Å lykkes med og uten IKT
IKT-verktøy kan hjelpe deg å heve dine skoleprestasjoner, men det å ha en pc på pulten kan opplagt også føre til at du gjør det dårligere. Det er altså viktig synes jeg å ikke bare se på dataverktøy isolert, fordi resultatet av bruken av disse verktøyene avhenger av noen faktorer som jeg vil komme inn på i dette kapitlet.
Gode resultater kommer ikke over natten.
Når du ser noen som er ekstremt flinke i noe, er det lett å tenke at de har noe du ikke har. Det vi glemmer er de mange hundre, ja ofte flere tusen timer som ligger bak deres strålende prestasjoner. Skippertak, gjerne at man leser kvelden før en prøve eventuelt i friminuttet, er den mest utbredte læringsstrategien blant norske elever vil jeg hevde. Espen Tunhøvd Haugan fikk nesten bare 6-ere i videregående skole, og han uttalte til Eub.no flg. da han ble spurt om ”hemmeligheten” til de gode resultatene: ”Jeg begynte å lese og forberede meg én uke før prøvene, da leste jeg litt og litt hver dag, og trengte ikke å stresse den siste dagen.” Det å ikke utsette til siste dag, krever disiplin og litt planlegging. Det å bruke 20 minutter 7 dager, er ti ganger bedre enn å panikklese 2 timer kvelden før. Samtidig krever de gode resultatene også jevn innsats, ikke bare å lese uka før. Elise Øien Sørnes fikk bare 6-ere på vitnemålet, og understreker at hun jobbet mye, samtidig peker hun på at hun ikke har basert seg på noen skippertak; ”..jeg har hele tiden jobbet jevnt”. Disse toppelevene peker ikke på IKT spesielt, men de uttaler seg generelt om måten de jobber på. Det er en formel du bør lære deg:
HARDT ARBEID X TID = GODE RESULTATER.
Med det vil jeg ikke si at alle kan få seks i alt, uansett innsats, men du kan heve dine prestasjoner. Du har muligheter for å gjøre det bedre. Så må du sette deg dine mål.
Du er tilstede, men er du virkelig tilstede?
Vi kan ha null i fravær, men likevel er mange av dem som befinner seg på skolen likevel nesten ikke ”tilstede”. Roger Hatlem, lektor ved St. Olav vgs i Sarpsborg, uttalte flg. til Dagbladet:
"Blir du mer bevisst på hvordan du bruker tida, kan du også jobbe med effektivt med studiene, påpeker han.
- Trekk fra tida du bruker på Facebook, er opptatt med å motta eller sende SMSer eller bruke iPoden din. Trekk fra tida du prater med medstudenter om noe som ikke har med det faglige å gjøre. Trekk fra tida er du på do, og all tida du er ukonsentrert fordi du tenker på noe annet. Når du har trukket fra all tida du ikke er 100 prosent konsentrert, sitter du igjen med effektiv tid. For svært mange studenter utgjør effektiv tid en forsvinnende liten del av dagen, sier han."
Nå mener ikke jeg at man aldri skal prate med de andre i klassen, og jeg mener heller ikke at det er realistisk å ha 100% fokus på skolearbeidet 100% av tida, men Hatlem peker likevel på noe viktig, vi tror vi bruker mer tid på læring enn vi ofte gjør, og for noen er prosenten effektiv læring svært lav. Vær kritisk til din egen tidsbruk. Du er tilstede, men er du virkelig tilstede?
Vurder om du kan utnytte for eksempel disse situasjonene bedre:
a. reisetid til/fra skole (buss, tog eller trikk)
b. tida før undervisningen kommer i gang (5-10 minutter?)
c. fritimer/studietimer
d. timer som ”faller vekk” fordi læreren er sjuk eller på kurs
Planlegg
Man må ha et system for planlegging. Man kan ikke basere skolearbeid eller studier på innfallsmetoden eller lysten i øyeblikket. Planleggingssystemet man bruker kan være en leksedagbok, for eksempel av typen som deles ut gratis i begynnelsen av skoleåret. Jeg synes imidlertid ikke disse bøkene er spesielt gode, de er fulle av reklame, og gir deg ingen god oversikt. Databaserte verktøy gjør at man kan veksle mellom å se en hel måned om gangen, bare en uke, eventuelt bare én dag. Det gir en mye bedre oversikt. Jeg har de siste 25 årene brukt databaserte planleggingsverktøy.
