fredag 29. desember 2017

Karaktersnittet ved norsk hoved- og sidemål (våren 2017)

Det kan jo være interessant å se hva snittet ligger på i forbindelse med eksamen. Etter eksamen ble det utarbeidet en eksamensrapport der sensorer reflekterer over oppgavesvarene, og kommer med konkrete råd til hvordan elever/privatister kan lykkes bedre. Jeg gjengir noen av rådene her hentet fra rapport som du kan forsøke å hente i sin helhet her.

Om kortsvaret sier de med utgangspunkt i sidemålseksamenen:


Tips til opplæringa og eksamensførebuingane

Elevar bør trene på å vurdere kva som er dei mest sentrale verkemidla i ein tekst og forklare presist kva funksjon dei har. Det krev både relevant fagspråk og god tekstforståing.
Når det gjeld kortsvaret generelt, bør elevane trene på å skrive kortfatta karakteristikkar av ulike tekstar og bruke relevant fagspråk. Elevane bør også trene på å disponere tekstane sine på ein fornuftig måte. Eit godt kortsvar er karakterisert av ei kort innleiing, eit presist svar på det oppgåva ber om og ei kort avslutning.
Med utgangspunkt i kortsvarsbesvarelsene på hovedmål sier de:



Tips til opplæringen og eksamensforberedelsene
Elevene bør trene jevnlig på å skrive kort og presist om ulike tekster og temaer og bruke relevant fagspråk. I opplæringen skal de utvikle lesestrategier, og de kan øve både skriftlig og muntlig på å gjengi innhold, sammenligne, tolke, reflektere over og vurdere tekster.
Elevene må også trene på å bruke kilder på en hensiktsmessig måte. For mange elever bruker stoff de finner i kildene på eksamensdagen uten å ta hensyn til teksten de skal lese. Elevene må trene på å forstå hva som er relevant kunnskap når de har hjelpemidler tilgjengelig.
Før eksamen bør de trene på å disponere kortsvaret på en fornuftig måte. Et godt kortsvar karakteriseres av en kort innledning, et presist svar på det oppgaven ber om og en kort avslutning.
 

Hvordan bli bedre på dikttolking? Legg merke til at en ofte får to dikt som en skal sammenlikne. Derfor er rådene:

En god forberedelse til eksamen er at elevene sammenligner dikt når de jobber med lyrikk. Slike sammenligninger kan like gjerne gjennomføres muntlig som skriftlig.
Elevene må bruke fagspråk når de jobber med lyrikk, og de må trene på å uttrykke selvstendige tanker om diktenes tema. Det er viktig at de begrunner sin egen leseopplevelse og sine egne tanker om teksten.

Men hva hvis du får en drøftingsoppgave?

Det er viktig å øve på å skrive selvstendig med utgangspunkt i synspunkter som elevene finner i et tekstvedlegg. Når elevene skal drøfte, skal de ikke bare reprodusere tanker fra tekstvedlegget. Det er krevende å veie synspunkter mot hverandre og se en sak fra flere sider, og elevene bør få anledning til å jobbe med gode modelltekster i opplæringen.

Det kan være svært nyttig for elevene å jobbe med saktekster med språkpolitiske tema i opplæringen. Det trenger ikke bare være skriftlige oppgaver, men kan like gjerne brukes i muntlige framstillinger.

I forbindelse med hovedmålsoppgaven som gikk på retorisk analyse, kommer sensorene med følgende råd.

Eksamenssvarene viser at elevene jobber godt med retorikken i opplæringen, og de fleste viser forståelse for bruken av appellformer og bruker fagspråket. De bør gjøres oppmerksom på at det også kan være relevant å peke på flere språklige virkemidler i tekstene.

I opplæringen bør de trene på å gjenkjenne og forklare bruken av appellformer i ulike tekster, på måter som viser selvstendighet og refleksjon. Selv om mange har jobbet mye med retorikk i opplæringen, kan de generelt sett trene på å forstå og formidle sammenhengen mellom formålet med en tekst og appellformene i teksten.  (min understreking).

Sammenlikning av tekster
Elevene kunne også velge å sammenlikne Noora i serien Skam og  Ibsens Nora. Med utgangspunkt i denne oppgavene kommer sensorene med følgende innspill:

Sammenligning av tekster er svært relevant for eksamen, og både kjente og ukjente tekster blir brukt. Det er viktig at elevene skal kunne oppleve at de har hatt nytte av opplæringen, men at de også kan oppdage nye sider ved tekstene når de blir sammenlignet med andre tekster. Det kan derfor være nyttig i opplæringen at man ikke bare jobber med tekster enkeltvis, men at elevene øver på å sammenligne tekster og se likheter og forskjeller. De må også få trening i å vurdere selvstendig og vise evne til refleksjon.

Selvstendig bruk av kilder er en forutsetning for å løse oppgaven godt. Oppgaven spør etter sentralt lærestoff, men det er viktig at det er tekstene og ikke læreboken som styrer hva elevene velger å skrive om. Elevene skal nærlese de vedlagte tekstene og vise hvorfor de er typiske for den perioden de er skrevet i. Det krever at de bruker eksempler fra tekstene når de skriver.

Når de sammenligner tekster fra ulike perioder, skal elevene vise tekstforståelse og selvstendig refleksjon. Samtidig skal de vise kunnskap om litteraturhistorie og bruke kilder på en relevant måte. Hver for seg er dette noe de fleste jobber med i klasserommet. Mange lærere gjennomgår litterære perioder kronologisk og systematisk og leser relevante tekster til hver periode, men jobber kanskje i mindre grad med å lese og sammenligne tekster fra ulike historiske perioder.
For sidemål ligger karakterene ikke uventet noe lavere.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar