Hvilke oppgaver kan man få til muntlig?

Andre spør:
"Når det gjelder det ukjente emnet jeg skal trekke derimot, så er jeg usikker på hva jeg nå i innspurten bør fokusere mest på.


Er for eksempel myter, sagn og annen folkediktning fra VG1 viktig å bruke mye tid? Jeg har inntrykk av at det er det er VG3 pensum som i aller størst grad kommer som det ukjente emnet man skal si litt om.


Hadde satt stor pris på om du kan si noe om dette. Jeg vet jo at man i teorien kan komme opp i alt fra alle tre årene, men hva er vanlig praksis slik du som sensor ser det?"

Når det gjelder privatister, så har jeg ikke materiale eller oversikt slik at jeg kan slå fast hva som er vanlig blant sensorer. Det som er sikkert er at de skal forholde seg til læreplanens mål. Når jeg lager oppgaver, må jeg ta høyde for at privatistene har ulike bakgrunner, noen har gått på skole, noen har lest på egenhånd, og ressursene de har brukt er svært ulike. Signatur som gjerne brukes på påbygg, er ganske forskjellig fra f.eks. læreverket som heter Spenn. Noen har kanskje brukt mest nettbaserte ressurser som NDLA.

Når jeg lager oppgaver, og jeg skal lage ganske mange for privatister i mai, tar jeg utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen.

Kompetansemålene for Vg1 (Vg2 - yrkesfag) ligger her
Kompetansemål for Vg2 her
Kompetansemål for Vg3 her.

Så lager jeg oppgaver med emner som verken er for smale eller for omfattende. Oppgaven må være såpass omfattende at det er mulig å snakke om det i mer enn 30 sekunder, men ikke så utflytende at det er umulig å avgrense. I og med at eleven sitter med hjelpemidler i forberedelsestiden, ønsker jeg å lage oppgaver som ikke handler bare om å reprodusere, men som ideelt sett kombinerer det å ha faglig oversikt med forståelse og refleksjon. Mer tror jeg ikke at jeg kan si!

Hvis noe som leser bloggen, og som har vært gjennom muntlig eksamen i norsk, kan de jo gjerne dele hva de fikk i oppgaver?

God kildebruk?

Jeg har oppdatert en miniforesning om kildebruk. Den varer ca 20 minutter. Se gjerne også den jeg la ut i fjor.

Spørsmål om fordypningsemne

En spør:

Hei, Leif. Takk for en informativ blogg. Har allerede fått svar på det meste jeg lurer på gjennom den. Dog sitter jeg igjen med ett spørsmål: Hvor marginal/spesifikk kan en fordypningsoppgave i norsk vg3 være? Jeg har jeg tenkt på en oppgave som fokuserer på filmregissøren Francis Ford Coppolas problemer under innspillingen av filmklassikeren "Apocalypse Now", og de mentale lidelsene nevnte regissør utviklet under innspillingen. Er dette for marginalt? Og må man basere oppgaven sin på publiserte bøker, eller kan man basere seg på nyhetsartikler og f.eks. dokumentarer med intervjuer og liknende?

Det er for så vidt en privatisteksamen det dreier seg om. Slik jeg har forstått det skal oppgaven da kun framføres muntlig.

Hilsen Erik S

......

Her må jeg vise til hva jeg tidligere har skrevet om fordypningsemnet i utgangspunktet.  Poenget uansett med et fordypningsemnet er at du skal fordype deg i noe som kan knyttes til kompetansemålene og læreplanen i norsk.

Som det heter i læreplanen: Du skal kunne:

gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne.

Jeg ville ikke godkjent dette. Man kan godt ha om noe med film, men dette blir for perifert. Her blir det å reprodusere ulike kilder som beskriver en regissørs mentale problemer. Forslag: du kan godt holde deg til Apocalypse nå, men ta heller og se på adaptasjonen. Filmen bygger på en bok. Hvilken? Hvordan er filmen i forhold til boka?

Sjekk boka Norsk på 30 dager. Det er en håndbok for privatister som tar norsk på egenhånd, men vil også være nyttig for elever.

Du kan kjøpe boka her 

PC og privatister i norsk

Jeg hører fra en privatist som skal ta norsk i Sør-Trøndelag at vedkommende har fått beskjed om at det ikke er sikkert at de får bruke pc til eksamen. Jeg synes det er helt uakseptabelt. Som det heter, til eksamen i norsk er alle hjelpemidler tillatt (unntatt bruk av Internett og oversettelsesprogrammer).
Noen som har liknende erfaringer?

Les mer om eksamen i boka   Norsk på 30 dager. Det er en håndbok for privatister som tar norsk på egenhånd, men vil også være nyttig for elever.

Du kan kjøpe boka her (det er en ebok, papirutgaven kommer først i april. Eboka koster 99 kroner og papirutgaven vil koste 199.- kroner)

Utfordringen med å konsentrere seg

Å holde ut

Litt utpå sommeren er det gjerne ”skrytereportasjer” om elever som har gjort det eksepsjonelt godt i videregående skole. Det er påfallende at mange dem har klart å kombinere dette med imponerende gode idrettsprestasjoner. Nicolas Lemyre, seksjonsleder for coaching og psykologi på Norges idrettshøgskole, forklarer dette med at de lærer seg ”atferdsmønsteret” bak suksess. ”Man kan prestere hva som helst, bare man setter hodet sitt i det, lager en plan og forplikter seg til å gjennomføre planen”[1].

I Læringsplakaten[2] heter det at skolen og lærebedrifta skal:

·       stimulere lærelyst, evne til å halde ut og nyfikne blant elevane og lærlingane/lærekandidatane (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket)

Man kan diskutere hvilke ferdigheter som er viktige for oss og elevene våre i det 21. århundre.  Jeg tror evnen til å ”holde ut” slik det står i Læringsplakaten er kanskje den mest grunnleggende forutsetningen for læringsutbyttet.  Mange elever jeg snakker med er lei seg og frustrerte over sin egen tilkortkommenhet i forhold til arbeidsinnsats og resultater. De vil så gjerne, men klarer ikke å omsette den gode viljen til konkret handling. Å bruke Pomodoro-metoden, kan være et lite skritt i rett retning for noen.

Pomodoro-teknikken

Det kan være et poeng å  sette seg inn i Pomodoro-teknikken utviklet av italieneren Francesco Cirillo. Det gjelder selvsagt ikke bare elevene, det gjelder alle som skal utføre et arbeid. Vi har mange av de samme utfordringene, de samme fristelsene og de samme distraksjonene . De digitale distraksjonene har ikke gjort det å konsentrere seg lettere. 

En ”pomodoro” er et kjøkkenur på italiensk[1]. Teknikken til Cirillo foreligger i form av en liten bok som fritt kan lastes ned fra nettet[2].  Cirillo er opptatt av at en må ha en dagsplan og et overslag over hvor mye tid en ønsker eller må avsette til de ulike gjøremålene.  En setter så kjøkkenuret på 25 minutter, og intensjonen er at en så skal fokusere på arbeidet hva det enn måtte være i 25 minutter før en tar en pause.  For mange er 25 minutter svært lang tid hvis en er vant til å hoppe fra det ene til det andre ustanselig. En kan da starte med kortere perioder, men med  ambisjonen om å øke arbeidsintervallet til 25 minutter.  Cirillo kaller en 25-minutters økt for en ”pomodoro”.  Å lære seg matematikk eller et fremmedspråk krever mange hundre eller kanskje flere tusen konsentrerte pomodoroer, å skrive en stil eller øve på spanskleksa  heldigvis noe mindre. Læring krever at vi fokuserer og anstrenger oss over tid. Å skrive en masteroppgave eller en bok, krever også konsentrert arbeid over tid. Det handler om å ”bli kjent med” ens indre uro, og øve seg opp til å fokusere.

Når du studerer eller jobber med studier, sett kjøkkenuret (pomodoroen) på 25 minutter. Jobb med rettinga uten å sjekke mail eller Facebook, ta så 3-4 minutters pause når uret ringer. Cirillo kommer så innpå hvordan man håndterer ”interne distraktører”, for eksempel det at vi mens vi holder på med arbeidet, kommer på andre viktige ting vi skulle ha gjort.  
(Tips, IKEA har greie kjøkkenur som koster 15 kroner, i alle fall gjorde de det forrige uke! Se bilde!)

(Høsten 2012 kommer jeg med en egen bok om hvordan studere mer effektivt med digitale verktøy)

---

[1] Eg. tomat

[2] http://www.pomodorotechnique.com/resources/ThePomodoroTechnique_v1-3.pdf

---

[1] Dagens Næringsliv, 13. januar 2012

[2] http://www.udir.no/Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa/Laringsplakaten/

Hva er god bruk av presentasjonsverktøy?

Hva er egentlig god bruk av Powerpoint? Som elev vil du bruke dette i ulike sammenhenger, og dette meste jeg ser av bruk av Powerpoint, Keynote eller tilsvarende, viser at de fleste har et lite gjennomtenkt forhold til dette verktøyet. Her er noen tips:

1.  Ha lite tekst på lysbildene (selv om en bruker presentasjonsverktøy så er det den muntlige teksten som er det bærende elementet, teksttunge lysbilder fungerer dårlig. )

2.  Bruk emneord eller overskrifter  med 84 punkt skriftstørrelse

3.  Må man bruke kulepunkt? (Svaret er nei)

4.  Hvilke detaljer bør/må man ta med på lysbildet? Hvis man snakker  om Ibsen, er det nødvendig å ramse opp alle stykkene til Ibsen på lysbildet?

5.  Skriftstørrelsen på brødteksten bør være minimum 42 p. - helst større

6.  Det er faktisk mulig å ha lysbilder med bare ett ord

7.  Det er faktisk mulig å ha lysbilder uten tekst i det hele tatt!!

8.  Det kan være en ide å bruke helt tomme lysbilder innimellom. Det gjør at publikum ikke henger seg opp i det forrige lysbildet som du egentlig er ferdig med.

