette?

Jeg synes det stort sett har vært ganske morsomme og kjekke oppgaver de siste åra. Og la meg si litt om eksamensoppgavene generelt, noe av det vil være relevant for oppgavene torsdag og fredag neste uke også.

Aller først, ja - det blir både kortsvar og langsvar. Utdanningsdirektoratet har falt ned på at dette er en god måte å teste kompetansen til elevene på. Husk at selv en kort tekst på 250 skal ha struktur i form av innledning, hoveddel og avslutning.  Vanlig har vært at en får bilde, dikt eller kort tekst der en skal kommentere virkemidlene som er brukt og funksjonene virkemidlene har. En kan også få en tekst der en si noe om språklige endringer.  Se f.eks. kortsvarsoppgaven  (sidemål) som ble gitt høsten 2014.

− «Hvorfor Bjørnen er stubrumpet», 1844
− «Hvorfor bjørnen er stubbrumpet», 1994
De to versjonene av eventyret viser hvordan språket har endret seg på 150 år. Pek på noen endringer i for eksempel rettskriving, bøyingsformer og ordvalg. Gjør kort greie for den språkhistoriske bakgrunnen for disse endringene.

I hovedmål ble det denne høsten gitt en kortsvarsoppgave som var noe annerledes enn det som jeg kan huske har vært gitt tidligere:

Skriv en tekst der formålet er å overbevise ungdommer om at de bør lese litteratur som er skrevet på 1800-tallet. Bruk en roman, et dikt eller en annen tekst du kjenner til som
eksempel. 

Her måtte en altså skrive på en måte som er engasjerende og overbevisende, ikke bare vise at en kjenner litteraturhistorien.

Nok om kortsvar, når jeg blir spurt om det er noe en bør satse på når det gjelder oppgavetyper, pleier jeg å si at man meget vel kan sette seg ekstra godt inn i:

a. litterær tolking (dikt og novelle)
b. retorisk analyse (herunder argumentasjonsanalyse)
c. analyse av sammensatte tekster (som gjerne kan være reklame og andre type tekster som har som funksjon å prøve å overbevise og påvirke.

Når det gjelder litterær analyse, vil de som leser mye og som leser av glede og ikke av plikt, ha en stor fordel til dem som egentlig aldri leser noe som helst, og som kommer med masse analyseskjema som de tror skal berge dem gjennom.

Andrea K. skriver om å samle inn relevant fagstoff. Mange elever stiller med en trykket lærebok og en harddisk som er full av rotete og ikke-systematiserte notater de knapt finner fram i.  Mitt råd er at en systematisk gjennom skoletida, lagrer relevante fagartikler. Mitt favorittverktøy til dette er Evernote.  Husk at du kan laste ned norskfaget til NDLA som pdf. Hvilke temaer bør man laste ned om? Husk læreboka gir ofte bare kortfattede og overflatiske innføringer i ulike emner som f.eks.:

• norrøn tid
• middelalder
• folkediktning
• humanisme
• barokk
• opplysningstid
• det moderne prosjektet
• romantikken
• modernisme 
• resten av litteraturhistorien!
• teori om digitale tekster
• språkhistorie
• språkteori
• samene og andre minoriteters situasjon
• sammensatte tekster/reklame
• mediehistorie

Lykke til med eksamen!