Noen ganger går det virkelig bra!

I dag fikk jeg mail fra en student jeg har veiledet. Han skrev (og jeg har fått lov å sitere ham):

God morgen Leif. Var oppe til muntlig norsk i dag og fikk 6. Fikk om barokken og særemnet. Tusen takk for god veiledning så langt.
------------

Jeg gleder meg selvsagt med studentene som oppnår gode resultater. En god karakter på muntlig eksamen avhenger av så mye. Denne studentene hadde valgt et krevende fordypningsemne, et emne som skilte seg litt ut fra "massen". Han hadde satt seg godt inn i det, og brukt tid på å finne fram til relevante kilder.  Skal du ha seks, vil det ofte være et godt utgangspunkt.
Utgangspunktet for min veiledning er at jeg hører hva studentene har lyst til å skrive om/forberede seg på.  For noen er ambisjonene å få 3 eller bedre, andre er opptatt av å få en svært god karakter.
I prosessen rundt fordypningsemne ber jeg dem sende et utkast som jeg kommenterer, deretter skriver de en tekst som kan være kort eller lang som jeg så kommenterer igjen. Det å få tilbakemelding i en slik prosess er viktig. For privatister er det ikke noe krav om at fordypningsemnet skal være et skriftlig arbeid, men det å ha et sammendrag som man kan gi til sensor er ikke dumt.

Etterkrigslitteratur 1972 til i dag

Jeg legger ut her en videoforelesning som kanskje kan være nyttig selv om den alene ikke er nok til å få oversikt over litteraturhistorien. Når du jobber med litteraturhistorie, er det viktig å ikke innbille deg at du kan huske alle navn og alle bøker. Det er derimot viktig å se noen retninger, lage noen knagger. Jeg synes også det er viktig i forbindelse med denne perioden og så på ulike typer tekster, og jeg tenker her på framveksten av mediesamfunnet. Videoen er en del av 30-dagers planen for deg som skal forberede deg til eksamen i norsk skriftlig og muntlig.

Hvilke oppgaver kan man få til muntlig?

Andre spør:
"Når det gjelder det ukjente emnet jeg skal trekke derimot, så er jeg usikker på hva jeg nå i innspurten bør fokusere mest på.


Er for eksempel myter, sagn og annen folkediktning fra VG1 viktig å bruke mye tid? Jeg har inntrykk av at det er det er VG3 pensum som i aller størst grad kommer som det ukjente emnet man skal si litt om.


Hadde satt stor pris på om du kan si noe om dette. Jeg vet jo at man i teorien kan komme opp i alt fra alle tre årene, men hva er vanlig praksis slik du som sensor ser det?"

Når det gjelder privatister, så har jeg ikke materiale eller oversikt slik at jeg kan slå fast hva som er vanlig blant sensorer. Det som er sikkert er at de skal forholde seg til læreplanens mål. Når jeg lager oppgaver, må jeg ta høyde for at privatistene har ulike bakgrunner, noen har gått på skole, noen har lest på egenhånd, og ressursene de har brukt er svært ulike. Signatur som gjerne brukes på påbygg, er ganske forskjellig fra f.eks. læreverket som heter Spenn. Noen har kanskje brukt mest nettbaserte ressurser som NDLA.

Når jeg lager oppgaver, og jeg skal lage ganske mange for privatister i mai, tar jeg utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen.

Kompetansemålene for Vg1 (Vg2 - yrkesfag) ligger her
Kompetansemål for Vg2 her
Kompetansemål for Vg3 her.

Så lager jeg oppgaver med emner som verken er for smale eller for omfattende. Oppgaven må være såpass omfattende at det er mulig å snakke om det i mer enn 30 sekunder, men ikke så utflytende at det er umulig å avgrense. I og med at eleven sitter med hjelpemidler i forberedelsestiden, ønsker jeg å lage oppgaver som ikke handler bare om å reprodusere, men som ideelt sett kombinerer det å ha faglig oversikt med forståelse og refleksjon. Mer tror jeg ikke at jeg kan si!

Hvis noe som leser bloggen, og som har vært gjennom muntlig eksamen i norsk, kan de jo gjerne dele hva de fikk i oppgaver?

God kildebruk?

Jeg har oppdatert en miniforesning om kildebruk. Den varer ca 20 minutter. Se gjerne også den jeg la ut i fjor.

Spørsmål om fordypningsemne

En spør:

Hei, Leif. Takk for en informativ blogg. Har allerede fått svar på det meste jeg lurer på gjennom den. Dog sitter jeg igjen med ett spørsmål: Hvor marginal/spesifikk kan en fordypningsoppgave i norsk vg3 være? Jeg har jeg tenkt på en oppgave som fokuserer på filmregissøren Francis Ford Coppolas problemer under innspillingen av filmklassikeren "Apocalypse Now", og de mentale lidelsene nevnte regissør utviklet under innspillingen. Er dette for marginalt? Og må man basere oppgaven sin på publiserte bøker, eller kan man basere seg på nyhetsartikler og f.eks. dokumentarer med intervjuer og liknende?

Det er for så vidt en privatisteksamen det dreier seg om. Slik jeg har forstått det skal oppgaven da kun framføres muntlig.

Hilsen Erik S

......

Her må jeg vise til hva jeg tidligere har skrevet om fordypningsemnet i utgangspunktet.  Poenget uansett med et fordypningsemnet er at du skal fordype deg i noe som kan knyttes til kompetansemålene og læreplanen i norsk.