9.  Hvis mulig, bruk fjernkontroll. Det gjør at foredragsholderen ikke behøver å stå låst ved datamaskinen.

10.          Jobb med manus, tenk på hva du skal si. Det er det viktigste. Lysbildene er supplement.

11.           Vurder om du er tjent med å bruke malene som gjerne presentasjonsprogrammene «byr på».  En del maler er overforbrukte og virker stereotype (man får følelsen av å ha sett presentasjonen tidligere).

12.          Tenk på hvordan tekst og lysbilder skal utfylle, gjenta, forsterke det du sier. Bruk tid på å finne passende  illustrasjoner, ikke ta det første og det beste. Bilder kan forklare (logos), bilder kan utdype, bilder kan skape assosiasjoner, bilder kan røre oss dypt følelsesmessig (patos), bilder, fargebruk og layout peker tilbake og forteller noe om talerens estetiske sans (ethos) og evne til å velge «rette» virkemidler. 

13.          Clipart-bilder kan virke «billige». Bør jeg som presentatør bruke tid på å utvikle min egen grafiske design? Er jeg flink nok? Har jeg de nødvendige verktøyene? I forhold til clipart vil jeg si at billeddatabasen på Flickr.com er langt å foretrekke. 

14.          Bildene må ha god kvalitet.  En bør ikke bruke bilder i dårlig oppløsning.  Bruker jeg et bilde i dårlig oppløsning, bør jeg understreke hvorfor jeg likevel valgte å bruke det, og at det ikke var uttrykk for likegyldighet eller forakt for tilskueren.

15.          Vurder om du bør kommentere bildene du bruker. «På bildet ser vi.....». «Dette bilder viser hvordan.....».  (Husk det skal være et logisk samspill mellom tekst, tale og bilder)

16.          Mørk bakgrunn på lysbildet kan kun brukes kun hvis man har et lyssterk dataprosjektør og/eller et mørkt rom.  Men generelt er svart, knallrødt eller  andre mørke bakgrunnsfarger slitsomme for tilskueren i lengden, og bare noe man unntaksvis bør bruke. 

17.           Det bør være stor kontrast mellom skrift og bakgrunn, lysegrønn tekst oppå mørkegrønn tekst (eller omvendt) er ikke tilskuervennlig. (Man skal være vennlig innstilt til tilskuer/tilhører, og på en best mulig måte tilrettelegge for en god lytte- og seeropplevelse)

18.           Program som Powerpoint, byr på lyder. Man legge inn applaus, lyden av maskingeværskyting, eksplosjoner osv. Som hovedregel synes jeg dette blir slitsomt og/eller banalt.

19.           Bruk av animasjon? En kan f.eks. få punktene i en kulemerket liste til å komme inn ett og ett. Det er den enkleste og vanligste formen for animasjon. Finn ut hva ditt program kan gjøre hva animasjon angår. Diskuter med andre om animasjonen bare virker forstyrrende, eller om det har en funksjon. Animasjonen styrer tilskuerens oppmerksomhet.  I hvilken retning?

20.           Å legge tekst oppå bilder kan fungere, men det kan også føre til at teksten blir vanskelig å lese. Tekst som er vanskelig å lese (fordi den er for liten eller f.eks. fordi bakgrunnen forstyrrer), viser manglende presentasjonsteknikk.

21.           En god presentasjon er en presentasjon som tjener sitt formål, den skal bl.a. overbevise tilhørerne om at den som fremfører har innsikt, er troverdig, har «peiling». Den har altså med presentatørens «ethos». En nølende og stotrende opplesning av noe som minner om en lett omskrevet wikipedia-artikkel, styrker ikke talerens ethos.

22.           Skrivefeil på en presentasjon forteller om slurv og hastverk. En presentasjon skal ha  null - 0 skrivefeil.

23.           Bruk jevnlig litt tid på å sette deg inn i presentasjonsprogrammet ditt. På Youtube og på hjemmesidene til programmene vil du finne interaktive demonstrasjonssider der du kan få inspirasjon og ideer til god bruk av ditt presentasjonsprogram. Lær deg nye triks. Hele tida. Vær kreativ. Utvikle din stil.

---

^[1] Eng. «templates»

^[2] Jeg kommer mer inn på rettighetsproblematikken seinere i boka, en kan ikke ta hvilke som helst bilder på Flickr og bruke på hvilken som helst måte.

Husk påmelding på privatistweb.no

Du må ha visakortet klart. Påmeldingen er nemlig ikke gyldig uten at du samtidig betaler. Kodene for norsk
NOR1211, NOR1212  (sidemål) og NOR1213 (muntlig). De som arrangerer eksamen viser liten velvilje for dem som glemmer påmeldingsfristen som i mitt fylke er 1. februar.

Min erfaring er at svært mange klarer å melde seg på, men så gjør de av ulike grunner lite før det nærmer seg. Man har jo annet å styre med. Du trenger å lage en forpliktende og god arbeidsplan for deg selv - gjør det i dag!