Jeg vil presentere Google Kalender som et godt system som også er gratis. En av grunnene er prisen, og at jeg i boka presenterer andre Google-verktøy. Da er det greit å holde seg innen ”familien”. Man trenger en Google-konto, det får man ved å gå til kalendersida til Google og klikke på ”New user” eller ”Ny bruker”. Her legger du inn:
a. prøver
b. andre faste aktiviteter (trening, jobb osv)
c. Fritimer/studietimer (og hva du skal bruke dem til!)
d. andre ting som er viktige for deg å huske, for eksempel fødselsdager
Du kan også dele en kalender med andre slik at andre enten kan lese den eller de har ”skriverettighet”, dvs. de kan gå inn og legge til aktiviteter og hendelser. Er du med i et idrettslag, kan man opprette en kalender med kamper og trening, som andre kan abonnere på. Har du iPhone, kan du legge Google-kalenderen inn i iCal-programmet.
Kalenderen er web-basert. Med det mener vi at du har tilgang til din kalender, så lenge du er på Internett, uavhengig av hvilken maskin eller mobiltelefon du bruker, så lenge den er koblet opp mot Internett. Selv bruker jeg iCal for Mac. Fordelen er at det jeg skriver inn av avtaler og aktiviteter på iPhonen, dukker også opp på Macen min. Slik synkronisering er viktig for meg.
Hvis jeg vil løfte en 3’er i et fag til en 4’er, må jeg vite HVA jeg skal gjøre, og NÅR jeg skal gjøre det. I videregående har du en del fritimer, og du har også dager der du slutter tidlig eller begynner seint. I ungdomsskolen har du gjerne noen studietimer i uka. Mange videregående-elever ser på fritimene som timer der de skal slappe av, gå i butikken og være sosiale, og mange elever synes det er deilig med dager der de begynner seint og de kan sove, eller dager der de er tidlig ferdig. Det er veldig forståelig.
Noen ganger får vi beskjed av læreren hva vi skal gjøre og tidsfristen for arbeidet. Ofte gjør vi det vi får beskjed om kanskje uten å legge noe i det, det er mest for at vi ikke skal få ordensmerknad osv. Etter hvert vil du i økende grad selv definere hva som må gjøres og selv sette deg frister. Selv om tysklæreren sier at du skal lese et stykke, øve på noen gloser og lære fem sterke verb, kan det hende at du i tillegg selv bør definere noen aktiviteter for å bli virkelig flink i faget. Det kan være at du ser på tysk tv, ser filmer med tyske undertekster, at du forsøker å oversette en tysk sang eller leser litt i en tysk nettavis osv. Ofte vil det læreren gi av lekser være et minimum, den selvstyrte eleven lager sitt eget studieprogram. Hvis du skal ha en historieprøve, må du selv definere når du skal øve, hvilke kilder du skal bruke osv. Skal du få 5 eller 6, er det kanskje ikke nok å bruke læreboka som eneste kilde.
Men hvor jobber du best? For mange vil det å komme hjem på ettermiddagen si at man skrur på tv’en, musikkanlegget, fyrer opp Facebook og Xboxen. Det å komme hjem vil også ofte si at skolebøkene ligger igjen på skolen. For mange vil det å komme hjem si at man tar seg fri, og det er ikke så rart hvis man har dratt hjemmefra halv åtte og kommer hjem halv fire. For mange vil det være lurt å bli igjen på skolen en eller flere ettermiddager hvis det der finnes arbeidsrom der man kan jobbe konsentrert, eventuelt at man drar på nærmeste bibliotek hvis de har lesesaler eller lignende. Det er kanskje lettere å komme og være i læringsmodus når vi er på skolen enn når vi er hjemme?
Man må altså ha en plan for HVA man skal gjøre, NÅR man skal gjøre det og gjerne, HVOR man skal gjøre det. For mange vil det å være igjen en time to ganger i uka, utgjøre en VESENTLIG forskjell. Noen skoler har dessuten leksehjelpordninger på ettermiddagstid, noe som opplagt kan være til nytte for mange. I noen fag vil det å øve ofte og heller kortere bolker, være helt nødvendig for suksess. Jeg har selv de siste årene studert spansk, og vet av erfaring at det er viktig å ha mange 15-20 minutters økter der jeg ser på spansk tv, leser spanske aviser, øver litt på nettbaserte grammatikkøvelser osv. er mye viktigere enn å ha sjeldnere men lengre arbeidsøkter. Ikke forsøk å jobbe for lenge om gangen, les 20-30 minutter. Bruk 3-4 minutter til å tenke gjennom hva du har lest. Det å bruke på et tilbakeblikk er viktig. Hvis du ikke er i stand til å fortelle deg selv hva du har lest, er du egentlig for trøtt?
