Ny læreplan i norsk

 Det har nå kommet ny læreplan i norsk. Den blir gradvis innført. Kompetansemål for Vg3 finner du her. Boka Norsk på 30 dager tar utgangspunkt i den gamle planen. Den vil ikke være unyttig, men når man forbereder seg på eksamen, vil oppgavene bygge på de nye kompetansemålene som i noen grad er ganske like, men ikke alltid.

Endringer i eksamen for minoritetsspråklige elever (NOR1405/1410)

 Det har blitt endringer for de minoritetsspråklige når det gjelder eksamensoppgavene. Del A (ordforklaringene) har nå blitt byttet ut med spørsmål til en tekst de først får på eksamensdagen. Her blir man testet i leseforståelse.

Første gang dette ble gitt var ved eksamen våren 2020.

Eksamensoppgaver 20.11. 2018 Høsteksamen, hovedmål

Først får jeg si at privatpersoner får boka Norsk på 30 dager til 199.- inkludert porto ut 2018. Det er et bra tilbud. Du må referere til dette blogginnlegget når du eventuelt bestiller. Er du minoritetsspråklig, les her.

Så har mange hatt eksamen i norsk hovedmål i går. Jeg har limt inn oppgaveteksten nedenfor.
I kortsvarsoppgaven  skal du gjøre greie for nasjonalromantiske trekk i i diktet "Veiviseren synger" av Johan Sebastian Welhaven og bildet  Seterliv under Skagastøltindene av Johannes Flintoe fra 1833:

Til fjelds over bygden står min hu,
når gjøken begynder at gale.
Kom med til setren i aften du;
for solen skinner på fjell ennu,
mens der er mørkt i dale.

Der er på veien en dunkel lund,
hvor alferne ere til huse.
Husk, der må du gå med lukket munn.
Selv nøkken derinne later kun
sagte sin harpe bruse.

Men oppe på fjellet er der klang,
som gjenlyder i det fjerne.
Der klinger bjeller og lokkesang;
med langelek der på setervang
sitter min fagre terne.

(1845, teksten er litt modernisert i forhold til originalen)

Hu - lengsel,lyst, dunkel - halvmørk, hvor alvene er til huse, - der alvene bor, sakte - lavt, stille, langelek - tradisjonelt strengeinstrument, terne - her: budeie. Bildet til Flintoe finner du blant annet her.

Du finner noen av de andre tekstene ved å søke litt, men teksten til direktør i Språkrådet Åse Wetås finner du her. Jeg tror de fleste velger oppgave 1 som tar utgangspunkt i innledningen til Game of Thrones og et folkesagn og oppgave 4 som tar utgangspunkt i teksten til Wetås. Den siste oppgaven  vil jeg si forutsetter  at du  har jobbet med argumentasjonsanalyse, og at du kan komme noen betraktninger om språk og identitet.

Bør man klage på en eksamenskarakter? Marie gikk fra 1 til 6 etter klage

Du har klagerett hvis du får en eksamenskarakter som du mener er urimelig streng. Mange vil da klage i håp om at nye sensorer vil finne karakteren som er satt for urimelig streng.  Men de fleste vil ikke oppleve det som Marie Ulven opplevde ved vårens hovedmålseksamen, hun gikk fra karakteren 1 til karakteren 6 slik det står i Aftenposten i dag. Den nye karakteren settes ikke uavhengig av den forrige karakteren som er satt. Klagesensorene skal vurdere om karakteren er urimelig (snill eller streng). Så vidt jeg har oversikt vil da ca 80% av karakterene ikke endres etter ny vurdering. Ca 1% vil gå ned, og ca 20% vil gå opp.
Jeg får ofte spørsmål av skuffede elever om de bør klage. Har de fått stryk, så har de ikke noe å tape. De får da ny vurdering med begrunnelse. Når det gjelder de andre, så er det en viss risiko. Skal jeg gi et skikkelig velbegrunnet råd, er det tidkrevende. Jeg må jobbe meg inn i eksamensoppgavene, og jeg må lese elevens tekst grundig og flere ganger.  Det er ikke alltid jeg synes jeg har tid til dette. Slik vil det nok være, noen  får gode råd fra faglærer, men mange er overlatt til seg selv når det gjelder om "det er lurt" å klage.
Jeg har vært sensor i mange år. Utdanningsdirektoratet bruker mye ressurser på å skolere sensorer, men likefullt er det relativt ofte sprik når to sensorer som har vurdert den samme teksten kommer sammen og skal sammenlikne sine karakterer. Problemet er at det handler om skjønn. Det er ikke nok å telle komma- eller andre typer skrivefeil.  Jeg legger ved vurderingsskjemaet som sensorene brukte ved hovedmålseksamen her.  Det er mange punkter, noen punkter på på formelle ferdigheter, andre punkter går på om du har svart på oppgavene (kortsvar + langsvar). Så skal vi ende opp med en karakter ut i fra en "samlet vurdering". Noen teksttyper er ekstra vanskelig å vurdere, jeg tenker da på de såkalte kreative tekstene. Her er det ofte sprik!

Samlet vurdering av kort­svar og langsvar

Samlet sett viser elevsvaret lav kompetanse i faget

Samlet sett viser elevsvaret nokså god kompetanse i faget eller god kompetanse i faget

Samlet sett viser elevsvaret meget god kompetanse i faget eller framifrå kompetanse i faget

Karakterforslag:

Noen elever vil være uheldige, og få to "strenge" sensorer, mens andre eksamenskandidater får sensorer som med lys og lykter leter etter de gode kvalitetene og er ikke opptatt av å  lete etter "feil".  Det er lærere som vurderer, de har sine ideer om hva en god tekst er.  De har et visst tidspress på seg før sensurmøtet, og på dette møtet  skal en gå gjennom opptil 200 besvarelser.  Jeg tror de aller fleste gjør dette samvittighetsfullt og skikkelig, men nok en gang, tida er knapp. Hvis man har avvik på 30% av besvarelsene, vil det si opptil 60 besvarelser. Bruker man 10 minutter på hvert avvik, trenger man opptil 10 klokketimer. Det har man ikke tid til. Og man har heller ikke tid til å skrive en samlet begrunnelse. Det at opptil hver femte besvarelse vurderes av klagesensorene som enten urimelig snill eller urimelig streng, forteller at denne karakterfastsettinga  er noe tilfeldig som et resultat av det jeg har nevnt ovenfor. Er det sikkert at systemet vi har med sentralgitt eksamen er rett bruk av tid og penger? Forteller eksamen sannheten om elevens samlede kompetanse?

Eksamensoppgaver norsk hovedmål våren 2018

Sidemålsoppgaver norsk våren 2018 (24. mai)

Udraget nedenfor er hentet fra boka Lothepus - Går det til helvete, så går det til helvete. (Oslo: Samlaget, 2017). Boka er skrevet av Finn Tokvam.

Ordbøker på nett - til eksamen

I en del fylker får man lov til å bruke ordbøkene som ligger på nett. Ikke stol på rettekontrollen selv om den kan få vekk typiske tastefeil. Test gjerne også ut Lexin der du kan få hjelp til å "oversette" ord fra bokmål til nynorsk.