Eksamenstips fra NDLA

NDLA eies av de fleste fylkeskommunene i landet, og de har gått sammen for å lage gratis digitale ressurser for deg som er elev eller privatist. Her er det mye bra, ikke minst når det gjelder eksamen. I utgangspunktet er jo dette nettbaserte ressurser, men hva gjør man når det er eksamen og en ikke får bruke nett? NDLA har gjort det mulig å laste ned en del av tekstene som pdf-er som du kan ha på harddisken. Men - det er ikke lurt å vente til kvelden før med eksamen med å laste dem ned. Gjør det nå, og bli kjent med innholdet i dem. Ellers vil du rote og vase på eksamenen, og kaste vekk verdifull tid.

 To nedlastingslenker du bør klikke på med tanke på norsken: a. http://ndla.no/nb/node/119497/download/pdf# og b. http://ndla.no/nb/node/118468/download/pdf#

Å lage gode avsnitt når vi skriver stil

Du skal kanskje skrive stil til eksamen om ca 3 uker,  og det er selvsagt mange ting å huske på. De fleste skriver som regel en form for artikkel. Skriver du kåseri eller novelle, gjelder det andre "regler". Når det gjelder eksamen til våren 2014, har Utdanningsdirektoratet lagt ut det de kaller for eksamensveiledninger, du finner eksamensveiledningen for norsk  her . I eksamensveiledningen står det forøvrig om "informative, argumenterende og resonnerende tekster", litt forenkla kan vi si at disse er artikler. I eksamensoppgavene blir da flg. begreper gjerne brukt:

Presenter …
Gjør greie for …
Forklar …
Analyser …
Tolk …
Sammenlikn …
Argumenter …
 Drøft …
Reflekter over …
Vurder …
Kommenter …
Bruk kunnskap om …
Skriv en kreativ tekst der du …
Skriv en resonnerende tekst der du … 

Gode tekster (vi tenker da ikke på essay, novell og i noen grad essay) har flg. kjennetegn i flg. vurderingsskjemaet til Utdanningsdirektoratet.

• er klart og presist formulert, med hensiktsmessig, nyansert ordforråd 
• har svært god sammenbinding mellom setninger og avsnitt, språket er variert 
• viser at eleven mestrer formverket 
• har gjennomgående korrekt ortografi og tegnsetting 
• markerer sitat og viser til kilder på en ryddig og nøyaktig måte 

Vi sier gjerne om avsnitt at de skal ha en hovedide, og at ideen skal "presenteres" i begynnelsen av avsnittet i form av det som ofte kalles for en temasetning. I begynnelsen av avsnittet forteller du med andre ord hva avsnittet kommer til å handle om. Det gjør teksten leservennlig, leseren forberedes på hva som kommer og hva som er viktig.  

Når skal man starte et nytt avsnitt? I forrige avsnitt skrev jeg om innledningen av et avsnitt og det med temasetninger. Vi kan si at det var hovedideen i avsnittet. Når jeg går over til å skrive om noe annet, vil det ofte være lurt å starte et nytt avsnitt. Noen er imidlertid altfor kjappe med å begynne på nye avsnitt. De gjør det uten at de har gjort seg ferdige. De hopper fra det ene til det andre på en overflatisk måte. Så husk, spør deg selv før du "tar hardt linjeskift" og starter et nytt avsnitt om du er ferdig. Noen har mange  avsnitt på 1-2 linjer. Det kan ikke bli bra!

Det neste jeg vil kommentere er flyt og sammenheng. (La du merke til at jeg presenterte hva avsnittet kommer til å handle om?) Ved å bruke ordet "det neste" signaliserer jeg at jeg har snakket om noe, men at jeg går over til å snakke om en ny ting.  Jeg forsøker å lage logiske og myke overganger, og da er det noen uttrykk som jeg gjerne tyr til: Jon Vestøl har en god oversikt:

1.Disponerende uttrykk: Uttrykk som ordner stoffet i punkter og binder det sammen uten å gjøre framstillingen for skjematisk: Eks.:for det første, på den andre siden, i tillegg, dessuten, videre, for øvrig, også, til slutt, for eksempel, som sammenfatning, som konklusjon, avslutningsvis.

2. Logiske markører: Ord og uttrykk som brukes til å uttrykke årsaksforhold. Eks.: for, så, derfor, altså, dermed, av den grunn, nemlig, fordi, på grunn av, siden, når.

3. Motsetningsmarkører: Ord og uttrykk som markerer motsetninger. Eks.: men, imidlertid, likevel, heller, snarere, derimot, på den andre siden, til tross for, selv om.

Flyt og sammenheng handler om å binde sammen setninger slik at de framstår som deler av en større helhet. Men når vi snakker om dette, handler det også om hvordan avsnitt henger sammen med hverandre. Jeg kan starte et nytt avsnitt med å referere til forrige avsnitt. "Vi har nå sett på hvordan....., men det er flere grunner til at......" Da viser jeg til det jeg alt har vært inne, repeterer det, før jeg så går videre i argumentasjonen eller forklaringen. Det handler som vi alt har vært inne på, med å være pedagogisk og leservennlig. En liten repetisjon eller sammenfatning, hjelper leseren å få ved seg dine punkt.
Hvorfor blir avsnitt for korte? Jeg skrev tidligere i teksten at noen har mange korte avsnitt. Det kan være at de har mange gode moment, men de bruker for lite tid på å argumentere, forklare eller komme med eksempler.   Jeg kan eksempelvis komme med en påstand som utgjør temaet eller kjernen i avsnittet. Det er denne påstanden som avsnittet handler om. Det kan være en påstand om at ungdom bruker for mye tid på sosiale medier. Så må jeg utdype og forklare dette. Hvis jeg har anledning, kan jeg grave fram statistikk og fakta som underbygger min påstand om at de faktisk sitter i timevis hver dag for å sjekke likes på Facebook og Instagram. Men jeg kan altså ikke bare hive ut den ene påstandene etter den andre.
Hvordan avslutter vi et avsnitt? Vi sier jo gjerne om artikler enten det er kort- eller langsvar, at de må avsluttes. Vi kan ikke stoppe midt i en argumentasjonsrekke. Det samme må vi si om et avsnitt. Vi kan ikke stoppe midt i noe. Vi kan noen ganger konkludere, noen ganger sammenfatte, og noen ganger markere at vi går over til noe innholdsmessig nytt. Det viktigste er likevel at en har gjort seg ferdig med temaet for avsnittet. Noen ganger kan det passe å bruke ord som i det hele tatt, kort sagt, alt i alt, altså, til slutt, som konklusjon, avslutningsvis, selv om en kanskje sparer noen av dem til siste del av oppgaven, selve avslutningen. (Legg merke til at siste setningen i forrige avsnitt brukte ordet altså.)

Da vil jeg til slutt si, lykke til med eksamensforberedelsene! Du vil finne mer om skriving i boka mi Norsk på 30 dager. Papirboka bestilles her, eboka bestiller du her.

(Omslaget er endra, boka er den samme, bare litt oppdatert)

Norsk på 30-dager - oppdatert papirutgave

Du kan nå bestille papirutgaven av Norsk på 30 dager. Portofritt ved forhåndsbetaling. Pris 220 kroner.
Bestill nå.

Eksempel på en oppgave du kan få som privatist i norsk muntlig

Oppgavene du får må selvsagt være knyttet til læreplanen. Det kan derfor være et godt poeng at du kjenner læringsmålene for norskfaget, og husk at du må se på målene for både Vg1, Vg2 og Vg3. Du finner læreplanen her.
Flere av målene går på språkhistorie, språkdebatt og språkpolitikk
Vg2:

• (du skal kunne) gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet

Vg3:

• (du skal kunne) gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag
• (du skal kunne....)  reflektere over forhold som kan påvirke utviklingen av talemål

Når vi snakker om språkets historie, må vi huske at det er både talemålets utvikling og hvordan skriftspråket har utviklet seg.

Men, for at sensor skal danne seg et inntrykk av dine ferdigheter, så vil han/hun gjerne at du gjør noe mer enn å ramse opp sentrale personer, årstall og reformer.  Legg merket ordet "språkdebatt", hva var de debatterte (altså var uenige om), hvordan kan du forklare uenigheten? Språkhistorie kan bli veldig reproduserende, og selv om kunnskaper om språkhistoriske  har sin plass, vil jeg minne om ett  læreplanmål til:

Vg3:

• (du skal kunne) drøfte norskfaglige og tverrfaglige emner ved hjelp av fagterminologi og helhetlig argumentasjon

Det kan altså være at du blir utfordret til å ikke bare si hva som skjedde, men at du skal reflekterende om grunnen til disse endringene. Det kan også være at du blir bedt om å si noe om hvordan du tror skriftspråket og talemålet vil utvikle seg i framtida, og det kan være at du blir bedt om å vurdere hvorvidt språkdebatten vi hadde på 1800-tallet fortsatt er aktuell i dag, om hva som kjenner språkpolitikken i dag.

