Å lage gode avsnitt når vi skriver stil

Du skal kanskje skrive stil til eksamen om ca 3 uker,  og det er selvsagt mange ting å huske på. De fleste skriver som regel en form for artikkel. Skriver du kåseri eller novelle, gjelder det andre "regler". Når det gjelder eksamen til våren 2014, har Utdanningsdirektoratet lagt ut det de kaller for eksamensveiledninger, du finner eksamensveiledningen for norsk  her . I eksamensveiledningen står det forøvrig om "informative, argumenterende og resonnerende tekster", litt forenkla kan vi si at disse er artikler. I eksamensoppgavene blir da flg. begreper gjerne brukt:

Presenter …
Gjør greie for …
Forklar …
Analyser …
Tolk …
Sammenlikn …
Argumenter …
 Drøft …
Reflekter over …
Vurder …
Kommenter …
Bruk kunnskap om …
Skriv en kreativ tekst der du …
Skriv en resonnerende tekst der du … 

Gode tekster (vi tenker da ikke på essay, novell og i noen grad essay) har flg. kjennetegn i flg. vurderingsskjemaet til Utdanningsdirektoratet.

• er klart og presist formulert, med hensiktsmessig, nyansert ordforråd 
• har svært god sammenbinding mellom setninger og avsnitt, språket er variert 
• viser at eleven mestrer formverket 
• har gjennomgående korrekt ortografi og tegnsetting 
• markerer sitat og viser til kilder på en ryddig og nøyaktig måte 

Vi sier gjerne om avsnitt at de skal ha en hovedide, og at ideen skal "presenteres" i begynnelsen av avsnittet i form av det som ofte kalles for en temasetning. I begynnelsen av avsnittet forteller du med andre ord hva avsnittet kommer til å handle om. Det gjør teksten leservennlig, leseren forberedes på hva som kommer og hva som er viktig.  

Når skal man starte et nytt avsnitt? I forrige avsnitt skrev jeg om innledningen av et avsnitt og det med temasetninger. Vi kan si at det var hovedideen i avsnittet. Når jeg går over til å skrive om noe annet, vil det ofte være lurt å starte et nytt avsnitt. Noen er imidlertid altfor kjappe med å begynne på nye avsnitt. De gjør det uten at de har gjort seg ferdige. De hopper fra det ene til det andre på en overflatisk måte. Så husk, spør deg selv før du "tar hardt linjeskift" og starter et nytt avsnitt om du er ferdig. Noen har mange  avsnitt på 1-2 linjer. Det kan ikke bli bra!

Det neste jeg vil kommentere er flyt og sammenheng. (La du merke til at jeg presenterte hva avsnittet kommer til å handle om?) Ved å bruke ordet "det neste" signaliserer jeg at jeg har snakket om noe, men at jeg går over til å snakke om en ny ting.  Jeg forsøker å lage logiske og myke overganger, og da er det noen uttrykk som jeg gjerne tyr til: Jon Vestøl har en god oversikt:

1.Disponerende uttrykk: Uttrykk som ordner stoffet i punkter og binder det sammen uten å gjøre framstillingen for skjematisk: Eks.:for det første, på den andre siden, i tillegg, dessuten, videre, for øvrig, også, til slutt, for eksempel, som sammenfatning, som konklusjon, avslutningsvis.

2. Logiske markører: Ord og uttrykk som brukes til å uttrykke årsaksforhold. Eks.: for, så, derfor, altså, dermed, av den grunn, nemlig, fordi, på grunn av, siden, når.

3. Motsetningsmarkører: Ord og uttrykk som markerer motsetninger. Eks.: men, imidlertid, likevel, heller, snarere, derimot, på den andre siden, til tross for, selv om.

Flyt og sammenheng handler om å binde sammen setninger slik at de framstår som deler av en større helhet. Men når vi snakker om dette, handler det også om hvordan avsnitt henger sammen med hverandre. Jeg kan starte et nytt avsnitt med å referere til forrige avsnitt. "Vi har nå sett på hvordan....., men det er flere grunner til at......" Da viser jeg til det jeg alt har vært inne, repeterer det, før jeg så går videre i argumentasjonen eller forklaringen. Det handler som vi alt har vært inne på, med å være pedagogisk og leservennlig. En liten repetisjon eller sammenfatning, hjelper leseren å få ved seg dine punkt.
Hvorfor blir avsnitt for korte? Jeg skrev tidligere i teksten at noen har mange korte avsnitt. Det kan være at de har mange gode moment, men de bruker for lite tid på å argumentere, forklare eller komme med eksempler.   Jeg kan eksempelvis komme med en påstand som utgjør temaet eller kjernen i avsnittet. Det er denne påstanden som avsnittet handler om. Det kan være en påstand om at ungdom bruker for mye tid på sosiale medier. Så må jeg utdype og forklare dette. Hvis jeg har anledning, kan jeg grave fram statistikk og fakta som underbygger min påstand om at de faktisk sitter i timevis hver dag for å sjekke likes på Facebook og Instagram. Men jeg kan altså ikke bare hive ut den ene påstandene etter den andre.
Hvordan avslutter vi et avsnitt? Vi sier jo gjerne om artikler enten det er kort- eller langsvar, at de må avsluttes. Vi kan ikke stoppe midt i en argumentasjonsrekke. Det samme må vi si om et avsnitt. Vi kan ikke stoppe midt i noe. Vi kan noen ganger konkludere, noen ganger sammenfatte, og noen ganger markere at vi går over til noe innholdsmessig nytt. Det viktigste er likevel at en har gjort seg ferdig med temaet for avsnittet. Noen ganger kan det passe å bruke ord som i det hele tatt, kort sagt, alt i alt, altså, til slutt, som konklusjon, avslutningsvis, selv om en kanskje sparer noen av dem til siste del av oppgaven, selve avslutningen. (Legg merke til at siste setningen i forrige avsnitt brukte ordet altså.)

Da vil jeg til slutt si, lykke til med eksamensforberedelsene! Du vil finne mer om skriving i boka mi Norsk på 30 dager. Papirboka bestilles her, eboka bestiller du her.

(Omslaget er endra, boka er den samme, bare litt oppdatert)