Som det heter i læreplanen: Du skal kunne:

gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne.

Jeg ville ikke godkjent dette. Man kan godt ha om noe med film, men dette blir for perifert. Her blir det å reprodusere ulike kilder som beskriver en regissørs mentale problemer. Forslag: du kan godt holde deg til Apocalypse nå, men ta heller og se på adaptasjonen. Filmen bygger på en bok. Hvilken? Hvordan er filmen i forhold til boka?

Sjekk boka Norsk på 30 dager. Det er en håndbok for privatister som tar norsk på egenhånd, men vil også være nyttig for elever.

Du kan kjøpe boka her 

PC og privatister i norsk

Jeg hører fra en privatist som skal ta norsk i Sør-Trøndelag at vedkommende har fått beskjed om at det ikke er sikkert at de får bruke pc til eksamen. Jeg synes det er helt uakseptabelt. Som det heter, til eksamen i norsk er alle hjelpemidler tillatt (unntatt bruk av Internett og oversettelsesprogrammer).
Noen som har liknende erfaringer?

Les mer om eksamen i boka   Norsk på 30 dager. Det er en håndbok for privatister som tar norsk på egenhånd, men vil også være nyttig for elever.

Du kan kjøpe boka her (det er en ebok, papirutgaven kommer først i april. Eboka koster 99 kroner og papirutgaven vil koste 199.- kroner)

Utfordringen med å konsentrere seg

Å holde ut

Litt utpå sommeren er det gjerne ”skrytereportasjer” om elever som har gjort det eksepsjonelt godt i videregående skole. Det er påfallende at mange dem har klart å kombinere dette med imponerende gode idrettsprestasjoner. Nicolas Lemyre, seksjonsleder for coaching og psykologi på Norges idrettshøgskole, forklarer dette med at de lærer seg ”atferdsmønsteret” bak suksess. ”Man kan prestere hva som helst, bare man setter hodet sitt i det, lager en plan og forplikter seg til å gjennomføre planen”[1].

I Læringsplakaten[2] heter det at skolen og lærebedrifta skal:

·       stimulere lærelyst, evne til å halde ut og nyfikne blant elevane og lærlingane/lærekandidatane (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket)

Man kan diskutere hvilke ferdigheter som er viktige for oss og elevene våre i det 21. århundre.  Jeg tror evnen til å ”holde ut” slik det står i Læringsplakaten er kanskje den mest grunnleggende forutsetningen for læringsutbyttet.  Mange elever jeg snakker med er lei seg og frustrerte over sin egen tilkortkommenhet i forhold til arbeidsinnsats og resultater. De vil så gjerne, men klarer ikke å omsette den gode viljen til konkret handling. Å bruke Pomodoro-metoden, kan være et lite skritt i rett retning for noen.

Pomodoro-teknikken

Det kan være et poeng å  sette seg inn i Pomodoro-teknikken utviklet av italieneren Francesco Cirillo. Det gjelder selvsagt ikke bare elevene, det gjelder alle som skal utføre et arbeid. Vi har mange av de samme utfordringene, de samme fristelsene og de samme distraksjonene . De digitale distraksjonene har ikke gjort det å konsentrere seg lettere. 

En ”pomodoro” er et kjøkkenur på italiensk[1]. Teknikken til Cirillo foreligger i form av en liten bok som fritt kan lastes ned fra nettet[2].  Cirillo er opptatt av at en må ha en dagsplan og et overslag over hvor mye tid en ønsker eller må avsette til de ulike gjøremålene.  En setter så kjøkkenuret på 25 minutter, og intensjonen er at en så skal fokusere på arbeidet hva det enn måtte være i 25 minutter før en tar en pause.  For mange er 25 minutter svært lang tid hvis en er vant til å hoppe fra det ene til det andre ustanselig. En kan da starte med kortere perioder, men med  ambisjonen om å øke arbeidsintervallet til 25 minutter.  Cirillo kaller en 25-minutters økt for en ”pomodoro”.  Å lære seg matematikk eller et fremmedspråk krever mange hundre eller kanskje flere tusen konsentrerte pomodoroer, å skrive en stil eller øve på spanskleksa  heldigvis noe mindre. Læring krever at vi fokuserer og anstrenger oss over tid. Å skrive en masteroppgave eller en bok, krever også konsentrert arbeid over tid. Det handler om å ”bli kjent med” ens indre uro, og øve seg opp til å fokusere.

Når du studerer eller jobber med studier, sett kjøkkenuret (pomodoroen) på 25 minutter. Jobb med rettinga uten å sjekke mail eller Facebook, ta så 3-4 minutters pause når uret ringer. Cirillo kommer så innpå hvordan man håndterer ”interne distraktører”, for eksempel det at vi mens vi holder på med arbeidet, kommer på andre viktige ting vi skulle ha gjort.  
(Tips, IKEA har greie kjøkkenur som koster 15 kroner, i alle fall gjorde de det forrige uke! Se bilde!)

(Høsten 2012 kommer jeg med en egen bok om hvordan studere mer effektivt med digitale verktøy)

---

[1] Eg. tomat

[2] http://www.pomodorotechnique.com/resources/ThePomodoroTechnique_v1-3.pdf

---

[1] Dagens Næringsliv, 13. januar 2012

[2] http://www.udir.no/Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa/Laringsplakaten/