Husk, du må skille mellom talemål og skriftspråk. Du må ha en god forståelse av hva språkpolitikk er.

• NDLA om "Fra norrønt til moderne norsk"
• NDLA om "Norsk talemål i dag"
• Store norske leksikon: Om norsk språkhistorie
• Quiz (Aftenposten) om språk og språkpolitikk i Norden
• Språkrådet om språkpolitikk

Mer om muntlig norsk og eksamensforberedelser? Se eboka mi. :-) Der skriver jeg om to og tredelte oppgaver til muntlig. Eksemplene ovenfor vil antakelig være bare én av flere (to eller tre) oppgaver du vil få. 

Snart opp i norsk muntlig? Hva må man huske? Hva tror du at du får spørsmål om?

Muntlig eksamen er med hjelpemidler, men noen privatister kommer uten bøker, uten pc og uten notater. Man har lov til å bruke alt, men det normale er at en ikke får bruke Internett, grunnen er at det åpner for kommunikasjon med andre.
Likevel må man huske noe. Det viktige er å ha en oversikt, og en grunnleggende forståelse og forventning om hva som en skal se etter når en får en oppgave. I boka mi skriver jeg mye om hvordan man skal jobbe seg fram til en slik grunnleggende forståelse. Det er ulike metoder for dette. Selv har jeg sans for en metode som går under navnet Consise learning som blant annet handler om å bruke tankekart.
Husk, har du oversikt, husker du lettere detaljer.
En liten ting, hva tror du at du vil/kan få som oppgave til norsk muntlig? (Jeg kommer til å kommentere det dere skriver, så kom med dine tanker) (Jeg skal forøvrig selv være sensor). Ser det er en del diskusjoner om norsk muntlig på diskusjon.no. Ikke alt som sies er like smart, men noen er flinke til å gi råd og tips.

Klar for salg om en uke.

• Din målsetting?
• Norsk og grunnleggende ferdigheter
• Fritak fra sidemål?
• Planlegging
• Hukommelsen, hvordan virker den?
• Nøkkelen til gode prestasjoner?
• Trenger du lærebok?
• Skriftlig eksamen (om kort- og langsvarsoppgaver, analyse- eller tolkingsoppgaver, drøftingsoppgaver, om essay, kåseri og novelleskriving
• Om artikkelskriving (struktur og innhold)
• Gjennomføring av skriftlig eksamen
• Hvordan lære seg nynorsk?
• Eksempler på eksamenssett som er gitt de siste 2 årene
• Får jeg bruke pc på eksamen?
• Fusk og kildebruk
• Om muntlig eksamen
• Om fordypningsemnet (med 15 forslag), hjelp til planlegging, oppbygging og gjennomføring
• Om å klage på karakteren
• Om digitale verktøy som gjør at du jobber smartere, raskere og husker bedre
• 30-dagers planen (med lenker til videoleksjoner)
• Forslag til leseliste
• Om diverse regler
• Om å lære norsk for dem som har bodd kort tid i Norge
• Boka er nå i trykkeriet, forventes i salg om ca en uke (5. mai)
• Pris 250 inkludert porto. (Foretrekker du ebok? Spar 100 kroner)
• Bestill her.

Eboka for deg som skal opp i norsk muntlig er her!

Boka er nå  klar for kjøp/nedlasting her . Introduksjonspris 49 kr (etter 5. mai vil boka koste 89 kroner). Boka bygger på eboka som kom ut i mars d.å., men er noe utvida når det gjelder muntlige framføringer m.m. . Du får eksempler på hvordan muntlig eksamen vil kunne foregå, hva som er typiske oppgaver som gis til muntlig, du får tips om fordypningsemnet (som privatister ikke er fritatt fra). Du får dessuten en plan for oppkjøring til eksamen med lenker til videoer der forfatteren går gjennom sentrale områder i norskfaget,