Å sette seg mål
Hvis man er i flytsonen der man utfordres, men der man opplever at man mestrer utfordringene, øker det lysten til å flytte grenser og til å teste ut hva man kan få til. Vi snakker om en positiv læringsspiral. Hvis du kanskje alt fra grunnskolen av opplever nederlag, du føler kanskje at lærerne ikke har særlig forventninger til deg, og du får kanskje heller ikke støtte og oppmuntring hjemmefra, minsker det lysten til å forsøke å satse. Det kan føles bedre å ikke forsøke enn å mislykkes. Vi bærer med oss en ryggsekk av erfaringer av tap, nederlag og seire, av skuffelser, av gode ord og ros, men og av sure blikk, negative forventninger og kritikk. Dette er noe som har lagret seg opp i oss, og som gjør at jeg møter elever som er overbevist om at de ikke kan få det til i skolen. Siden de da ikke prøver, og siden de får store hull i grunnleggende fagkunnskaper (for eksempel matematikk), gjør det at de får bekreftet, ”at de ikke får det til”.
På Jæren snakker vi om å ikke ha ”giddå”. Noen gidder ikke å forsøke. Fordi de er redde for å ikke få det til? Jeg forsøker ikke å gjøre dette til noe enkelt, det er ingen ”quickfix” som kan endre holdningene og troen på egne muligheter, men det går an å komme ut av den negative læringsspiralen. Idrettslag og individuelle idrettsutøvere bruker psykologer og eksperter på mental trening for å endre negative tankemønstre. Er du idrettsutøver og kjenner til slike teknikker som for eksempel positiv visualisering, så husk at dette er teknikker som du kan og bør bruke i skolesammenheng også. Som klassekamerat kan du oppmuntre og rose klassekamerater. Ros og oppmuntring gjør godt, kritikk og negative kommentarer kan skape et klassemiljø preget av lave forventninger og lave prestasjoner. Forholdet mellom lærer og elev, og lærer og klasse er også viktig. Noen lærere er lite flinke til å hente det beste fram av elevene. Er du heldig har du lærere som ser muligheter i deg, og som skritt for skritt kan hjelpe deg til små og store seire.
Å konkretisere noen delmål
Hvis du halve skoletimen surfer på nettet og er på Facebook, vet jeg at du har et problem. Å forsøke å gjøre flere ting samtidig, gjør at kvaliteten blir lavere, og at vi totalt sett bruker mer tid på det vi skulle gjort. Hvis jeg skal rette stiler, og hele tida samtidig sjekker Facebook og VG.no samtidig, vil det gjøre at jeg totalt sett bruker mer tid og gjør en dårligere jobb. Å forsøke å multitaske vil på en systematisk måte gjøre at du presterer dårligere enn det du burde. Samtidig tror jeg at jeg vet noe om hvordan du har det. Å surfe og chatte kan være en måte å forsøke å overleve en skolehverdag som kan oppleves som en lang og slitsom vandring i et ørkenlandskap med få oaser og lite å se fram til. Er vi vant til å multitaske, blir vi lett rastløse når vi skal konsentrere oss om bare én ting. Kanskje du tenker mens du sitter i timen at det er så lenge til prøven i det dere gjennomgår uansett. Så tenker du kanskje at du kan basere deg på å sprenglese før de store og avgjørende prøvene.
For deg vil det et mulig delmål være å øke graden av oppmerksomhet og engasjement om undervisningen noe. Hvis du multitasker i 50% av timen, kanskje du kan redusere det til 20 eller 30%. Hvis du er vant til å sjekke Facebook hvert 5. minutt, kanskje du kan redusere det til hvert 15. minutt?
Når du setter deg mål for å heve dine skoleprestasjoner, kan det være lurt å foreta en SWOT-analyse.
S står for Strenght (styrke), W for Weakness (svakhet), O for Opportunities (muligheter) og T for Threats (trusler/farer). En ærlig analyse her kan være lurt når du setter deg mål og delmål.
I forhold til skolearbeid:
Hva er mine sterke sider (S)? (Kanskje du er flink muntlig? Kanskje du er flink til å sette deg mål, og gjøre det som er nødvendig for å nå målene? Kanskje du er flink til å ta vare på vennene dine, og få dem til å føle seg sett og verdsatt?)
Hva er mine svake sider (W)? (Kanskje du er litt uselvstendig? Kanskje du er avhengig av å se hva andre gjør, før du bestemmer deg for hva du vil gjøre? Det kan for eksempel gå på søvnmønster, hvis du spiller World of Warcraft til langt på natt mange kvelder i uka, eller hvis du fester til klokka 0400 fredag og lørdag nesten hver helg, har det kanskje blitt tillærte vaner. Hva kan du gjøre med disse vanene?)
Når vi snakker om muligheter og farer eller trusler tenker vi da på ting som ligger utenfor oss selv. Eksempelvis kan klassemiljøet representere en ”fare” (T) hvis det er preget av negative holdninger, av uro osv. Muligheter (O) kan ligge for eksempel i at man bruker mulighetene man har til veiledning, støtte og hjelp fra andre personer, bruke leksehjelpsordninger osv. Et enkelt grep som ville hjelpe mange var å spørre om man kunne skifte pult. Sitter du bak i klassen sammen med andre som bråker og er umotiverte, ville det hjelpe deg vesentlig hvis du kunne flytte lengre fram i klasserommet. Det er da en mulighet som du bør bruke!
Coaching og individuell oppfølging
Mens jeg skriver dette, er jeg i Havanna på Cuba. Jeg skal innrømme at salsalæreren min av og til gir meg noen oppgitte blikk. Jeg får ikke til det hun jo synes er så lett. Men så etter en del repetisjoner, får jeg det endelig til, i alle fall sånn nogenlunde. Så kan vi gå videre med mer avanserte figurer og pirke litt mer på detaljer i teknikken. Smil og ros gir energi for å gå videre. Vi vokser på gode opplevelser, små og store seire, de gir oss troen på at vi kan få det til og kanskje at vi til og med kan legge lista enda høyere.
Jeg er ingen spesielt flink golfspiller, men i golfsporten er mange spillere flinke til å rose medspillere for ett godt golfslag, selv om de måtte ha 20 dårlige. Det gjør at man har lyst til å gå ut på banen igjen for nok en gang å oppleve det ene gode slaget, men helst flere. Selv har jeg brukt en golfcoach som ser hvor jeg står rent golfmessig, og hva jeg bør gripe fatt i for å komme litt videre. Så i stedet for å jobbe planløst, har jeg fått konkret hjelp til noe. Det gjør ikke at jeg blir Tiger Woods, men det gir likevel en glede av å mestre noe jeg før ikke fikk til.
Bruk mulighetene for fagsamtaler og samtale med kontaktlærer. Selv setter jeg gjerne av tid til individuelle samtaler med elever når de ber om det, så forsøker vi å finne ut av hvordan de kan komme et hakk videre. Som kontaktlærer kan det gå på læringsstrategier, som faglærer vil det være konkrete råd tilpasset den enkelte for å komme videre, for å bli litt bedre.
Vi trenger oppfølging, vi trenger litt push og dytt i ryggen spesielt når vi møter motbakker. Det er de færreste som er som Hvis du som elev, innser at du må planlegge bedre, og jobbe mer for å bruke tida mer effektivt, er det til stor hjelp å ha noen samtaler med kontaktlærer for å finne fram til noen konkrete skritt, noen delmål og så vurdere resultatet etter noe tid. Vi trenger noen som kan coache og veilede oss framover.
Hva med dataverktøy?
I denne boka skriver jeg om mange dataverktøy som du vil kunne ha glede av, men nytten av dem avhenger av at du har fokus i timene, at du jobber jevnt, at du planlegger og bruker tida fornuftig. Til slutt i boka skriver jeg om bruk av dataverktøy for å lage tankekart. Det er mange gode tankekartverktøy, men nytten av dem avhenger av hvordan vi bruker dem. Så i det kapitlet skriver jeg like mye om gode strategier for å bruke tankekart som om hvilke verktøy som kan være aktuelle og litt om hvordan de fungerer reint teknisk. Det er ganske spennende!
